---
title: Digitale blindsoner i vannforsyningen
description: Pumper, ventiler og høydebassenger overvåkes og styres digitalt. Gir både kontroll og sårbarhet. Mange kommuner mangler full oversikt. Tre sårbare punkter.
image: https://blogg.hallingplast.no/hubfs/rorbloggen-digitalt-odd-petter-habbestad-1000-29.jpg
---

- Ressursside:
- [PE-rør - det fleksible og sterke valget](https://respons.hallingplast.no/polyetylen-pe-ror-det-fleksible-og-sterke-valget?hsLang=no)
- [Norge er som skapt for sjøledninger](https://respons.hallingplast.no/norge-er-som-skapt-for-sjoledninger?hsLang=no)

Ressurside ▼

X

- [PE-rør - det fleksible og sterke valget](https://respons.hallingplast.no/polyetylen-pe-ror-det-fleksible-og-sterke-valget?hsLang=no)
- [Norge er som skapt for sjøledninger](https://respons.hallingplast.no/norge-er-som-skapt-for-sjoledninger?hsLang=no)

[![Rørbloggen](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/Templatefiles/R%C3%B8rbloggen%20logo.png?width=283&name=R%C3%B8rbloggen%20logo.png "Rørbloggen")](https://blogg.hallingplast.no)

Søk

# [Digitale blindsoner i vannforsyningen](https://blogg.hallingplast.no/digitale-blindsoner-i-vannforsyningen)

Av [Jørn Søderholm](https://blogg.hallingplast.no/author/jørn-søderholm) 19. november 2026

- [Tweet](https://twitter.com/share)

![rorbloggen-digitalt-odd-petter-habbestad-1000-29](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/rorbloggen-digitalt-odd-petter-habbestad-1000-29.jpg?width=1000&height=563&name=rorbloggen-digitalt-odd-petter-habbestad-1000-29.jpg)

Digitale blindsoner i vannforsyningen

**Pumper, ventiler og høydebassenger overvåkes og styres digitalt. Det gir kontroll med vannforsyningen, men skaper også sårbarheter. Mange kommuner mangler full oversikt over styringssystemene og hvem som har tilgang til dem. Sikkerhetseksperter peker særlig på tre sårbare punkter.**

Trygg vannforsyning er en sammenhengende kjede fra kilde via vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett til mottaker.

Både den fysiske infrastrukturen med ledninger og ventiler og den digitale infrastrukturen med PLS-er, SCADA og alt annet må være sikret mot både utlekk og inntrengning.

Et modem med SIM-kort i et skap på en pumpestasjon. Mer trengs ikke for å gi en leverandør tilgang til kommunens styringssystemer. Og en bakdør for noen som vil skape skade og kaos.

I utgangspunktet er det en praktisk løsning for service og feilsøking, uten at noen trenger å reise ut til anlegget. Men vet kommunen at modemet står der? Hvem har tilgang, og hvordan er den sikret?

[![New Call-to-action](https://no-cache.hubspot.com/cta/default/468752/629ceb0e-310e-4f4b-8125-5147cfbc805b.png)](https://cta-redirect.hubspot.com/cta/redirect/468752/629ceb0e-310e-4f4b-8125-5147cfbc805b)

Hvem andre kan slippe inn gjennom det modemet? Og hvilke andre steder i nettet står et modem eller en PLS med dårlig sikret tilgang?

– Det er fullt mulig å sette ut driften av et system, men ansvaret for sikkerheten kan man ikke sette bort.

Det sier Gunnar A. Johansen, leder for Helse- og kommuneCERT i Norsk helsenett.

Han forteller at det finnes flere hundre styringssystemer i Norge som er eksponert mot internett. Mange av dem i kommunesektoren, med eiere som mangler oversikt over hvordan systemene er koblet opp. Blant annet fordi leverandører har etablert egne løsninger for fjernadministrasjon.

Høres det kjent ut? I så fall kan du velge om du vil lese videre eller hive deg rundt på feilsøking.

