Indre Østfold kommune bygger nytt vannbehandlingsanlegg og skal bygge nytt renseanlegg. Velger oftere PE og PP i sine vann- og avløpsinstallasjoner. Årsakene? Se hva prosjektlederne Jan Tore Borger og Jørn Pettersen i kommunens VA-avdeling sier om de to viktigste grunnene til valget.
Indre Østfold kommune består av landet omkring sørenden av Øyeren. Består grov sett av landet mellom Glomma i øst og Hobølselva fra sjøen Mjær i vest.
Kommunen ble opprettet i 2020 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Opprettelsen av Indre Østfold var del av den landsomfattende kommunereform. Da ble kommunen også en del av Viken fylke, men der er vi nå tilbake i Østfold.
Indre Østfold kommune dekker 755 kvadratkilometer, og har rett over 47 000 innbyggere i 2024.
Vi i vann- og avløpsavdelingen i kommunen dekker altså et temmelig stort område. Infrastrukturen er som i de fleste kommuner bygget opp gjennom mange tiår. Vi har vært separate kommuner med hver sin VA-praksis. Men vi har også lang erfaring med interkommunalt samarbeid på VA-siden.
Vår kommune er godt utstyrt med vannverk og vannkilder:
Private Hobøl vannverk står for vannforsyning til en betydelig del av gamle Hobøl kommune. Vannverket eies av gårdbrukere. Dette skaper et spenningsfelt som er utfordrende for kommunen.
Vi i kommunen har ansvar for trygt drikkevann, tilgang på slokkevann for brann og ikke minst avløp. Innbyggerne i den delen av kommunen betaler kloakkavgift til kommunen, og vi drifter avløpsnettet der. Vannet sitt kjøper innbyggerne fra det private vannverket. Brannvannsforsyning er pr i dag et åpent spørsmål.
Vi er nå i gang med å bygge et nytt sentralt vannbehandlingsanlegg (VBA) for å styrke vannforsyningen til hele den store kommunen. Det nye VBA-et bygges i Tosebygda, i kommunedelen som tidligere het Eidsberg.
Tosebygda VBA får råvann fra Sandstangen, der vi utvider kapasiteten i uttak fra 87 til 300 liter pr sekund, med snittuttak på 200 l/s.
Sjøledning fra Sandstangen over til Tosebygda VBA.
Parallelt med bygging av vannbehandlingsanlegget gjør vi et stort arbeid med overføringsledninger. Her gjør vi blant annet en stor NoDig-operasjon der vann, avløp og trekkerør legges parallelt i dimensjoner fra DN90 til DN560 over en strekning på 4,6 kilometer. På denne strekningen alene legger vi totalt over 13 kilometer ledning i bakken med styrt boring.
Dette utføres av Eivind Engseth AS som hovedentreprenør med Eco Drilling AS som underentreprenør på styrt boring.
Indre Østfold kommune bygger nytt vannbehandlingsanlegg. Dette er første del av traseen til overføringsledningen mellom Tosebygda og Mørkved. (Foto: Jørn Søderholm)
Sveiserne Marius Eriksen t.v. og Thomas Aas Hansen kjører på for fullt med sveising av PE-ledningen. Prosjektleder Jon Øivind Opsahl i Evind Engseth Entreprenør AS t.h. er fornøyd med å være i gang. (Foto: Jørn Søderholm)
Sveiserne Thomas Aas Hansen t.v og Marius Eriksen kjører på med fire sveisemaskiner for å holde fremdrift. (Foto: Jørn Søderholm)
Arbeidet på Sandstangen, i Tosebygda og med tilhørende rørnett er en stor og viktig investering for kommunen. Det skal gi en ny og sikker vannforsyning til innbyggere og næringsliv i Indre Østfold.
Materialvalg er en sentral del av mange og komplekse vurderinger vi som ledningseier gjør i arbeidet med vann og avløp. Vi får god hjelp av dyktige rådgivere, entreprenører og leverandører. Til syvende og sist er det vi selv som må ta beslutningene, stå for dem og leve med dem i tiår på tiår med drift og vedlikehold.
De senere årene har vi i stadig høyere grad prioritert rør i PE og PP. Det ligger mye erfaringer og mange ulike vurderinger bak sånne valg.
Hovedvannledning legges i stedlige masser langs E18. (Foto: Indre Østfold kommune)
For enkelhets skyld – noen vil kanskje mene det er en overforenkling – har vi konkretisert det ned til to hovedårsaker til valg av PE. Fellesnevneren er fleksibilitet:
PE er robust og tåler et stort spekter av omfyllingmasser. Stein er en begrenset ressurs, og produksjon av singel innebærer et stort miljøfotavtrykk. Vi ønsker i størst mulig grad å bruke stedlige masser til omfylling, med minst mulig behov for singel og pukk.
Det gjelder spesielt der vi over lange strekk legger én eller få ledninger i terreng uten trafikkbelastning eller bebyggelse. Vi har en god del landbruksareal i vår kommune. Mange steder legger vi hovedledninger for vann og avløp over jorder. Med PE kan vi sveise ferdige lengder, ta av matjorda og leira, legge ledningen nedi, fylle opp med leire og legge matjorda tilbake. Ferdig.
