Vesle Flateby vannverk i Ytre Enebakk forsyner drøyt 4000 mennesker med rent, friskt drikkevann hver dag. Fokuset på sikkerheten i vårt og Norges mange små og delvis private vannverk er skjerpet etter Askøy-skandalen.
Det er viktig å øke fokuset på drikkevannsområdet for å hindre fremtidige problemer, og bedre tilstanden ytterligere, mener Mattilsynet. Rapporten «Status for drikkevannsområdet i landets kommuner» ble bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet i etterkant av Askøy-skandalen, og vi er mange rundt om i landet som hver dag jobber for å levere trygt og godt vann til våre abonnenter.
Gjeddevann er drikkevannskilden til 4000 innbyggere på Flateby i Enebakk. Vannet ligger 250 meter over havet i Østmarka, på grensa mellom Enebakk og Rælingen kommuner. Dette er et myrvann med betydelige mengder humus. Vannet hentes på 13 meters dyp og føres kun noen få meter til Flateby vannverk.
Flateby Vannverk i Enebakk ble etablert i 1952 som et privat andelslag med det formål å sørge for vannforsyningen til Flateby og omegn. Drift fra vannverket startet i 1959, og 60 år etter har vi ansvar for å levere trygt og godt vann til 1500 abonnenter, og totalt 4000 personer.
Vannforsyningen i Enebakk leveres av to private vannverk. Flateby Vannverk SA dekker Flateby og har Gjeddevann som drikkevannskilde. Kirkebygden / Ytre Enebakk Vannverk SA dekker Kirkebygda, Dalefjerdingen og Ytre Enebakk, og har Børtervann som drikkevannskilde. Det er et offentlig ansvar å levere gode og trygge vann- og avløpstjenester. I Enebakk har det alltid vært private vannverk, og det vil nok fortsette i mange år framover.
Les også: Nye Bjørnafjorden kommune investerer èn milliard i vann og avløp
Dagene ved et vannverk med tre ansatte, der vi har en daglig leder, en driftsoperatør og ei kontordame er sammensatt. Noen dager kan være svært hektiske, mens andre dager kan være rolig. Da kan vi sitte og diskutere reservevann og hovedvann, prosjektering av nye vannledninger, rørfornying, oppdatere oss faglig og ha dialog med kommunen og andre etater som er relevant for vår drift. Det aller viktigste er at vi sørger for at alt ved vannverkets drift fungerer, enten det er pumper, felling eller ledningsnett. Her er det viktig at vi har jevnlig ettersyn som forhindrer driftsforstyrrelser eller driftsstans. Vi følger jo hele tiden med på telefonen eller nettbrettet for å se at driften går som normalt. Vi følger med på vannforbruk, sjekker hele tiden vannkvalitet og utfører lekkasjesøk og ettersyn. Kontakt med våre abonnenter er selvsagt også viktig.
Les også: Nytt "stamveinett" for drikkevann i Oslofjordregionen
Kvaliteten på vannet som blir levert ut fra Flateby vannverk holder seg godt innenfor drikkevannsforskriften. Grunnvannskilden Gjeddevann er et skogsvann med mye humus, men vannet ligger langt fra bebyggelse og faren for forurensning er liten.
Renseprosessen i Flateby Vannverk består av følgende trinn: Råvannsinntak med tilsetting av aluminiumsulfat for koagulering av humus, alkalisering med micronisert marmor og CO2, forsterkning av fnokker med polymer og flokkulering i flokktank. Fire nedstrøms filtre med to korninger filtralite og tre korninger sand. Kapasiteten er på totalt 120 kubikkmeter i timen. Etterfiltrering i aktive kullfiltre. Desinfisering med UV stråling. Desinfisering med natrium hypokloritt og tilsetting av natronlut. All styring og kontroll av prosessene er datastyrt og det foregår en kontinuerlig driftskontroll med døgnkontinuerlig beredskap. Vi har også en pumpestasjon som fører vann opp til to høydebassenger som gir oss to døgns reservevann.
Daglig leder Frank A. Jenssen har skiltene klare med tanke på vannrestriksjoner i sommermånedene. 40 prosent av alt renset vann fra Flateby vannverk forsvinner ut i grunnen, men lekkasjeprosenten går heldigvis nedover takket være målrettet lekkasjesøk og rørfornying.
God kontakt med kommunen er imidlertid helt avgjørende. De siste årene er den blitt betydelig forbedret, men vi har fortsatt et forbedringspotensial, slik vi ser det. Nå er det utarbeidet en skriftlig samarbeidsavtale mellom kommunen og de to vannverkene som omhandler V-norm, beredskap, kartverk, varsling og utbygging. I løpet av de nærmeste årene vil det skje en stor utbygging i vårt nedslagsfelt, med totalt 1100 nye boenheter. Kapasiteten blir dermed sprengt og dersom vil skal oppfylle kravet om reservevannløsning betyr det at alt vann vil bli kjøpt inn fra Nedre Romerike Vannverk, og at vår egen drikkevannskilde blir reservevann. Dette vil trolig tre i kraft fra 2024. Det er jo en liten kuriositet at NRV ikke kan selge direkte til et privat vannverk, men må gå via kommunen, som igjen sender fakturaen videre til oss. Slik er lovverket i Norge, enten vi liker det eller ikke.