![rorbloggen-digitalt-gunnar-johansen-6758](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/rorbloggen-digitalt-gunnar-johansen-6758.jpg?width=2000&height=1333&name=rorbloggen-digitalt-gunnar-johansen-6758.jpg)

*Gunnar A. Johansen, kommuneCERT. (Foto: Norsk Helsenett)* 

Ifølge Johansen er det særlig tre forhold vannverkseierne bør være oppmerksomme på:

## Tre sårbare punkter i den digitale vannforsyningen

- Manglende oversikt: Kommunene har ikke nødvendigvis full kontroll over hvilke styringssystemer som er koblet til nettet, eller hvordan de kan nås utenfra.
- Usikre leverandørtilganger: Eksterne leverandører kan ha egne løsninger for fjernstyring og service, med svake passord, manglende flerfaktorautentisering eller utilstrekkelig tilgangskontroll.
- Uklare ansvarsforhold: VA-avdelingen, IT-miljøet og leverandørene har ulike roller. Når ansvaret ikke er tydelig fordelt, kan viktige sikkerhetsoppgaver bli liggende mellom dem.

For vannbransjen er dette en utfordring som strekker seg langt utover vannbehandlingsanleggene. Pumpestasjoner, trykkøkningsanlegg, høydebassenger, ventiler og målepunkter inngår i den digitale infrastrukturen som overvåker og styrer vanntransporten gjennom ledningsnettet.

Rørene kan være i utmerket stand, men svikt i styringssystemene kan likevel få konsekvenser for leveringssikkerheten.

## Flere hundre åpne systemer

Helse- og kommuneCERT er det nasjonale cybersikkerhetssenteret for helse- og kommunesektoren. Miljøet arbeider med å forebygge, oppdage og håndtere digitale angrep, også mot vannforsyningen.

Johansen forteller at mange av sårbarhetene er velkjente. Svake passord, manglende flerfaktorautentisering, utdatert programvare og utilstrekkelig sikkerhetskopiering går igjen. Særlig utsatt er systemer som kan nås utenfra.

Angrep starter ofte med automatiserte søk etter sårbare systemer på internett. Dermed trenger ikke angriperen å kjenne til et bestemt vannverk på forhånd.

En utfordring er at styringssystemene, ofte omtalt som OT (operasjonell teknologi), ikke nødvendigvis inngår i kommunens ordinære IT-forvaltning. VA-avdelingen har ansvar for driften, mens IT-avdelingen håndterer sikkerheten i kommunens administrative systemer.

Mellom disse kan det oppstå hull i både oversikt og ansvarsfordeling.

– Du trenger ikke være IT-sikkerhetsekspert for å stille de riktige spørsmålene. Men du må sørge for at noen kan gi deg svarene, sier Johansen.

Han understreker at dette også gjelder små vannverk. Selv om digitalsikkerhetsloven har en nedre grense for hvilke vannforsyningssystemer som omfattes, gjør ikke angriperne forskjell på store og små anlegg.

– Trusselaktørene forholder seg ikke til hvor mange kubikkmeter vann et anlegg produserer.

---

## Fem viktige spørsmål om digital sikkerhet i vannforsyningen

**1. Har vi oversikt over alt utstyret?**Også PLS-er, modem, sensorer og andre enheter installert av eksterne leverandører?

**2. Hvem har tilgang utenfra?**Er alle tilganger kjente, sikret og mulige å stenge når de ikke trengs?

**3. Er styringssystemene tilstrekkelig beskyttet?**Har vi sterke passord, flerfaktorautentisering og nødvendig skille mellom IT- og OT-nettverk?

