En klok mann uttalte en gang at framtida interesserer meg fordi det er der jeg skal tilbringe resten av mitt liv. Aktører i vannbransjen bør også være interessert i framtida, selv om våre vann og avløps-ledninger skal overleve oss med en forventet alder på minst 100 år.
Flere av oss har opplevd den tekniske revolusjonen fra regnestaven og logaritmetabellene til dagens slagkraftige computere. Egen telefon i huset var utenkelig på 1950 tallet. Vi sto i kø på lange ventelister. I dag har mange flere telefoner med datakraft som overgår kapasiteten til den store Regnesentralen på NTH i 1975. Tilsvarende og mye mer har skjedd innen de fleste tekniske fagfelt de siste 50 år.
Min beste fiskeplass på 1960 tallet var et Ø600mm falsrør av betong som førte urenset kloakk ut i Seutelva i Fredrikstad. De store gjeddene på 3 – 5 kg var glupske og bet på den hjemmelagde spinneren av bly og stål, straks avløpstrømmen ikke hadde noe mer å bidra med. Mange hentet vann i en gravd brønn ute i hagen. Noen hadde en inngjerdet dam oppe i fjellet og galvanisert stålrør ned til huset. Desinfeksjon var et mer eller mindre ukjent begrep.
Kretsløpet
I dag henter vi vann fra de gunstigste kildene, renser det med best mulig teknologi, distribuerer det via mer eller mindre gode rørledninger, samler det forbrukte vannet opp igjen sammen med regnvann og grunnvann, fører det til avløpsrenseanlegget og leverer det renset til resipienten på en optimal plass med hensyn på fortynning, innlagring og spredning. Vår oppgave som VA-teknikere, er stadig å forbedre og utvikle tilstanden til dette «kretsløpet» fra kilde til resipient og via «vår Herres» fordampning tilbake til kilden!
Vi er en del av en bransje som ikke er kjent for den store hastigheten med hensyn på endringer. Vannet er i springen, avløpet forsvinner ut av toalettet, hva mere kan våre kunder begjære?
De kan først å fremst kreve at våre ledninger ikke lekker eller sprekker, at trykkforholdene er tilfredsstillende, at kjellere ikke oversvømmes, at flommer ikke skader hus og eiendom samt at våre sjøer, vassdrag og bekker ikke tilføres næringssalter fra overløpsdrift og fra utette ledninger. Sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter hører heller ikke hjemme i vårt drikkevann. Vond lukt fra avløpsnettet bør ikke tolereres. Sikkerhet og robusthet i vannforsyningen med reservevannforsyning og terrorberedskap må være integrerte elementer i framtidas løsninger.
Vårt kall blir å finne de optimale løsningene ut fra hensynet til miljø, teknikk og økonomi. Vi står ikke bare ovenfor tekniske og miljømessige utfordringer, men også administrative / organisatoriske.
De største hindringene for en effektiv vannbransje er gjeldende lovverk og offentlig saksbehandling. Vi står bakerst i køen til tross for våre leveranser av verdens viktigste næringsmiddel og til tross for at det er penger i Sareptas krukke.
Byråkratiets pris
Det må produseres kilovis av dokumentasjon som behovsanalyser, KVU-utredninger, usikkerhetsanalyser, mulighetsstudier, skisseprosjekter, forprosjekter, konsekvensutredninger, temautredninger, dispensasjonssøknader, reguleringsplaner, byggesøknader, KS1 og KS2 dokumenter, prosjekthåndbøker, investeringsanalyser, ROS-analyser, miljøoppfølgingsplaner, SHA dokumenter, grunnundersøkelser, geotekniske rapporter, anbudsdokumenter, tegninger, møtereferater, grunneieravtaler, Doffin kunngjøringer, kontrakter, fremdriftsplaner, IG – søknader, økonomioppfølgingsplaner, samsvarserklæringer, søknader om ferdigattest, driftsinstrukser, som bygget dokumenter, kokebøker, Teknisk ukeblad og VA-miljøblad.
Alt dette for å utføre tiltak som alle med normalt gangsyn og nypussede tenner, vet med 100 % sikkerhet, er nødvendig. Samtidig konkurrerer vi med «de viktige infrastruktureierne» med anlegg for strøm, tele, data, TV og fjernvarme, som med «konsesjonskartet» i hånden løper en vesentlig kortere løype med færre poster i den samme konkurransen om tilgang til grunnen.
