Ali Al-Akabi lager musikk til film(!), og har nylig skrevet masteroppgave om feil på nye anlegg i vann og avløp. Her forteller han hva han ble mest overrasket over i arbeidet med masteren på NMBU. Se de viktigste funnene i masteren – og hva som skal til for å få ned omfanget av feil.
Hei
Jeg er Ali Al-Akabi. Jeg er 33 år gammel, og fersk sivilingeniør i vann- og miljøteknikk ved NMBU. Sommeren 2024 leverte jeg masteroppgave, om feil på nye vann- og avløpsanlegg i Norge.
Det var et interessant arbeid som ga innsikt som var både lærerikt og overraskende. Spesielt én ting ble jeg overrasket over å finne.
Kommer tilbake til det lenger ned.
Jeg er norsk statsborger, men for tiden bosatt i Sverige. Jeg ble født i Irak. I 1999 kom jeg som 7-8-åring til Norge sammen med mine foreldre. Etter videregående skole tok jeg en bachelor som byggingeniør ved Høyskolen i Østfold, som jeg fullførte i 2016.
Etter det jobbet jeg med prosjekt i USA en stund, og søkte i 2017 opptak på masterutdanning i VA.
Den gangen var det mange som søkte seg til VA i stedet for olje, og jeg nådde ikke opp i den harde konkurransen.
Men sivilingeniørutdanningen tronet fortsatt øverst på min handlingsplan. Via litt omveier fikk jeg i løpet av de neste årene tatt alle obligatoriske emner og gjort klart for den siste store byggesteinen i utdanningen: Masteroppgaven.
I løpet av denne tiden traff jeg også kvinnen som ble min kone. Sammen flyttet vi til Göteborg, der jeg har jobbet som vekter ved siden av studier og musikkskriving.
I 2023 søkte jeg igjen masterutdanningen ved NMBU, og da hadde jeg bare oppgaven igjen å lage. På grunn av noen års opphold i utdanningen ville jeg gjerne ha en mest mulig praktisk oppgave. Hos veileder Vegard Nilsen fikk jeg vite at det lå til rette for å lage en masteroppgave feil på nyanlegg.
Masteroppgaven skulle være et forprosjekt for Norsk Vann. Jeg så umiddelbart det som en spennende mulighet, og takket ja. Arbeidet begynte i november, og ble starten på åtte intense måneder.
Som utdannet ingeniør og normalt interessert i samfunnet, teknikk og infrastruktur visste at den norske infrastrukturen for vann og avløp er i variabel tilstand, om vi kan si det slik. Rørinspektør Per Sigve Henriksen har vært en viktig stemme som har satt søkelyset på problemet.
Men da jeg begynte arbeidet med oppgaven ante jeg virkelig ikke at det skulle være SÅ mye feil på nye anlegg, nå i 2023-2024 og i vår moderne tid. Jeg var forberedt på litt detektivarbeid for å finne feil og feilkilder, men det lå temmelig klart i dagen. I arbeidet med kartlegging har jeg vært i kontakt med fagfolk hos relevante aktører innen VA-bransjen.
Alle har gitt klart uttrykk for at de er klar over problemet, og jeg har fått mange gode og positive tilbakemeldinger på å arbeide med akkurat denne tematikken.
Så mye at det har gitt et klart bilde av at dette er mer enn bare min masteroppgave. Det er også et arbeid og en kartlegging folk sier er viktig for hele bransjen.
(figur 4) Ulilke typer feil på avløp og overvann
Her ser vi hyppigheten av ulike typer feil på nye avløps- og overvannsanlegg, vist etter hvordan respondenter fra henholdsvis ledningseier, entreprenør og sluttkontroll rapporterer det.
De har vurdert hyppigheten av de ulike feilene omtrent jevnt, med noen unntak. Svanker er feilen som oppstår mest hos entreprenører og sluttkontrollører, mens byggherrens vurdering viser et nært forhold mellom manglende rengjøring og svanker.
Alle aktørene mener sprekker og avskalling er feilen som oppstår minst.
(figur 5) Ulike typer feil på drikkevann
Figuren over viser hyppigheten av ulike typer feil på nye vannforsyningsanlegg, vist etter hvordan ledningseiere, entreprenører og sluttkontrollører rapporterer det.
Luft i ledning er feilen som oppstår oftest ifølge entreprenører og sluttkontrollører. Ledningseiere vurderer manglende rengjøring og dårlig utførte kummer som størst, med luft på tredjeplass. Alle er enige om de minst vanlige feilene (lavest hyppighet)
Feil på nye VA-anlegg er tema for et nytt prosjekt hos Norsk Vann. Prosjekt og entreprenør på bildet er ikke omtalt i masteroppgaven eller artikkelen. (Foto: Jørn Søderholm)
Les også: Avdekker feil på røranlegg for å øke vannkvaliteten
De fleste svarer at entrepriseform ikke har betydning for feil.
Nesten like mange svarer “vet ikke” på det.
Noen mener totalentrepriser etter NS8407 gir flere feil, mens utførelsesentrepriser etter NS8405 og NS8406 gir færre feil.