**4. Kan vi oppdage og håndtere en hendelse?**Har vi logging, fungerende sikkerhetskopier og rutiner for gjenoppretting?

**5. Hvem har ansvaret?**Er oppgavene tydelig fordelt mellom VA-drift, IT, leverandører og ledelse?

*Kilde: Helse- og kommuneCERT.*

**Les mer:**

- [OT-sjekk fra Helse- og KommuneCERT](https://www.nhn.no/tjenester/helsecert/nasjonalt-beskyttelsesprogram-nbp/anbefalte-sikkerhetstiltak/ot-sjekk)
- [Sikring av OT-systemer eksponert på internett](https://www.nhn.no/tjenester/helsecert/publikasjoner/ot-systemer-eksponert-pa-internett)
- [Mattilsynets veiledning om digitalsikkerhetsloven](https://mattilsynet.no/drikkevannsforsyning/krav-til-vannverk-i-digitalsikkerhetsloven)
- [Regjeringens oppfordring om stresstesting, 10. november 2026](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-styrke-digital-sikkerhet-i-kommunene/id3192183/)

---

## Leverandøren har sin egen vei inn

Jon Røstum, seniorforretningsutvikler i SINTEF Vann og miljø, mener leverandørkjeden fortjener langt større oppmerksomhet i kommunenes sikkerhetsarbeid.

Et vannverk kan ha flere leverandører av automasjon, sensorer, måleutstyr og andre digitale løsninger. Disse er ofte avhengige av fjernaksess for å utføre arbeidet sitt. I noen tilfeller strekker tilgangen seg videre til underleverandører og lokale servicepartnere.

![rorbloggen-digitalt-jon-rostum-4672](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/rorbloggen-digitalt-jon-rostum-4672.jpg?width=2000&height=1186&name=rorbloggen-digitalt-jon-rostum-4672.jpg)

*Jon Røstum. Her ved Mjøsa, i forbindelse med Norsk Vanns jubileumskonferanse høsten 2026. (Foto: Jørn Søderholm)* 

– Den digitale versjonen av pizzabudet som slipper inn i bygningen er leverandøren, sier Røstum.

Poenget er at en angriper ikke nødvendigvis trenger å komme seg gjennom kommunens egne sikkerhetssystemer. Veien inn kan gå gjennom en ekstern aktør som allerede har tilgang.

Røstum mener derfor at kommunene må kontrollere sikkerheten i hele leverandørkjeden, og ikke bare i systemene de selv forvalter.

Det handler blant annet om hvem som kan koble seg til, hvilke rettigheter de har, hvor lenge tilgangene er åpne, og hva som skjer dersom en leverandør blir utsatt for et angrep.

– Vannverkene må bruke KommuneCert! Det er en gratis tjeneste. Hvis man synes at VA-gebyret er dyrt kan man i alle fall ikke klage om man ikke har benyttet seg av det som er gratis, sier han.

Helse- og kommuneCERT anbefaler at virksomhetene selv kontrollerer løsningene for fjernaksess. Sikker tilkobling gjennom VPN, flerfaktorautentisering og begrensning av hvilke systemer leverandøren får tilgang til, er blant tiltakene.

Det er heller ikke gitt at en leverandørs foretrukne løsning for fjernstyring oppfyller kommunens sikkerhetskrav.

## Bømlo rydder i skapene

På Bømlo står drifts- og prosjektleder Odd Petter Habbestad i Bømlo Vatn og avløp midt i arbeidet med å kartlegge den digitale risikoen i vannforsyningen. Etter tilsyn fra Mattilsynet holder han på med en ny ROS-analyse for hele vannforsyningen.

![rorbloggen-digitalt-odd-petter-habbestad-5604](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/rorbloggen-digitalt-odd-petter-habbestad-5604.jpg?width=2000&height=1251&name=rorbloggen-digitalt-odd-petter-habbestad-5604.jpg)

*Odd Petter Habbestad. (Foto: Jørn Søderholm)* 

– Den digitale delen er faktisk det vanskeligste. Der føler jeg ikke at jeg er på trygg is, erkjenner han.

I vinter meldte Bømlo seg inn i Helse- og KommuneCERT. Kommunen leier inn ekstern IT-drift, og varslene fra KommuneCERT går rett til IT-leverandøren. En oversikt i grønt, gult og rødt viser hvor det er svakheter.

