Vannverk og kommune fornyer vannledning. Ny ledning løftes på plass – i strekk på 100 meter i slengen. Se dronevideo.
Kjetil Stampe Auke fra Kjeldaas Entreprenør er dirigenten. Fire gravemaskiner på 25–30 tonn stiller seg langs den ferdigsveisede ledningen. Stropper trekkes under og hukes på.
Signal.
Så løfter de. I ett og samme tempo og høyde, en 96 meter lang PE-ledning opp fra bakken og bort til grøftekanten.
Det er ikke noe man ser hver dag på et norsk VA-anlegg. Men på Konnerud i Drammen er det hverdagen på et pågående prosjekt.
Her fornyer Glitrevannverket IKS og Drammen kommune en vannledning som har ligget i bakken siden 1963. Den gang var Konnerud en del av Skoger kommune.
Ledningen er av eternitt, et materiale bransjen for lengst har lagt bak seg. Den ledningen har nådd sin tekniske levetid, og dessuten er kapasiteten for liten for fremtidens behov.
Det nye anlegget består av to parallelle ledninger over en strekning på 3 200 meter mellom høydebassengene Gomperud og Stubberud: Glitrevannverkets nye overføringsledning i PE 355 mm, og Drammen kommunes nye forsyningsledning i PE 200 mm.
I deler av traseen legges det også spillvann. Rørene er levert av Hallingplast.
Konnerud er Drammens største bydel med rundt 11 000 innbyggere. Når det nye anlegget er på plass, kan de få vann fra to sider; både fra Mjøndalen i vest og via det eksisterende nettet i øst. Det gir en helt annen forsyningssikkerhet enn det den gamle eternittledningen kunne tilby.
Prosjektet er planlagt ferdig til sommeren 2027.
Se samløft av én slik ledning på videoen 👇. Artikkelen fortsetter under videoen.
Mens løftet går sin gang – fire gravemaskiner kjører ikke særlig fort når de bærer 100 meter vannledning i fellesskap – går vi litt tilbake i tiden. Til noe som skjedde noen dager før de fire maskinene stiller seg på rekke.
Før en ferdigsveiset streng kan løftes ned i grøfta, må sveisene inspiseres. Og på Glitrevannverkets ledning gjelder et krav som fortsatt er uvanlig i bransjen: Alle innvendige sveisevulster skal fjernes.
Les også: Legger vann og avløp i stedlige masser – sparer miljø, tid og penger
En sveisevulst er en ring av materiale som presses inn i røret når to rørender sveises sammen med speilsveis, akkurat som den utvendige vulsten. Den sitter fast, og er et problem, mener prosjektsjef Dag Runar Hansen i Glitrevannverket.
– Min erfaring er at det er mye lettere å få en plugg til å gjøre ledningen skikkelig ren når vulstene er fjernet på forhånd, sier Hansen.
Dag Runar Hansen tar en titt mens Henrik Sannes sveiser en skjøt. (Alle foto + video: Jørn Søderholm)
Dag Runar Hansen, prosjektsjef i Glitrevannverket. Her på anlegget på Konnerud.
Henrik Sannes i Nero Anlegg AS etter vellykket fjerning av innvendig vulst.
Erfaringen er ikke teoretisk. For rundt 30 år siden ledet Hansen et anleggsprosjekt som ble drevet gjennom vinteren. I påsken kom regnet og snøsmeltingen, grøfta fylte seg, og overvann trente seg inn i ledningen. Da anlegget skulle settes i drift, holdt de på med pluggspyling, kloring og deklorering i tre-fire måneder — uten å komme i mål.
– Hadde vi fjernet vulstene, ville pluggen ha rengjort ledningen slik at vi hadde fått gode vannanalyser. Det er jeg overbevist om, sier han.
Vulstene skaper blindsoner der en plugg ikke når inn. Over tid gror det til på begge sider av ringen, med slam og belegg som fester seg nettopp der rengjøringen ikke rekker. På kamerainspeksjon av eldre ledninger ser man det tydelig.
I tillegg gir fjerning av vulst redusert trykkfall og bedre hydraulisk kapasitet. Per anlegg er tallene små, men Hansen har regnet seg frem til at effekten på nasjonalt nivå kan summere seg til en milliard kroner.
Les også: Fjerning av innvendig vulst
Det som gjør Konnerud til et uvanlig prosjekt, er at de to parallelle ledningene behandles forskjellig. Glitrevannverket krever vulstfjerning på sin overføringsledning. Drammen kommune har ikke stilt samme krav på sin forsyningsledning.
Per Ole Hals, innleid byggeleder for begge byggherrer, følger begge ledningene tett.
— Jeg har hørt argumentene på begge sider. Dag Runar Hansen har gode argumenter. Nå er jeg så heldig at jeg får se på dette, sier Hals.
Det er med andre ord et levende feltforsøk som pågår i grøfta på Konnerud. Samme trasé, samme entreprenør, samme type rør, men ulikt krav til innvendig finish. Innvendig vulst fjernes i den ene og beholdes i den andre.
Ferdigsveisede ledninger gjøres klar til nedlegging.
Per Ole Hals er byggeleder for både Glitrevannverket og Drammen kommune.
Fire gravemaskiner bærer i godt samspill.
Den nye vannledningen skal sikre fremtidens vannforsyning til Konnerud.
Hansen er opptatt av at vulstfjerning ikke trenger å koste mye, hvis det er med i kontrakten fra starten.
– Sveiseren gjør jobben i ventetiden sin mens sveisen kjøler seg ned. Det tar ikke ekstra tid. Problemet oppstår når det ikke er med i kontrakten og prises som tillegg. Da blir det dyrt. Sånn er verden, sier han.
Les også: Gol utfordrer tradisjonen – bruker PP i avløp
Hans budskap til bransjen er enkelt: Legg det inn som standard kontraktskrav. Da faller kostnaden bort av seg selv.
Kjetil Stampe Auke og laget hans på Konnerud er allerede i gang. Strengene sveises, vulstene fjernes, og når fire maskiner løfter neste 96-metersstreng ut over grøftekanten, er PE-ledningen klar til å ligge der de neste 100 årene.
Glitrevannverket IKS fornyer vannforsyningen på Konnerud i samarbeid med Drammen kommune. Utførende entreprenør er Kjeldaas Entreprenør. Rørene er levert av Hallingplast.