Det har vi gjort i mange, mange kilometer de siste drøyt 20 årene. Den måten å gjøre det på kom først inn i bildet i samarbeid med Statens vegvesen i forbindelse med den store E18-utbyggingen gjennom vår region. For SVV var det PE som gjaldt. Vi skulle forlenge ledninger fra avkjøringsramper til E18 ned til vannverket nærmere Glomma.
Der gikk ledningen blant annet ned en ravinedal der det hadde vært litt småras. Vi snakket med geologer, som mente vi ikke skulle grave for dypt nedover der. Det var også fare for at terrenget skulle flytte litt på seg. PE var et gunstig materiale der, ettersom det er fleksibelt og tåler noe strekk. Fra før lå det en ledning i stål der, som ble omdisponert til 40 mm trekkerør til kabelføringer.
Hovedvannledning legges i stedlige masser på Slitu. (Foto: Indre Østfold kommune)
Den vannledningen mellom E18 og Glomma var nok den enkeltoperasjonen som i størst grad ga startskuddet til det som i årene etter ble en enhetlig endring i materialvalg. Her er det viktig å understreke at vi vurderer materialvalg konkret og individuelt i hvert enkelt prosjekt.
Vi bruker PE og PP der det er best, vi bruker duktilt støpejern der det er best egnet og det hender vi bruker PVC fortsatt.
En av fordelene ved å bygge ledninger i PVC er et stort utvalg i bend, grenrør og andre ferdige deler. En “fun fact” i så måte: De fleste av disse ferdige delene er faktisk laget i PP, ikke PVC.
Jan Tore Borger, Indre Østfold kommune. (Foto: VA-forum, Basal)
Grøftefrie NoDig-metoder har vært en del av VA-bransjens verktøykasse i flere tiår. Likevel snakker noen om NoDig som “nye” metoder. Vi i Indre Østfold kommune har sett at NoDig er et veldig godt alternativ til konvensjonell graving, og vi bruker det i økende grad.
Hovedvannledning klar til inntrekking i Askim sentrum. (Foto: Indre Østfold kommune)
Styrt boring er den metoden som til nå har vært mest nyttig for oss, men vi har også gjort noe utblokking.
Da er det for alle praktiske formål PE og PP som gjelder, med fleksibilitet til kurvatur og strekkfastheten i en helsveiset ledning som kan trekkes på plass under bakken der den skal være.
Intet tre vokser inn i himmelen, sies det. Styrt boring er en god metode, men den har en side det er viktig å være klar over: Bentonitt.
I styrt boring pumpes det Bentonitt som smøremiddel inn i borestrengen. Jo lengre strekk og jo større dimensjon, jo mer bentonitt er det behov for. Det kan bli ganske store volumer. Vanligvis blir det sugd opp og kjørt vekk med sugebil og levert til mottak. Men det blir mer og mer fokus på bentonitt hos massemottakene nå. Mange vil ikke ta imot det, selv om det bare er et leireprodukt godt dokumentert med datablader.
Det er én side ved PE som har voldt oss en del hodebry: Biofilm og kimtall. Vi har skiftet ut en del eldre eternitt vannledninger med PE. Vi har i flere tilfeller sett kimtall over 100 på nye PE-ledninger. Særlig på større ledninger med lavt forbruk. Spesielt i starten, men så går det seg til med etablering av biofilm på innsiden av ledningene.
For noen år siden ble det bygget et stort lagerbygg for en leverandør av bildekk. Bygget har stort behov for vann til sprinkleranlegg i tilfelle brann, og ble utstyrt med tank i tillegg til god vannkapasitet. Med lavt vannforbruk til vanlig i bygget slet vi med vannprøvene.
Vi spylte og spylte ledningen, men fikk ikke kimtallet ned under 100 før etter en god stund. Senere ble det bygget en bensinstasjon i samme område, som førte med seg et større vannforbruk. Nå er vannprøvene på den ledningen i skjønneste orden, og har vært det lenge.
Om det skyldes det økte forbruket eller etablering av biofilm på innsiden? Tja, det er vi sannelig ikke sikre på.
Nå i 2024 står vi i store investeringer i vannforsyning, vannbehandlingsanlegg og tilhørende ledningsnett. Neste større oppgave blir å ruste opp avsløpsrensing, som en konsekvens av EUs avløpsdirektiv.
Vi planlegger å bygge ett felles renseanlegg for hele kommunen. Lokalisering er ikke avgjort. Vi vet at vi helst skulle hatt det på samme sted som den ene av dagens to renseanlegg, da det er gunstig i forhold til selvfall. Men det er uklart om det er plass på tomta til et nytt anlegg. Å bygge nytt renseanlegg et helt annet sted vil gjøre det enklere å holde dagens renseanlegg i normal drift helt til det nye står ferdig. Uansett lokalisering vil det nye renseanlegget kreve store investeringer i pumpeledninger for overføring av avløpsvann dit.
Planene for investering i avløpsopprusting er ennå på et tidlig stadium. Men 2030 er rett rundt hjørnet, så vi har bare tiden og veien. Vi vet det vil bli krevende, og vi vet det skal legges mye ledninger i bakken.