– I starten var det en del gult og rødt. Gammelt utstyr som ikke var i bruk lenger, men som ingen hadde fjernet. Det er viktig å identifisere slikt, og finne ut hvorfor det ligger der, sier han.

Les også: [Digitale øyne på vannet - SCADA i praksis hos Bømlo og Halden  (artikkel med video)](https://blogg.hallingplast.no/digital-va-drift-scada-praksis?hsLang=no)

Kommunen har nå trukket et tydelig skille mellom dem som drifter IT og dem som drifter styringssystemene (OT). Habbestad trekker fram et typisk eksempel fra tidligere: En ruter i et skap ute på et anlegg, som aldri ble oppdatert.

– Var det SCADA-leverandøren eller IT-leverandøren som hadde ansvaret? Alt slikt ligger åpent hvis ikke det blir fulgt opp.

Det største grepet er at fjernstyringsverktøyet TeamViewer fases ut. Det har vært brukt til å koble seg opp mot styringssystemet, også fra telefoner. Nå skal all tilgang gå via VPN, og bare fra PC-er som IT har godkjent.

– Det blir litt mer tungvint. Jeg har selv hjulpet til fra utlandet og fra båten via telefonen. Det kan jeg ikke lenger. Men nå våger vi rett og slett ikke bruke det, sier Habbestad.

## Felles løft i Værnesregionen

I Trøndelag har seks kommuner valgt å samarbeide. Stjørdal, Malvik, Frosta, Meråker, Selbu og Tydal har felles IT gjennom Værnesregionen IT. Stjørdal og Malvik har i tillegg en egen ressurs på sikkerhet i styringssystemene.

![rorbloggen-digitalt-vaernesregionen-](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/rorbloggen-digitalt-vaernesregionen-.jpg?width=2000&height=1258&name=rorbloggen-digitalt-vaernesregionen-.jpg)

*IT-leder Elin Wikmark Darell og spesialkonsulent Holm Andreas Ellingsen fortalte om modellen på VA-dagene i Midt-Norge i oktober. (Foto: Håvar Brøndbo)* 

Holm Andreas Ellingsen har denne rollen, der han samarbeider tett med kontaktpersoner i VA-driften.

– De har fag og drift, jeg har det tekniske og truslene, sier han.

Leverandørene får tilgang gjennom VPN og egne tilgangsservere, såkalte jumpservere. Leverandøren bestemmer ikke selv når det er behov for å koble seg til. Forespørselen må komme fra driften. Blir en leverandør kompromittert, skal tilgangen kunne stenges på kort varsel.

Ellingsen opplever at driftsfolkene er positive. Utfordringen er å få nok oppmerksomhet og ressurser fra ledelsen.

![rorbloggen-digitalt-vaernesregionen-holm-](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/rorbloggen-digitalt-vaernesregionen-holm-.jpg?width=2000&height=1499&name=rorbloggen-digitalt-vaernesregionen-holm-.jpg)

– Sikkerhet er ikke «IT sin jobb». Det er et organisatorisk ansvar, sier Holm Andreas Ellingsen. 

For mindre kommuner kan samarbeid om IT- og OT-kompetanse være en måte å løse oppgaver de vanskelig klarer alene.

## Vannverkene henger etter på testing

I midten av november samlet regjeringen ordførere og kommunale ledere fra hele landet til et møte om digital sikkerhet. Budskapet var at alle kommuner *skal* stressteste systemene sine og gjennomføre tiltak for å lukke sårbarheter.

Legg spesielt merke til ordet *skal…*

Helse- og KommuneCERT har allerede bistått med slike tester i rundt 100 kommuner. Men ifølge Gunnar A. Johansen har oppmerksomheten hittil i hovedsak vært rettet mot vanlige IT-systemer.

Det er altså en slik test Bømlo Vatn og Avløp nå venter på å få gjennomført. 

