PE-sveising med High Force-metoden (SHP) går fortere, og gir flere meter ledning pr arbeidstime – uten å gå på kompromiss med kvalitet. Her skriver Elg Ragnar Thunes i Bluegreen hva metoden innebærer, hvorfor den bør vurderes og brukes mer i Norge – og hvorfor den ikke bør frarådes. Se også hva man kan få til med automatiske sveisemaskiner.
High Force-metoden er en ISO-godkjent metode for PE-sveising. Den er raskere, skaper bedre framdrift på anlegg og er mer konstadseffektiv for ledningseier. Også på vannledninger med høyt trykk som skal ligge i bakken i over 100 år.
Det er en velprøvd og godt dokumentert metode som brukes mye i andre deler av verden. Vi mener det er...
I denne artikkelen skal jeg si litt mer om begge deler. (Artikkelen fortsetter under videoen)
(Video foto og redigering: Jørn Søderholm)
Vi i Bluegreen er en spesialist som opptrer i rollene som rådgiver, prosjekterende og utførende innen plastsveising. Vi prosjekter og sveiser "alt" i plast, og er et kompetansemiljø med ledende internasjonal ekspertise på termoplast. PE-sveising innen VA og akvakultur er to viktige deler av det vi gjør.
Vinteren og våren 2023 er i vi full gang med bygging av en 22 000 kubikkmeter stor flytende tank som skal bli en lukket merd i fiskeoppdrett til havs. Et svært spennende prosjekt og en morsom utfordring for vår kompetanse og våre løsninger.
Tanken skal etter planen fraktes til nordvestlandet og settes i sjøen i månedsskiftet mars-april. (Alle foto: Jørn Søderholm)
Denne type nyskapende prosjekt gjør at både vi som plastspesialist, plast som materiale samt både plast- og akvakulturbransjene tar betydelige skritt framover. Vi må utvikle og etablere nye sveisemetoder og -prosedyrer for dette, da det er "custom" bygging som ikke er gjort tidligere.
Vi lager også vanntette og gjenvinnbare PE vannkummer, godkjent etter VA Miljøblad 112 og bygget på vårt verksted i Skien.
Mye av det vi gjør utføres med sveising etter High Force-metoden. Vi utfører også svært mye sveising av PE-ledninger etter vanlig norsk standard.
Maskinimportør er vi også, som distributør for sveisemaskiner fra amerikanske McElroy. Det familieeide selskapet har hovedkvarter og produksjon i Tulsa, Oklahoma. McElroy har siden 50-tallet drevet utviklingen innen sveisemaskiner. Teknologiske innovasjoner på sveisemaskiner spiller en viktig rolle i det nevnte større bildet. McElroy omsetter på verdensbasis ca én milliard norske kroner kun på produksjon og salg av sveisemaskiner og -utstyr for termoplast.
Denne vinteren tar vi i bruk landets første eksemplar av en ny McElroy Trackstar 900i, en selvkjørende beltegående sveisemaskin med datastyring og logging av sveising.
Bildene over og under er fra opplæringen på den nye sveisemaskinen i januar 2023.
Noen vil se McElroy sveisemaskiner og High Force-metoden som ett og det samme. Det er ikke riktig.
McElroy sveisemaskiner kan sveise etter alle relevante metoder og standarder. Uansett om det er High Force, INSTA-2072, tysk DVS-sveising eller hvilken som helst annen standard. Sveising etter hvilken som helst standard og metode kan gjøres med akkurat den samme maskinen, bare med ulike innstillinger.
I et tidligere innlegg her på Rørbloggen har Henrik Carlsson rettet kritikk mot sveisemetoden SHP. Det vil si PE-sveising etter det som kalles både "High Pressure" og "High Force". Vi bruker sistnevnte betegnelse.
Forskjellen på SHP og her til lands mer kjente SLP "Low Pressure" metoder er at "High Force" metoden baserer seg på at sveisemaskinen presser rørendene sammen med høyere trykk i sveise- og kjølefasen. Dette høyere trykket gir kortere kjøletid pr. skjøt og dermed flere produserte meter ledning pr dag.
Det er i all enkelhet den viktigste grunnen til at metoden bør vurderes og brukes mer. Kortere tid per skjøt, flere skjøter og flere meter ledning pr dag.
PE-ledning under bygging ved Drammen (over). På bildet under Elg Ragnar Thunes (t.v.) og sveiser Tim Robinson i Bluegreen.
Arbeidstid er en av de mest kostbare innsatsfaktorene i anleggs- og VA-bransjen. Metoder og utstyr som kan å få flere meter ledning ut av hver arbeidstime vil kort og godt gi flere meter ledning innenfor et gitt budsjett.
Hver eneste dag ser vi konkrete eksempler på at raskere sveising er raskere og mer produktivt, og gjør at vi får mer produksjon ut av hver arbeidstime.
Les også Henrik Carlssons innlegg: Dette er viktig å vite om sveisemetoden SHP
Tid og penger er mye, men ikke alt. Alle som sveiser PE profesjonelt vet at kvalitet er viktigere enn fart, ti av ti ganger. Det hjelper ikke at vi har sveist ferdig et par kilometer vannledning en dag kjappere enn planlagt, hvis en dårlig sveiseskjøt gjør ledningen ubrukelig etter at den er gravd ned eller senket i fjorden. PE-ledninger har en svært lang levetid på materialet, inkludert riktig utførte sveiser.
Kvalitet trumfer fart – alltid. Men den kvaliteten styres også av andre ting enn om sveisemaskinen trykker rørendene sammen med høyt eller lavt trykk.
