I øykommuner er det naturlig at vi har mye sjøledninger, og vi har i mange år benyttet ROV for kartlegging av sjøbunnen. Ved å skanne sjøbunnen får vi et langt mer detaljer bilde av sjøbunnen som gir oss et godt bilde når vi skal velge nye ledningstraseer.
Et større prosjekt for kartlegging av sjøbunnen ved hjelp av et sonarsystem ble tatt i bruk hos oss i Bømlo Vatn og Avløp for snart to år siden.
Skanning ble et viktig redskap i både i forprosjektet, i selve prosjekteringsarbeidet, og i søknaden som må sendes inn til Kystverket. Systemet kan, i kombinasjon med bunnprøver, gi en forståelse samt tolkning av de forskjellige sedimenter og strukturer som sjøbunnen er satt sammen av. Ofte viser det seg å ligge mye forskjellig på sjøbunnen, som det er viktig at vi tar hensyn til når vi skal legge nye sjøledninger. Resultatet av skanningen gjør også at vi er trygge på at det som blir beskrevet i NS 3420 faktisk er korrekt. NS 3420 er en av våre viktigste standarder innenfor bygg- og anleggsnæringen med tanke på å utarbeide beskrivelser og mengdelister i forbindelse med konkurransegrunnlag, kalkulasjon av forespørsler og under utførelses- og avviklingsfasen av våre prosjekter.
Arbeidet med skanning, utarbeiding av sjøbunnkart, og sluttdokumentasjon har blitt utført av BK-Marine AS, et subsea firma fra Stord.
Det er et faktum at ledninger som ligger på sjøbunnen ligger mer utsatt til enn ledninger som er gravd ned på land, og det er viktig å kontrollere ledningsnettet med jevne mellomrom. Med moderne skanning er dette enkelt å gjennomføre.
Normalt gjennomfører vi et forprosjekt der vi prioriterer skanning av de områdene vi er utrygge på. Deretter går vi inn og sikrer oss et mer detaljert sjøkart av hele traseen som grunnlag for søknaden til Kystverket og som et godt grunnlag til rådgiverselskapet. Dermed kan vi være trygge på vår beskrivelse og være trygge på at de får denne rette kalkylen på anbudet.
Under leggeprosessen skal vi være hundre prosent sikker på at vi har de rette koordinatene for å legge ledningen på rett plass og at vi slipper å flytte deler av ledningsstrekket i ettertid. Det har dessverre skjedd opp gjennom årene at vi må flytte på rørene fordi vi har oppdaget at ledningen eksempelvis ligger og gnikker mot en stein eller tett inntil redskaper som befinner seg på bunnen.
Nylig gjennomførte vi et forprosjekt der det var knyttet stor usikkerhet til bunnforholdene. Da valgte vi å bestille skanning av hele traseen på 1,6 kilometer. Bildene viste at den planlagte traseen på ingen måte egnet seg for å legge en sjøledning. Her var det for bratt, for mye heng og alt for utrygt til å kunne legge ledning. Dermed fikk vi viktig dokumentasjon for å endre våre planer, og samtidig spare store summer på et prosjekt som med stor sannsynlighet ville mislykkes. En god kartlegging i forkant opplever jeg som alfa og omega for å lykkes.
Jeg vil også understreke betydningen av kartleggingen etter at ledningen er trygt plassert i valgt trasè. Sammenlignet med en ROV-film får vi ved hjelp av skanning et helt annet bilde av både ledning og trasè. Rørledningen blir presentert som 3D modell på sjøbunnen sammen med video og stillfotos. Vi ser hvor ROV-en befinner seg under leggingen ved å kombinere skanning og video fra ROV-en. Selve leggeoperasjonen ved «touch down monitorering» sikrer at rørledningen blir lagt riktig i trase uten fare for slitasje eller skade.
Vi vet at kostnadene blir store dersom vi må stoppe et prosjekt på grunn av usikre grunnforhold. De midlene vi bruker i forkant er små i forhold til eventuell driftsstans under legging. For oss er det viktig at et ledningsstrekk skal legges èn gang, og at den ikke skal flyttes på.
Bømlo Maskin kveilet 250 PE rør på land i 800 meter kveil før montering av lodd. Dette ble gjort på grunn av liten plass på land, og for å slippe mellomlagring i sjø.
Til sammen ble det kveilet 4500 meter rør.
Topografisk sjøbunnskartlegging med enkeltstråle-, flerstråle- eller multistråle-ekkolodd er ikke noe nytt. Offshore-industrien har benyttet dette i mange år. Kraftselskaper har også lang erfaring med legging av strømkabler, og derfor er det på høy tid at også vi i norsk vannbransje tar denne teknologien i bruk. De fleste kommunene i kyst-Norge legger sjøledninger, og innlandskommuner legger gjerne ledninger i innsjøer eller elver. Jeg tror mange kommuner ville tjent på å benytte de samme metodene som vi nå er i gang med både når det gjelder forprosjektering og sluttdokumentasjon. Dette har i liten grad vært tema på faglige konferanser, og her har bør vi bli flinkere til å utveksle erfaringer.