Les også: [Kartlegging av sjøbunnen gir trygghet for ledningsetablering](https://blogg.hallingplast.no/kartlegging-av-sjoebunnen-gir-trygghet-for-ledningsetablering?hsLang=no)

Også vannverk har blitt testet, men ikke i større omfang enn at Johansen omtaler det som en " en håndfull".

Jon Røstum mener det er avgjørende at også styringssystemene blir undersøkt. Han advarer mot å forveksle stresstesting med beredskapsøvelser der man kobler fra systemene for å se hvordan virksomheten klarer seg uten dem.

![rorbloggen-scada-bomlo-23](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/rorbloggen-scada-bomlo-23.jpg?width=2000&height=1254&name=rorbloggen-scada-bomlo-23.jpg)

– En slik øvelse kan vise om kommunen er i stand til å opprettholde driften når systemene faller bort. Men den sier lite om hvor godt systemene er beskyttet mot digitale angrep, påpeker Røstum.

I vannforsyningen må testing av styringssystemene dessuten gjennomføres med særlig varsomhet. Aktive sikkerhetstester kan i verste fall påvirke utstyr og prosesser, og både metode og omfang må derfor avklares med dem som kjenner anleggene.

Røstum mener også at kommunenes leverandører må inngå i sikkerhetsarbeidet.

– Det er ingen vits i at kommunen stresstester hvis ikke leverandørene av digitale systemer også gjør det, sier han.

## Nye krav til digital sikkerhet

Digitalsikkerhetsloven og tilhørende forskrift trådte i kraft 1. oktober 2025. For vannbransjen gjelder regelverket vannforsyningssystemer som produserer minst 2000 kubikkmeter vann per døgn.

Virksomhetene må blant annet kartlegge sine digitale systemer, etablere et forsvarlig sikkerhetsnivå og ha rutiner for å håndtere og varsle alvorlige hendelser. Mattilsynet er tilsynsmyndighet for drikkevannsforsyningen og har utarbeidet en egen veileder.

Johansen understreker at også vannverk under grensen må ta digital sikkerhet på alvor.

Samtidig er Helse- og kommuneCERT i ferd med å utarbeide et sett minimumskrav til digitale leverandører i vann- og avløpssektoren. Arbeidet er gjort i samarbeid med blant andre Mattilsynet, Norsk Vann, Guard Automation og Eidsvoll kommune.

Kravene skal gjøre det enklere for vannverkseiere å stille tydelige forventninger til leverandørene, blant annet om fjerntilgang, oppdateringer, sikkerhetskopiering og håndtering av hendelser.

## Første oppgave: Skaff oversikt

Gunnar A. Johansen mener kommunene ikke trenger å starte med omfattende og kostbare sikkerhetsprosjekter.

Det første steget er å skaffe oversikt over styringssystemene, hvem som leverer og drifter dem, og hvordan de kan nås utenfra.

Helse- og kommuneCERT har laget en egen OT-sjekk som kommuner og andre virksomheter kan bruke i gjennomgangen. Den tar blant annet for seg passord, nettverk, tilgangsstyring, logging og sikkerhetskopiering.

Johansen anbefaler å samle folk fra VA-driften, IT-miljøet og leverandørene rundt samme bord. Sammen kan de gjennomgå systemene, identifisere svakheter og avklare hvem som skal følge opp tiltakene.

Kommunene kan også benytte seg av Helse- og kommuneCERTs nasjonale beskyttelsesprogram, som tilbyr bistand og informasjon uten kostnad for deltakerne.

For vannverkseieren handler det i første omgang om å kunne svare på noen grunnleggende spørsmål: Hvilke systemer har vi, hvem kan koble seg til dem, og hvordan oppdager vi om noe er galt?

Og dersom en tilgang må stenges eller et system gjenopprettes, må det være avklart hvem som gjør jobben.

## Naboens hjerteinfarkt

Jon Røstum trekker en linje tilbake til Giardia-utbruddet i Bergen i 2004. Et nytt vannbehandlingsanlegg med UV var planlagt, men ikke ferdig da parasitten kom i drikkevannet. Noen mente UV var unødig kostbart.

