Arbeidene med et storregionalt vannforsyningssamarbeid fra Østfold og Vestfold i sør til Ullensaker i nord, er godt i gang. Innen 2030 til 2035 vil et nytt «stamveinett» for drikkevann i Oslofjordregionen være på plass. Kanskje er det starten på en helt ny organisering av vann og avløp i Norge?
Thomes Trømborg som er daglig leder i Nedre Romerike Vannverk og Nedre Romerike Avløpsselskap, NRV/NRA, ser ingen grunn til at norsk vannbransje skal holde på sine konservative og kostbare løsninger.
Den daglige lederen er en uredd ambassadør for innovative løsninger. Han mener det er grunn til å være bekymret over at norsk vannbransje i mange tilfeller benytter gårsdagens tekniske løsninger, og fortsatt investerer i gårsdagens teknologi. Noe av dette fungerer utmerket, men han mener vi må evne å tenke nye og smartere løsninger, der vi kan utnytte ressursene på en langt bedre måte enn det vi gjør i dag.
Mange av oss ser at måten vi driver på er lite bærekraftig, og likevel gjør vi ikke noe med det. Nå må vi komme oss ut av den boblen og ta oss selv i nakkehårene og revurdere vår rolle og våre arbeidsmetoder. I følge Trømborg er det nødvendig med en snuoperasjon der lokale vannverk må få med seg sine eiere. Det vil i de fleste tilfeller si lokale politikere.
Hele Oslo-regionen bør på sikt samles under èn felles paraply for vann- og avløp og hele verdikjeden må samles i èn organisasjon for å oppnå effektivisering og synergi. De fleste interkommunale selskapene produserer vann og selger dette videre til kommunene som eier ledningsnettet. Avløpet føres så tilbake til et felles renseanlegg hos «grossisten».
Litt enkelt og populært sagt mener Trømborg at hele systemet er i "trassalderen". Vi vet at noe må skje, men vi har ikke lyst, for det er «trygt og godt» der vi nå befinner oss.
Trømborg framstår som talsmann for større enheter. Med effektiv organisering og større enheter vil norsk vannbransje fortsatt kunne holde lave priser på vann- og avløpsgebyrene, til tross for det store etterslepet på rehabilitering av ledningsnettet. Med større enheter vil abonnentene få vesentlig flere og bedre tjenester pr. krone, sammenlignet med dagens servicenivå. I dag utarbeides det separate vann- og avløpsplaner i hver enkelt kommune med risiko for valg og prioritering som medfører sub-optimale løsninger - framfor samfunnets og innbyggernes overordnede interesser.
Her er det flere bremseklosser, men det er også mange som ser at det er nødvendig å ta tak for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Da er det de ulike rådmenn rundt om kring som må gi tydelige signaler til sine politikere om en nødvendig kursendring. Vi har ikke råd til å fortsette som i dag.
- Vi må våge å tenke stort for å bli mer effektive og framtidsrettede, mener daglig leder Thomes Trømborg i NRV/NRA. Her sammen med tidligere lærling, driftsoperatør Robin Grav.
Foto: Odd Borgestrand
Oslo kommune skal, i samarbeid med Hole, Lier og Bærum kommuner, i løpet av 2028 ferdigstille ny vannforsyning fra Holsfjorden som alene har en kostnadsramme opp mot 15 milliarder kroner. Med et storregionalt vannforsyningssamarbeid, med 3 uavhengige råvannskilder, nemlig Holsfjorden/Tyrifjorden, Hurdalssjøen og Glomma, kan hvilket som helst vannverk i denne regionen stenges helt ned uten at abonnentene vil merke endring i vannleveransene.
Det storregionale samarbeidet er en krevende prosess med etablering av nye rørgater, som krever stor grad av samordning på tvers av kommunegrenser, der Oslo er en faglig dyktig og sterk pådriver. Med faglig styring og de nødvendige rammebetingelsene vedtatt av politikerne, er dette et arbeid som kan drives fram uavhengig av politisk detalj styring i den enkelte kommune.
Trømborg oppfatter dette samarbeidet som en del av bransjens grunnberedskap og vårt driftsansvar i henhold til drikkevannforskriften, og dermed kan jobben løftes ut av de politiske prosessene. Den nye organiseringen av fylkesmannsembetet gjør prosessene enklere for vannbransjen, siden det nye «stamveinettet» i stor grad faller sammen med nye Viken og Oslo.
Mattilsynet er tilsynsmyndighet for vann i Norge, og vi har en tett og god dialog med dette tilsynet i dette arbeidet, understreker han. Her har alle aktører i regionen en felles interesse og et felles ansvar. Det er nødvendig å sikre dimensjonering og felles forståelse av prosjektgjennomføring, inkludert kostnadsfordeling. Hvor høy den totale prislappen vil bli har ikke Trømborg noen formening om i dag.
Videre mener han at norske vannverk og avløpsselskap i stor grad er konsulentstyrt. Mange eiere leverer detaljbeskrivelser som både konsulenter og produsenter leverer, men dette er i de aller fleste tilfeller velprøvde løsninger fra i går.
Du blir kanskje heller ikke overrasket når han sier at verken eiere eller leverandører makter å tenke nytt? Skal vi følge det Trømborg sier, bør vi løfte blikket å se etter synergier fra andre virksomheter. Sammen må vi lete oss fram til suksesshistoriene fra andre bransjer. I følge ham er en av våre styrker i vannbransjen at vi er gode på å dele kunnskap, men da må vi finne fram til de gode løsningene som kan dele.
Ta for eksempel det han kaller «havaribasert vedlikehold». Det vil spare oss for store summer i det lange løp hvis vi kommer oss over til et planmessig og forebyggende vedlikehold. Men det bør skje snarest. Bransjen har ikke noe oppegående beredskapslager, og mye av det som går i stykker er heller ikke hyllevarer. Derfor må vi planlegge langsiktig og forebyggende.
Vi må tenke livsløpskostnad og ikke innkjøpskostnad. Noen kroner spart i innkjøp kan koste dyrt over tid. Dette er en vanskelig snuoperasjon for mange. Fokus blir lett neste års budsjett og gebyrer, framfor den langsiktige kvalitet- og kostnadsutvikling. Det kan være utfordrende å forholde seg til summer som går over 20-50 år. Eierne har lett for å se årsbudsjett isolert, og det passer fungerer svært dårlig for vår bransje som må tenke langsiktig, mener Trømborg.
Jeg kan ikke si meg mer enig.