Les også: Rør-i-rør i kampen mot vannlekkasjer
Hvert år, innen 15. februar har vannverkseiere plikt til å rapportere opplysninger om vannforsyningen til Mattilsynet. Vi i Flateby vannverk har et tett og godt forhold til Mattilsynet, men vi legger ikke skjul på at det er en utfordring å følge opp alle lover og forskrifter. De to siste årene har vi hatt besøk fire ganger og noe finner de alltid. Vi har unngått de store avvikene, og har dermed fulgt opp forbedringer på en grei måte.
Les også: Vannbransjen inn i et nytt tiår
En av de store utfordringene for Flateby vannverk er et ledningsnett av svært blandet kvalitet. Ledningsnettet, som er på om lag 30 kilometer, består av mange forskjellige fabrikater og materialer, alt fra asbest/sement, grått støpejern, PE, PVC og PEL. Det eldste ledningsnettet er fra 1955 og består nesten utelukkende av asbest/sement. De nyere anleggene består av grått støpejern og duktilt støpejern. Alt som er rehabilitert består av noe PVC, men brorparten er helsveisede PE rør. PU-liner er også benyttet på noen strekk, men i liten utstrekning. Vi har fortsatt et par kilometer med eternitt som må byttes ut, og i tillegg jobber vi aktivt med å redusere antallet lekkasjer. Lekkasjeprosenten er fortsatt alt for høy. Trolig forsvinner om lag 40 prosent av ferdig renset vann før det når ut til abonnentene våre. Når vi skal kjøpe vann fra NRV er det selvsagt ekstra viktig at vi har et tett ledningsnett. Vi har de siste årene hatt en fornyingstakt på 3-4 prosent, og har da i sin helhet benyttet PE.
I fire slike tanker renses vannet ved Flateby vannverk i Enebakk, forteller driftstekniker Jon Degrum.
Flateby vannverk har utarbeidet en hovedplan for perioden 2013 til 2025. Planen angir hvordan vannverket skal oppfylle krav gitt i lover for forskrifter. I tillegg til hvordan vannverket skal oppfylle selvpålagte oppgaver når det for eksempel gjelder servicegrad overfor abonnentene. Den gir en oversikt som beskriver tiltak for å komme til et ønsket nivå. Det handler primært om tiltak for å sikre nok og godt vann til økonomisk riktig pris for Flateby.
Signaler fra Enebakk kommune og utbyggere gjør at vannverket må regne med en betydelig befolkningsvekst på Flateby fram mot 2025, som gjør det nødvendig å inngå et tett samarbeid med Nedre Romerike Vannverk. Hovedplanen skal være et «levende» dokument, og revideres for å følge kommuneplanen i Enebakk. Høyt på vår ønskeliste står de smarte vannmålerne der vi også kan lytte oss fram til lekkasjer. Bruk av vannmålere i Flateby-området er tatt i bruk i begrenset omfang, men på sikt må vi ta i bruk ny teknologi.
Les også: Vi må våge å prøve nytt på ledningsnettet
Mattilsynet forlanger at vannforsyningssystemet alltid skal kunne levere nok, trygt drikkevann. For å få til dette må vannforsyningssystemet ha tilstrekkelig leveringssikkerhet. Det må også være forebyggende sikring som hindrer uautorisert tilgang og bruk. Fungerende beredskap er viktig, og det må gjennomføres øvelser jevnlig. Ved mistanke om at drikkevannet ikke er trygt har vannverkseieren opplysningsplikt til abonnentene og Mattilsynet.
Askøy-saken vært en kraftig vekker for alle i bransjen. Vannverkseiere som kategorisk slår fast at Askøy-tragedien aldri kunne inntruffet hos dem opptrer etter vår mening uansvarlig. Vi vet jo at innlekk av kloakk er en utfordring rundt om i landet. I de fleste kommuner ligger vann- og avløpsrør i samme grøft på eldre anlegg. Det som skremmer vannet av oss er sviktende kapasitet på å ta unna overvannet ved store nedbørsmengder. Vi har faktisk opplevd at beboere lokalt har slått hull i overvannsledninger og avløpsledninger for å få raskere avsig. Dersom vi opplever trykkfall i vannledningen under slike forhold kan dette bli et stort problem lokalt. Vi har selvsagt tatt våre forhåndsregler, men vi kan aldri være hundre prosent sikret med uønskede hendelser. Her har vi som privat vannverk et ansvar, samtidig som kommunen må følge opp sin del av ledningsnettet. Når det gjelder selve vannverket har vi sikret lokalene med bevegelsessensorer.
Vi må innrømme at antallet beredskapsøvelser burde vært flere. Her er intensjonen at vi skal øve sammen med flere kommunale etater, og på dette området har vi et klart forbedringspotensial. Ved siste øvelse ble vi «uteglemt», og det skal selvsagt ikke skje. Det er kanskje noe av utfordringen mellom kommuner og private vannverk. Vaktordningen fungerer imidlertid meget godt, der totalt fem personer er satt opp i vaktplanene med 24 timer i døgnet beredskap. Tre av disse har andre sivile jobber i tillegg til å delta i vår vaktordning.
For oss er det viktig å komme ut av vårt lille «hi» i skogen ved Gjeddevann. Vi har et nært og godt forhold til Nedre Romerike Vannverk, som vi ser på vår storebror. Vi har samme fellingsprosess, men vårt anlegg er nærmest et pilotanlegg sammenlignet med NRV. Dessuten er deltakelse på Hallingtreff viktig og et av årets høydepunkter. Her treffer vi hele bransjen og erfaringsutveksling og small-talk er like viktig som det som skjer i foredragssalen.
I denne videoen kan du bli med inn i Flateby Vannverk som er ett av mange små og delvis private vannverk som forsyner nordmenn i by og bygd med friskt, rent vann.