De fleste svarer at kontraktsprisen ikke har betydning for hyppighet av feil ved “normal” kontraktspris
Nesten like mange mener lavere kontraktspris fører til flere feil
Ikke fullt så mange mener høyere kontraktspris fører til færre feil
Prosjekter ferdig etter planlagt tid rapporterer flere feil som følge av tidspress
(figur9) Feil hos rådgivende ingeniør
Rådgivende ingeniører rapportere flere feil som følge av tidspress i prosjektering (over)
(figur 11) Entreprenører om prosjektering
Er prosjekteringsunderlaget tilstrekkelig for å unngå feil i utførelse? Det har entreprenører svart på i spørsmålet over.
(figur 19) Entreprenører om tidspress
Er tidspress hos entreprenør en årsak til feil? Det har entreprenører svart på i dette spørsmålet.
(figur 23) Alle aktører om årsaker til feil
Hva er de viktigste medvirkende og utløsende årsakene til feil på nye anlegg? Det har alle aktører svart på i spørsmålet over. Årsakene, i synkende rekkefølge:
1. Utførelsesfeil
2. Manglende og ufullstendig sluttkontroll
3. Ukjente anlegg i bakken som dukker opp i byggefasen
4. Prosjekteringsfeil
5. Mangel på plan- og grunnlagsdata
6. Produktfeil
(Figur 25) Slik oppdager entreprenør feil
I kartleggingen har henholdsvis entreprenører og ledningseiere blitt spurt om hvordan de oppdager feil. Svarene ser vi over og under her.
(Figur 26) Slik oppdager ledningseier feil
Les også: Fortviler over feil på nye VA-anlegg
Svarene fra ledningseiere kan gi oss flere utfordringer:
1. Oppdagelse av feil via kundeklager kan bety at flere steg under prosessen ikke har oppdaget feilen. Da har både entreprenørens kvalitetskontroll, sluttkontroll og byggherren selv mislykkes
2. Oppdagelse av feil ved byggherrens egen inspeksjon reiser spørsmål om hvorfor feilen ikke ble oppdaget tidligere
3. Oppdagelse av feil ved akutte hendelser er det alle vil unngå mest.
4. Feil som blir oppdaget ved ettårsbefaring eller garantiinspeksjon kan gi mulighet til retting av feilene ved bruk av garantiperioden. Men dersom de dukker opp så ofte i løpet av 5 år, burde ikke garantiperioden være lengre?
Noe av det viktigste jeg innså – og som var en sterk aha-opplevelse for min del – er at alt henger sammen. Vann- og avløpsnettet er en helhet og må ses som det. En feil som oppstår i begynnelsen av kjeden vil følge hele veien ut. En liten detalj som mangler i prosjektering vil påvirke utførelsen, “gjenoppstå” som en feil i det ferdige anlegget og bidra til å redusere både kvalitet, funksjonalitet og levetid på anlegget.
Det er viktig å være klar over at det er flere årsaker til feil, og at disse oppstår gjennom hele verdikjeden.
En rådgivende ingeniør som på grunn av ufullstendige grunnlagsdata ikke får laget et godt nok prosjekteringsunderlag er ett eksempel i starten av kjeden. Utilstrekkelig sluttkontroll på grunn av kommunikasjonssvikt hos utførende er et eksempel fra motsatt ende av kjeden. Eller det kan hende sluttkontrollen sviktet fordi anlegget ikke var godt nok tilrettelagt for sluttkontroll i prosjekteringen, for å illustrere helheten i feilkjeden.
Les også: Vil redusere rørfeil på nye VA-anlegg
Dette er som du ser et komplekst bilde. Her er det mye informasjon, mange nyanser og få svar som kan presenteres i enkle kulepunkter. Om vi skal koke destillere alle svarene i undersøkelsen for denne masteroppgaven ned i én konklusjon, så blir nok det en som neppe vil overraske deg: Kunnskap.
Kompetanse er det aller, aller viktigste. I alle ledd. En rådgivende ingeniør kan for eksempel godt være verdens flinkeste og mest erfarne. Dersom rørleggeren i grøfta mangler sentral kunnskap eller jobber under uforholdsmessig tidspress, så er det stor fare for dårlig kvalitet og redusert levetid på det ferdige anlegget. Og vice versa.
Kunnskapen er den viktigste ressursen gjennom hele verdikjeden.
Takk for at du har lest helt til hit, og takk for at jeg har fått mulighet til fortelle om mitt arbeid gjennom denne artikkelen.
Jeg vil også takke noen helt sentrale personer som har vært avgjørende for å komme i mål.
Først Vegard Nilsen for en utmerket veiledning med oppgaven. Jeg vil også gi en spesiell takk til mine eksterne veiledere Kjetil Flugund fra Norsk Vann og Tom Baade-Mathiesen fra OsloMet. I tillegg vil jeg takke Ulf Rydningen ved NMBU og Sjur Tveite og Ove Aker fra Vannsenteret som har bidratt med stor hjelp i arbeidet med oppgaven.
Jeg vil også takke alle som har deltatt i spørreundersøkelsen som ble opprettet for denne masteroppgaven.
Sist men ikke minst vil jeg legge til en spesiell takk til min gravide kone som har støttet meg gjennom det hele og tatt vare på vår ett år gamle datter. Hun har tolerert meg gjennom denne frustrerende perioden. Det har vært en stor inspirasjon og motivasjon for meg for utføring av dette arbeidet.