Tusenvis ble syke i utbruddet. I årene etter tok kommunene UV i bruk over hele landet.

– Hvis naboen får hjerteinfarkt får ikke du nødvendigvis så lyst til å trene. Men naboen får veldig lyst, og det er lurt om du også gjør det. Så kan du kanskje unngå hjerteinfarktet, sier Røstum.

Vi har allerede sett flere digitale hendelser som får varsellamper til å lyse, både i Norge og utlandet. Røstum advarer vannbransjen mot å vente på en cyberhendelse av samme omfang som Giardia-utbruddet.

– Hvis du synes digital sikkerhet er dyrt, prøv et cyberangrep, sier han.

 

[![Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›](https://no-cache.hubspot.com/cta/default/468752/528eb316-a9dd-46c6-8ed6-0adc7461d84d.png)](https://cta-redirect.hubspot.com/cta/redirect/468752/528eb316-a9dd-46c6-8ed6-0adc7461d84d)

![Jørn Søderholm's photo](https://blogg.hallingplast.no/hubfs/jorn_1200-630.jpeg)

Av: [Jørn Søderholm](https://blogg.hallingplast.no/author/jørn-søderholm)

Jørn Søderholm er journalist, tekstforfatter og fotograf med lang erfaring fra bygg, anlegg og VA. Tidligere redaktør i fagpresse i bransjen, nå daglig leder i innholdsbyrået Praktisk Talt AS.

[![Følg på Facebook](https://cdn2.hubspot.net/hub/436498/file-2382456254-jpg/social_media_icons/color/facebook-icon-main.jpg)](https://www.facebook.com/jorn.soderholm)

[![Følg på LinkedIn](https://cdn2.hubspot.net/hub/436498/file-2382838269-png/social_media_icons/color/linkedin-icon-body-1.png)](https://blogg.hallingplast.no/www.linkedin.com/in/j%C3%B8rn-s%C3%B8derholm-b2637517?hsLang=no)

<https://praktisk-talt.no>

- ### Skriv en kommentar

### Om Rørbloggen

Rørbloggen leverer innsikt, ekspertise, erfaringer og inspirasjon om rør og rørdeler  – vann og avløp. Målet er å hjelpe konsulenter, grossister og andre kunder til å informere, veilede og dele informasjon om bransjen. Besøk [hallingplast.no](http://www.hallingplast.no) for mer informasjon om våre produkter og tjenester. 

 

Se også våre ressurssider: [PE-rør - det fleksible og sterke valget](https://respons.hallingplast.no/polyetylen-pe-ror-det-fleksible-og-sterke-valget?hsLang=no) og [Norge er som skapt for sjøledninger](https://respons.hallingplast.no/norge-er-som-skapt-for-sjoledninger?hsLang=no). 

### Vil du motta e-post om nye innlegg annenhver uke?

[![New Call-to-action](https://no-cache.hubspot.com/cta/default/468752/7a5fd0b8-9fc2-4659-98f1-21ed97707d0a.png)](https://cta-redirect.hubspot.com/cta/redirect/468752/7a5fd0b8-9fc2-4659-98f1-21ed97707d0a)