På vårt neste prosjekt, der vi skal kontrollere eksisterende ledningsnett, vil vi også benytte denne kartleggingsmetoden. Det er et faktum at ledninger som ligger på sjøbunnen ligger mer utsatt til enn ledninger som er gravd ned på land, og det er viktig å kontrollere ledningsnettet med jevne mellomrom. Da kan vi ikke sitte og se på en lang og «kjedelig» video. Det lengste strekket vi har i dag er på nærmere 12 kilometer. I stedet benytter vi et entreprenørselskap som gir oss nyttig informasjon om eventuelle kritiske punkter på det aktuelle ledningsstrekket.
Dokumentasjonen etter kontroll skal kunne gjøres tilgjengelig i VA-kart (Gemini VA) på en slik måte at eventuell feil på trase lett kommer frem, og at kontroll-filen er tilgjengelig ved neste kontroll om 10 eller 15 år. Hvordan dette skal gjennomføres blir nå prøvd ut sammen med BK Marine.
Jan Ottar Hope og Morten Andreassen sikret seier til Bømlo for Vestlandets
beste overflatevann i 2018.
Her på Bømlo har vi ett vannverk. I Norsk Vann sin kåring over Norges beste drikkevann gikk Bømlo Vannverk av med seieren i klassen for overflatevann på Vestlandet i 2018. Det er tre behandlingsanlegg som forsyner vann til vannverket. Renseprosessen i disse tre anleggene består av felling, karbonatisering i tre filter (den såkalte moldeprosessen) og til sist desinfisering med UV-lys. Hollundsvatnet, og Åreiddalen er knyttet sammen slik at vannforsyningen er sikret selv om et av anleggene skulle falle ut. Vorland-anlegget, helt sør på Bømlo, betjener øysamfunnet Espeværs 100 innbyggere og tettstedet Langevåg med drøyt 1400 innbyggere.
Espevær med sine drøye 1000 innbyggere skal også ha tilgang til vann.
Da er det sjøledninger som gjelder.
I Hovlandshagen på Langevåg planlegges det nå etablering av ei helt ny fiskerihavn. Bømlo er en av de største fiskerikommunene i landet med et ungt og optimistisk fiskerimiljø. Den nye havna vil femdoble kapasiteten sammenlignet med dagens situasjon på øya. Allerede neste år vil et nytt slakteri være etablert i Langevåg. Anlegget skal kunne produsere 200 tonn sløyd fisk hver dag. Utfordringen er imidlertid at kommunen ikke har stor nok vannkilde til å forsyne den nye fiskerihavna og slakteriet. Det er heller ikke en tosidig forsyning til området. Dermed må Åreiddalen knyttes sammen med Vorland-anlegget til Langevåg. Det betyr etablering av en sjøledning på 17 kilometer på østsiden av øya. Åreiddalen er en stor vannkilde med god kapasitet, og som aldri vil gå tom.
Reguleringsplanen ble klar tidligere i år, og inkluderer nye høydebasseng i Åreiddalen, oppgradering av renseanlegget og nye pumpestasjoner i tillegg til ny inntaksledning i vannet. Sjøledningen skal gå via den lille øya Børøy og fram til Kråketangen på Søndre Bømlo. Dette for å dele det lange strekket i to deler. Det blir også etablert tre nye høydebasseng og ny inntaksledning på Søndre Bømlo, i tillegg til en vannledning som etableres nordover på øya. Totalrammen for dette prosjektet ligger på om lag 130 millioner kroner.
Det spesielle for oss i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS er at 40 prosent av alt vann vi produserer går til industri, der fiskeindustrien er dominerende. 98 prosent av alle innbyggere i Bømlo får vann fra vårt selskap. Av de 370 kilometer med vannledning ligger om lag 20 prosent i sjøen. Ved etablering av den nye fiskehavna må vi være i stand til å levere vann. Noe annet er helt uaktuelt. Dermed har vi et press på oss å levere godt vann i riktig mengde og til rett tid.
Bømlo Vatn og Avløpsselskap klarer å levere tosidig vanntilførsel til 10.000 innbyggere, men den store utfordringen for vårt selskap er at vi foreløpig ikke er i stand til å levere tosidig til de 1500 som bor i sørenden av øya, inkludert Langevåg og Espevær. Der har vi et lite minus, og enda større minus blir det med betydelig utvidelse av næringsvirksomheten i denne delen av øya. På sikt har vi en stor jobb å gjøre her. Ved driftsstans på VBA-anlegget kan vi med dagens kapasitet levere vann i 30 timer med reservevann fra høydebassenget. Etter den tid kan vi kun levere nødvann fra tank.