Tore Kristiansen har jobbet med pluggkjøring i mer enn 20 år. Her er hans rapport om VA-bransjen – og hans beste tips til ledningseiere om pluggrensing . Se video.
Jeg har jobbet i VA-bransjen i over 20 år. Det har vel blitt nærmere 25 år nå. Helt fra begynnelsen var jeg innom pluggrensing, men det var ikke noe jeg jobbet systematisk med.
De siste årene har jeg gått mer og mer inn på det. For et par år siden startet jeg selskapet Miljø & Pluggrensing AS. Der driver jeg med pluggrensing på heltid – og vel så det.
Noen kaller meg bare "Tore plugg", og jeg kan nok virke i overkant entusiastisk til pluggkjøring for enkelte.
Hvorfor det engasjementet?
Fordi jeg ser nytten av pluggkjøring så tydelig at jeg ikke klarer la være å snakke om det.
Det handler om to enkle ting: Energi og miljø.
✅ Jo renere ledning, jo mindre strøm bruker pumpene.
✅ Jo mer kapasitet du har, jo mindre går i overløp, og vi får mindre avløpsvann i bekker og fjorder.
Jeg har sett anlegg der vi etter én jobb har redusert overløpet til Oslofjorden med 30 prosent og kuttet strømregningen med 30 prosent. Da synes jeg vi har gjort noe fornuftig sammen med kommunen.
Les også: Drift av undervannsledninger - erfaringer hos Bergen Vann
Videoen under ble vist første gang på Hallingtreff 2026. Artikkelen fortsetter under videoen.
Video og alle foto: Jørn Søderholm
Problemet er at altfor mange kommuner ikke driver med dette systematisk. Mange har knapt nok hørt om pluggrensing, eller har ingen formening om hva det faktisk gjør. Det er derfor jeg engasjerer meg.
Det er bakgrunnen for de tre rådene jeg ofte gir ledningseiere når jeg møter dem.
Bransjen har blitt mye bedre på dokumentasjon de siste 20 årene. Da jeg begynte, var det lite av det. Nå er det blitt en naturlig del av driften mange steder. Det er bra, for det er dokumentasjonen som gir deg kontroll.
Det viktigste verktøyet jeg har er ikke pluggene. Det er papirene etterpå.
Med et kum-kamera i mottakskummen har Tore kontroll via et nettbrett, og dokumenterer hver eneste plugg.
Jeg registrerer kapasitet før og etter hver kjøring, hva som kommer ut og når jobben er gjort. Der kommunen gir meg tilgang, legger jeg det rett inn i Gemini. Da kan de følge trenden over tid. Ikke bare etter én jobb, men år for år.
De ser når kapasiteten begynner å synke igjen, og de vet hva som skal til. Rapportene viser hva systematisk pluggrensing faktisk gir: kapasitetsøkninger på 35–160 prosent er ikke uvanlig
Les også: Undersøkte 2,3 km vannledning med ultralyd – overraskende funn
Uten dokumentasjonen vet du ikke om du gjør fremgang, og du vet ikke når det er på tide å gjøre noe med det igjen. Dessverre er det fortsatt mange kommuner som ikke gir oss tilgang til driftssystemene sine. Det gjør jobben vanskeligere for dem selv.
Regelmessig pluggrensing forlenger også levetiden på pumpene – noe som i seg selv er et vesentlig argument for å gjøre dette systematisk.
Én gang i året passer for mange anlegg. Andre trenger kjøring fire ganger i året. Noen holder seg fint med én gang hvert tredje år.
Det finnes ingen fasit som gjelder alle, og det er en av de vanligste misforståelsene jeg møter.
Det jeg alltid gjør på et nytt anlegg, er å sende inn det jeg kaller en "leseplugg". Den forteller meg hva ledningen er og hvilken tilstand den er i. Mye kan leses ut av konsistensen på det som kommer ut, og hvordan pluggen ser ut etterpå.
Pluggens utseende sier mye om ledningens tilstand – for den som vet hva man ser etter.
Det styrer valget av renseplugg og hvor mange kjøringer som trengs. Ingen ledninger er like. De er bygget forskjellig, de ligger forskjellig, og det som kommer inn varierer enormt. Det er noe av det viktigste jeg har lært meg over tid: Å lytte til det ledningen forteller deg, ikke bare følge en rutine.