### Temaer

- [PE-rør (47)](https://blogg.hallingplast.no/topic/pe-rør)
- [Vann og avløp (42)](https://blogg.hallingplast.no/topic/vann-og-avløp)
- [PE100RC (37)](https://blogg.hallingplast.no/topic/pe100rc)
- [NoDig (19)](https://blogg.hallingplast.no/topic/nodig)
- [Sjøledninger (15)](https://blogg.hallingplast.no/topic/sjøledninger)
- [Vannforsyning (13)](https://blogg.hallingplast.no/topic/vannforsyning)
- [PE100 (11)](https://blogg.hallingplast.no/topic/pe100)
- [SESU (11)](https://blogg.hallingplast.no/topic/sesu)
- [Hallingtreff (9)](https://blogg.hallingplast.no/topic/hallingtreff)
- [Synkerør (9)](https://blogg.hallingplast.no/topic/synkerør)
- [Norsk Vann (5)](https://blogg.hallingplast.no/topic/norsk-vann)
- [PE-sveising (5)](https://blogg.hallingplast.no/topic/pe-sveising)
- [Speilsveising (4)](https://blogg.hallingplast.no/topic/speilsveising)
- [VA-bransjen (4)](https://blogg.hallingplast.no/topic/va-bransjen)
- [Drikkevannforskriften (3)](https://blogg.hallingplast.no/topic/drikkevannforskriften)
- [Hallingplast (3)](https://blogg.hallingplast.no/topic/hallingplast)
- [Trykkrør (3)](https://blogg.hallingplast.no/topic/trykkrør)
- [Vannlekkasje (3)](https://blogg.hallingplast.no/topic/vannlekkasje)
- [Vannrør (3)](https://blogg.hallingplast.no/topic/vannrør)
- [Avløp (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/avløp)
- [Bærekraft (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/bærekraft)
- [Diffusjonstette rør (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/diffusjonstette-rør)
- [Elektrosveising (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/elektrosveising)
- [Karmøy (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/karmøy)
- [Mikroplast (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/mikroplast)
- [PP-rør (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/pp-rør)
- [Rekruttering (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/rekruttering)
- [SESU XL (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/sesu-xl)
- [Sett utenfra (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/sett-utenfra)
- [Stikkledninger (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/stikkledninger)
- [Utblokking (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/utblokking)
- [Vannverk (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/vannverk)
- [elektromuffe-sveising (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/elektromuffe-sveising)
- [resirkulering (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/resirkulering)
- [rør-i-rør (2)](https://blogg.hallingplast.no/topic/rør-i-rør)
- [ADK-kurs (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/adk-kurs)
- [Anboring (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/anboring)
- [Avløpsledninger (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/avløpsledninger)
- [Avløpsrør (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/avløpsrør)
- [Byggeplass (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/byggeplass)
- [Drikkevann (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/drikkevann)
- [Duktile rørdeler (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/duktile-rørdeler)
- [Flens (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/flens)
- [Grønt skifte (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/grønt-skifte)
- [Inntaksledninger (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/inntaksledninger)
- [Miljø (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/miljø)
- [Mjøsa (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/mjøsa)
- [Nordic Poly Mark (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/nordic-poly-mark)
- [Overvannsledninger (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/overvannsledninger)
- [PE kum (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/pe-kum)
- [PP-kappe (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/pp-kappe)
- [Polyetylen (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/polyetylen)
- [Polyetylenrør (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/polyetylenrør)
- [Quick-Twist (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/quick-twist)
- [Ras (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/ras)
- [Reinert Ritz (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/reinert-ritz)
- [Samspillsentreprise (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/samspillsentreprise)
- [Sikkerhet (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/sikkerhet)
- [Strømperenovering (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/strømperenovering)
- [Trykkbelastning (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/trykkbelastning)
- [Vannkum (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/vannkum)
- [overføringsledninger (1)](https://blogg.hallingplast.no/topic/overføringsledninger)

Se alle

[![Last ned: Digital Måltabell for PE Trykkrør](https://no-cache.hubspot.com/cta/default/468752/9fd77105-0d96-4d51-afcc-d2341d313236.png)](https://cta-redirect.hubspot.com/cta/redirect/468752/9fd77105-0d96-4d51-afcc-d2341d313236)

### Siste innlegg

### Søk i bloggen

Søk

[![Hallingplast](https://blogg.hallingplast.no/hs-fs/hubfs/Templatefiles/hallingplast-logo-negativ.png?width=150&name=hallingplast-logo-negativ.png "Hallingplast")](http://www.hallingplast.no)

Hallingplast AS | [Personvern og vilkår for bruk](http://www.hallingplast.no/ressurser/personvern-og-vilkaar-for-bruk/)