Oslo VAV har satt inn store ressurser for å redusere vanntapet i det offentlige ledningsnettet fra drøye 36 prosent i 2015 og ned til 20 prosent innen 2030. Oslo er først i Norge med et full skala overvåkingssystem i nåtid, og bekrefter med dette at etaten er et viktig lokomotiv innen norsk vannbransje
Som leder for seksjonen for vanndistribusjon i Oslo VAV er jeg tydelig på at Oslo ikke kan fortsette med et så stort vanntap som tilfellet er i dag. Fram til 2022 er det derfor satt av 28 millioner kroner til prosjektet.
Det overordnede behovet for å redusere lekkasjer er knyttet til helsemessig risiko. Utette rør i kombinasjon med trykkløse tilstander, kan medføre innsug av forurensning og framkalle alvorlige sykdomsutbrudd.
Alle vet at lekkasjer i vannledningsnettet er kostbart, og det gjelder ikke minst hos oss i hovedstaden. En vannlekkasje i en hovedvannledning kan avgi 500 liter produsert drikkevann i sekundet. Dersom det tar 12 timer å reparere bruddet kan det renne ut 25 tusen kubikkmeter med vann. Dette tilsvarer en kostnad på en halv million kroner for kommunen. I tillegg kommer de trafikale problemene og alle ulempene for innbyggerne som er tilknyttet dette ledningsstrekket.
Dette prosjektet har en tilbakebetalingstid på om lag fem år. I fjor ble det registrert 185 ledningsbrudd i det offentlige ledningsnettet i Oslo. Trolig er tallet noe høyere på det private stikkledningsnettet.
Skal være en servicebedrift
Jeg mener dette er uakseptabelt, og innrømmer gjerne som leder for vanndistribusjonen i Oslo VAV at jeg har vært ubekvem med hele tiden å måtte forklare årsakene til vanntap og vannlekkasjer overfor kommunens innbyggere.
Oslo VAV er en servicebedrift og jeg opplever det ubehagelig å måtte stenge av vannet i et område på grunn av feil i ledningsnettet. Derfor skal antallet ledningsbrudd reduseres til et minimum.
Jeg har gleden av å samarbeide med overingeniør og prosjektleder Chetan Hathi. Med sin dyktige VA- kompetanse kombinert med IT kunnskap er han en drivkraft for gjennomføringen av prosjektet. Han mener en av de store utfordringene er kvaliteten på ledningsnettet i Oslo. Snittalderen på vannledningsnettet er nesten 60 år, og det betyr at Oslo VAV må ha et sterkt fokus på ledningsfornyelse. I dag ligger fornyingsprosenten på 1,2 prosent, som er noe over landsgjennomsnittet. Målrettet arbeid med rørfornying og sterk satsing på lekkasjesøk har ført til en betydelig reduksjon i lekkasjetapet.
Les også: Bedre kontroll på vannet i Nesbyen - nå er de ikke lenger versting
Vannbalanse-modell
Vannforbruk og lekkasjer går «hånd i hånd» i Oslo. Lekkasjer blir fort det vannet man ikke kan gjøre rede for, og ender som en salderingspost. Her er vannbalansemodellen til IWA (International Water Association) et nyttig verktøy for å få en systematisk oversikt over vannforbruk, forbruksposter og ikke minst tap av vann. Derfor blir denne modellen nå implementert i alle ledd i vann- og avløpsetaten.
Vi tar nå i bruk digitale verktøy i vår plan for lekkasjereduksjon. I tillegg til å ta i bruk vannbalansemodellen skal vi bygge en rekke målesoner. I dag er det drøyt 50 såkalte trykksoner i Oslo. Innen disse trykksonene er det også 70 målesoner som måler vann inn og ut av de ulike sonene.
Les også: Rør-i-rør i kampen mot vannlekkasjer
Det utvikles et datastøtteverktøy for å behandle all informasjon fra eksisterende sensorer i ledningsnettet som registrerer trykk og vannmengde. Med ny teknologi kan det hentes ut store mengder informasjon, og dermed er Oslo inne i Big Data konseptet. Kjernen i begrepet Big Data handler imidlertid om prediksjon og analyse, og det er også her det store potensialet ligger, nemlig muligheten for å hente ut relevant informasjon til beslutningsstøtte fra enorme datamengder. Det opplever jeg som uhyre spennende. Nå kan vi altså overvåke våre lytteposter i ledningsnettet i sanntid og beregne hydrauliske parametere for hele ledningsnett online. Dette skjer hvert 10. minutt. På den måten har dedikerte medarbeidere i VAV full oversikt over trykk, mengde, hastighet og retning på vannet.