Deretter er det dokumentasjonen og trenden i driftsovervåkningen som avgjør frekvensen fremover.
Vi bruker plugger med ulik hardhetsgrad avhengig av hva ledningen trenger: Myk plugg der dimensjonene varierer, hard plugg på vanlige ledninger, meget hard der det er forventet stor slitasje og børsteplugg på spesielt grodde ledninger.
En kommune jeg har jobbet med i flere år kjører vi én gang i året på alle 35 pumpestasjonene. De har funnet ut at det er akkurat passe. De sparer på energi, sparer på pumper, og har full kontroll på tilstanden i nettet sitt.
Har du 3–4 mm belegg på innsiden av en ledning, tenker du kanskje ikke så mye over det. Men regner du ut hva det gjør med tverrsnittet – hvor mye mindre ledningen effektivt blir – blir du overrasket.
Pumpene jobber hardere for å flytte det samme volumet. Strømregningen øker. Og kapasiteten til å håndtere topper som kraftig regn synker.
Jeg har sett anlegg der én pluggkjøring øker kapasiteten med 3 liter i sekundet. Det høres ikke mye ut, men over timer og døgn er det store volumer. For kommuner som sliter med overløp, er det langt fra likegyldig.
Les også: Vil ha nytt fagbrev for driftsoperatører
Pluggrensing krever full oppmerksomhet. Det fungerer dårlig med venstrehånda, ved siden av andre ting samme dag. Du kan ikke kjøre en plugg og komme tilbake dagen etter. Da har du mistet kontrollen på hva som skjer inne i ledningen, og du får ikke gjort en god jobb ut av det.
Jobben må gjøres ferdig. Om klokka blir tre på ettermiddagen eller tre på natta spiller ingen rolle.
Tore Kristiansen klargjør til pluggkjøring av en avløpsledning i en kommune på Østlandet.
Du leser det som kommer ut. Konsistensen, fargen, mengden. Du ser når pluggen begynner å dra til seg mer slam rett før den kommer ut. Du justerer underveis.
Det er en jobb som krever at du er til stede hele veien. Systematisk, dedikert pluggrensing gir resultater. Ad hoc-forsøk…? Not so much, som de sier på utenlandsk 😃.
Mye av det jeg har snakket om så langt gjelder pumpeledninger og avløp. Men det samme prinsippet gjelder vannledninger – og der er det en ekstra dimensjon jeg vil ta opp.
De fleste kommuner har en spyleplan for vannledningene sine. De følger den trofast, år etter år. Det er bra at de gjør noe, men spyling alene gir ikke tilstrekkelig hastighet og spyleeffekt på rørveggen. Fra 150 mm og oppover er pluggrensing det eneste som faktisk virker.
Vi har dokumentert dette sammen med Hvaler kommune. De hadde fulgt spyleplanen sin i mange år – og de spylte vannledningene sine uken før vi kom med pluggen. Det ga oss et direkte sammenligningsgrunnlag. Effekten av pluggrensingen var tydelig, selv etter at ledningene nettopp var spylt.
Det vi ønsker å gjøre, er å rengjøre rørveggen. Pluggrensing gir betydelig bedre hastighet og spyleeffekt, og er vesentlig mer effektivt enn spyling.
Til kommuner som synes pluggrensing er dyrt: Gjør et forsøk. Test det, og du vil antakelig bli overrasket.
Jeg har ennå ikke vært på et anlegg der regnestykket ikke snur når vi først har gjort jobben skikkelig. De fleste blir overrasket. Og de fleste kommer tilbake til oss.
Jeg har også opparbeidet en del erfaring med inntaksordninger fra sjø til kjøling og varme, samt med fjernvarmeanlegg.
Bransjen har endret seg mye siden jeg begynte. Vi er blitt flinkere på overvåkning, flinkere på dokumentasjon og flinkere på å følge opp. Det er bra.
Men det er fortsatt et stykke å gå når det kommer til pluggrensing. Altfor mange anlegg går rundt med unødvendig høyt energiforbruk og for liten kapasitet. Uten at noen vet om det, fordi ingen har målt det.
Det er det jeg vil gjøre noe med, og det trives jeg godt med.