Nye rørtraseer legges i sentrum av Larvik. Flere forretninger måtte stenge på grunn av de omfattende arbeidene. Framtidas løsninger blir annerledes.
Foto: Odd Borgestrand
Framtidas VA-løsninger
Vår plass er i det underjordiske. Kanskje ikke noen oppmuntring for oss, som hele livet har etterstrebet en ordentlig oppførsel i tråd med læren fra søndagsskolen. Men det er uomtvistelig en kjensgjerning at NoDig løsningene i VA-teknikken vil høre hjemme blant meitemark, skolopendere, muldvarper, jordrotter, grunnvann, stein, søle og gamle rørledninger, med eller uten en grevling i taket.
I et langsiktig perspektiv vil NoDig teknologi overta vannbransjens marked for rørledninger. Vi vil følge i legevitenskapens fotspor å foreta våre operasjoner med kikkhull, utblokkinger, stenter, styrte boringer, nye "pumpehjerter", pacemakere og inntrekking av rør.
Dyktige personer markedsfører, utvikler nye forbedrede metoder, øker grensene for anvendelse, imøtekommer kravene fra bransjen og forbedrer kvaliteten. Hvorfor er ikke dette nok til at samfunnet kan trykke på avtrekkeren og fyre av NoDig skuddet?
Svaret ligger i funksjonen:
Mange kommuner har valgt å konvertere sitt avløpsnett fra fellessystem til separatsystem (S). Først når både spillvannsledninger og overvannsledninger er på plass i grunnen, er det maksimale potensialet på avløpsiden nådd. I dag oppleves det for usikkert å installere en ny gravitasjonsledning for spillvann i jomfruelig mark med lite fall ned mot 5‰. Man velger graving, gjerne kombinert med legging av fjernvarmerør og nye rør for vann, spillvann og overvann.
Økende andel av ledningsnettet som transporterer vann og avløp med trykk / pumping (T) vil bidra til økt potensiale for NoDig. Man fjerner seg da fra toleranser rundt fallforholdene og kan i prinsippet legge ledningene i "hytt og pine" mellom startpunkt og endepunkt, uten at det går ut over funksjonen, dersom anlegget dimensjoneres riktig hydraulisk. Frihetsgraden blir tilnærmet uendelig.
Framtidas avløpssystemer vil bygge på prinsippet om trykkavløp, hvilket kommer til å øke markedsmulighetene for NoDig betydelig. Både vann og avløp vil bli transportert i nær 100 % lekkasjefrie rørsystemer under trykk. Alle vitenskapelige utførte studier på mastergradsnivå i Norge på dette temaet, bekrefter at disse løsningene har store samfunnsmessige gevinster både økonomisk og miljømessig.
Miljø (M) må bli en obligatorisk parameter i tildelingskriteriene ved offentlige anskaffelser og gis en vekt så det virkelig monner. Det må være mulig på en objektiv måte å omsette miljøgevinster til klingende mynt, slik at uttrykket «økonomisk mest fordelaktige tilbud» dokumenteres med en uomtvistelig totalsum der miljøet har sin egen delsum.
Kunnskap og kompetanse (K2) hos bestiller og rådgiver er en begrensende faktor for anvendelse av NoDig i Norge. Det trengs bedre utdannelse i skolen. Man må se helheten i faget, ikke bare metoden og den tekniske utførelsen. NoDig handler også om ingeniørgeologi, geoteknikk, hydrogeologi, hydraulikk, materialteknologi, rørstatikk, anleggsteknikk, miljøkunnskap, kontraktsjus og økonomi.
Rådgivere må tilegne seg denne kunnskapen, slik at de optimale NoDig løsningene kommer på bordet allerede i idéfasen. Det må etableres en «NoDig skole» på NMBU og NTNU!
Les også: God bestillerkompetanse er alfa og omega
Risiko (R) er bestillerens frykt. Bekymringer må ryddes av veien med«eksempelets makt»! Det finnes særdeles mange gode NoDig eksempler, men hvor godt blir de kjent i markedet? Det finnes også noen dårlige eksempler, som vi kan lære mye av.
Kompetanse bygges over tid. Svaret til økt markedsandel for NoDig ligger altså, etter min oppfatning, i «eksempelets makt», miljøfokus, kunnskapsbygging og endring i VA-systemer. NoDig metodene om 50 år vil se annerledes ut enn i dag. Jeg spår at 60 % av alle ledningsinstallasjoner i VA sammenheng, inkludert fornyelser og renovering, vil bli utført med NoDig metoder innen 2065!