Lekkasjesøkere
Noen lurer sikkert på om lekkasjesøkerne i Oslo kommune nå vil miste jobben sin, men det ikke er en aktuell problemstilling. Tvert imot får lekkasjesøkerne en ny og enda viktigere rolle. De får nye digitale verktøy, og blir dermed i stand til å utføre jobben enda bedre og mer effektivt. Lekkasjer blir langt raskere oppdaget, og operatørene kan ut fra innsamlet data også kartlegge hvor faren for lekkasjer og brudd er størst. På den måten kan de forhindre alvorlige brudd i ledningsnettet.
Gjennom planmessig arbeid de siste årene er «verstingene» i ledningsnettet nå fornyet. Nå handler det om å finne de mindre, potensielle bruddsteder som kan være vanskelig å oppdage med konvensjonelle metoder. Gjennom det nye online-systemet kan vi analysere situasjonen på en bedre måte. Dette systemet kan kombineres med ulike typer lekkasjesøk-utstyr. Siste tilskudd i vektøykassa er satellitt-scanning, og «smartball», som er en såkalt inline deteksjonsteknologi. Smartball finner små lekkasjer i sanntid. Piloten med Satellitt-scanning over et område vest i Oslo ga ikke de forventede resultatene. Her er det behov for videre utvikling av teknologien før vi vurderer å ta i bruk denne teknologieni.
Les også: Vannlekkasjer i norske kommuner må angripes
Bruk av sensordata
Det første prøveprosjektet med bruk av online sensordata er gjennomført i Skullerud-området, øst i Oslo. Resultatene var meget oppløftende. Her ble den reelle situasjonen i vanndistribusjonen visualisert på en meget god måte. Nå er det mulig å benytte denne type teknologi for hele Oslo. Det er etablert egne datasentraler som kan overvåke de 38.000 ulike ledningsstrekk og kummer. Med sensorer plassert på 200 sentrale knutepunkter blir ledningsnettet i hele byen overvåket i sanntid. Dette er en kostnadskrevende, men nødvendig investering for å utvikle online-systemer og dermed sikre trygg vanntilførsel for byens befolkning. Antallet sensorer, som måler vannmengde, skal økes med ytterligere 50 etter hvert som seksjonen i VAV høster erfaringer. Dette prosjektet omfatter ikke et nytt kartsystem eller et geografisk kartsystem (GIS).
Les også: Vannbransjen inn i et nytt tiår
Først i Norge med simulering
Oslo er først i landet med full skala sanntids-data og simulering av hendelser som kan oppstå i ledningsnettet. Prosjektleder Chetan Hathi har bokstavelig talt hele teknologien i lomma gjennom en app på sin smart-telefon. Her kan han logge seg inn og sjekke alle hydrauliske parametere som han ønsker i byens ulike soner.
Disse beregningene er spesielt viktig i en beredskapssituasjon. Dersom det skulle oppstå uønskede hendelser, eksempelvis en vannforurensning, kan etatens ledere umiddelbart gå inn i modellen, sjekke vannmengder og vannretninger som er spredt ut fra den aktuelle forurensningskilden. I løpet av noen korte øyeblikk kan vanntilførselen stenges og dermed og vil forurensningen bli isolert i det aktuelle området. Eventuelle varslinger kan dermed også begrenses til abonnenter i berørte områder via SMS. Tilsvarende løsning er i drift i Århus i Danmark.
Vannlekkasjene er symptomer på sykdom
Det er imidlertid standarden på ledningsnettet som er hoved «sykdom», men lekkasjene er «symptomene». Ledningsnett forfaller og deres strukturelle og funksjonelle evner minsker gjennom tiden. Derfor mener jeg det er så viktig å ta tak i årsaken til «sykdommen». Det er viktig at VAV har et oppegående system på det totale vannforbruk. Næringsforbruket ligger på om lag 15-20 prosent, mens resten av forbruket kun er stipulert. Dersom det skal innføres vannmålere i private husstander i Oslo vil dette gi langt bedre kontroll over det spesifikke vannforbruket i byen, men dette blir opp til etatsledelse og politikerne å bestemme.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Økt servicenivå
Dagens vannforsyning i Oslo er sårbar med Maridalsvannet som eneste råvannskilde. Dersom noe skjer med vannforsyningen herfra vil store deler av Oslo være uten vann. Med ny vannforsyning fra Holsfjorden i Buskerud fra 2028 vil kommunen være i stand til å overvåke sine leveranser på en svært god måte. Her mener jeg det handler om økt servicenivå, bærekraft, miljø, risiko, omdømme, samfunnskostnad og ikke minst at Oslo VAV opprettholder et høyt innovasjons-nivå som gjør etaten attraktiv som arbeidsplass.
Bruk av Big Data og kunstig intelligens vil utvilsomt trekke høyt kvalifiserte personell inn til vår vann- og avløpsetat, og jeg er stolt over det sterke fagmiljøet vi allerede har. Vi håper rekrutteringen til oss i Oslo VAV blir god også i årene som kommer. Vi har en utrolig spennende arbeidsplass, og her er det nok av oppgaver å ta fatt på.