To spesielt viktige faktorer:
Omstillingstiden - tiden fra varmeplata fjernes til rørendene trykkes sammen. Den bør være så kort som praktisk mulig. Hvert sekund omstillingstid reduserer kvaliteten på den ferdige sveisen og øker risikoen for at sveiseflaten blir forurenset.
Konsistens - at alle sveiser i en ledning er mest mulig lik prosedyresveisen. Det vil si at første og siste sveis i ledningen – og alle derimellom – skal være helt like.
Omstillingstid og konsistent kvalitet på alle sveiser har ingenting med høyt eller lavt trykk å gjøre. Her vet vi at godt opplært personell, moderne sveisemaskiner, gode prosedyrer og godt organiserte sveisestasjoner er avgjørende.
Uansett hvilken sveisestandard som velges må sveisearbeidene utføres på en kontrollert og faglig riktig måte.
Hos oss i Bluegreen vet vi at sveisemaskiner med høy grad av automatisering gjør det lettere å både få ned omstillingstiden og opprettholde en maksimal repeterbarhet på sveisene i en ledning.
Under opplæringen på den nye Trackstar-maskinen i januar kunne vi holde omstillingstiden nede i 6-7 sekunder allerede fra første sveis av Ø900 SDR 21, for å nevne ett eksempel.
F.v. Malcolm Profit i McElroy, Elg Ragnar Thunes i Bluegreen og Alex Palaiologos i McElroy. Her på Bluegreens verksted i Stathelle i forbindelse med opplæring på den nye helautomatiske sveisemaskinen McElroy Trackstar 900i.
Så har vi det andre: Ingen gode grunner til å fraråde bruk av High Force-metoden.
Henrik Carlsson argumenterer med at SHP-metoden er for dårlig dokumentert i langtidsegenskaper. Den nordiske plastrørgruppen er også skeptiske til metoden, og medlemmene i gruppen fraråder at metoden brukes på sveising av deres rør i trykkbærende vannledninger i permanente installasjoner.
Det er viktig å understreke at jeg ikke ønsker å kritisere andres meninger, kun korrigere det vi anser som faktafeil og uriktig fremstilling.
Carlssons skriver i artikkelen om SHP-metoden at den i USA og Canada har blitt brukt til å "...sveise deponigassledninger, gruveledninger og lignende (...)til å flytte borkaks i 10 år".
Altså ledninger med underforstått lave krav til bestandighet og levetid. Det er ikke riktig, og jeg mener det er en alvorlig undervurdering av hva PE brukes til i USA.
USA har lengre erfaring enn de fleste land med bruk av PE i rørledninger. Så godt som alt av vannledninger – inkludert trykkbærende drikkevannsledninger – og over 90 prosent av trykkbærende gassledninger bygges med PE. PE brukes også i atomkraftverk (!), i tillegg til at det brukes i nevnte gruvedrift.
Det aller meste av PE i USA er sveiset med High Force-metoden, gjennom mer enn 50 år. Metoden blir også brukt i økende omfang i andre deler av verden. Deriblant i resten av Amerika og i Australia . Også Sør-Afrika, har relativt nylig akseptert og tatt metoden i bruk.
Det er godt dokumentert at High Force-sveiseskjøter består trykkprøving og strekktester akkurat like godt som lavtrykksskjøter.
Det har gjennom årene blitt utført tester i USA, i regi av både Plastic Pipe Institute i Dallas, Texas, og Nuclear Energy Institute i Washington DC. Hydrostatiske tester og brukserfaringer over flere tiår gir ingen som helst indikasjoner på High Force-sveiseskjøter holder lavere kvalitet eller har kortere levetid enn sveiser utført med lavere trykk i kjøletiden.
Vi erkjenner at dokumentasjon fra andre land ikke nødvendigvis blir akseptert som fullgod dokumentasjon på på egenskaper plastrørbransjen og ledningseiere i VA-bransjen i Skandinavia krever. Vi er også interessert i å få etablert dokumentasjon på metoden kan bygge opp under metodens troverdighet, og fjerne noe av den uvitenhet og frykt vi registrerer i plastrørbransjen.
Det er viktig å huske at standarder og krav til PE-sveising for bruk i krevende VA-installasjoner er et område i stadig endring og utvikling. At vår hjemlige INSTA-2072-standard erstattet INF-standarden i fjor er nettopp et utslag av det, med endrede sveiseprosedyrer og lengre sveisetider.
Vi har ikke kommet til enden av utviklingen, kun et stykke på veien. Det er en vei som fører oss stadig videre mot bedre sveising og mot PE som et bedre og mer konkurransedyktig rørmateriale.
High Force-metoden har sin naturlige plass på den veien, som et viktig alternativ til INSTA 2072 og andre standarder.
Seriøse aktører i alle ledd i bransjen har en felles forpliktelse til å bidra til utvikling og innovasjon, til nytte for de som er våre egentlige kunder: Ledningseierne – og deretter du og jeg, som betaler vannavgift i våre kommuner.
Landet står overfor et voldsomt behov for oppgradering av VA infrastruktur, og vi kommer til å mangle kunnskap og kapasitet i alle ledd. Derfor må vi snu alle steiner og titte bak alle dører, på leting etter muligheter til å bygge flere meter ny ledning for pengene, med fullgod kvalitet og til en lavest mulig kostnad.
Vi kan og skal gjøre PE til et enda bedre og mer konkurransedyktig rørmateriale, og vi må sørge for mer ledning for pengene.
Vi som spesialistmiljø har felles interesser med rørprodusenter, sveiseentreprenører og andre aktører i å få utviklet skandinavisk dokumentasjon også på de raskere sveisemetodene.
Vi må ta en aktiv rolle i dette selv, og vi ser fram til en nær og god dialog med andre aktører i bransjen om teknologi og metoder som bringe utviklingen videre.