Dette er viktigst for Norges nye "vannsjef"

Hun har flyttet inn på nykjøpt gårdsbruk i hjemtraktene, og overtatt som direktør i Norsk Vann. Det har vært litt av en vinter og vår for Ragnhild Aalstad. Her forteller den nye sjefen for Norsk Vann om overgangen fra beredskapsetaten DSB, og hvilke to oppgaver som står øverst på blokka.

 Like før påske trådte jeg inn i stillingen som direktør i Norsk Vann. Det er en rolle jeg har gledet meg til å gå inn i, men som jeg også går til med en stor porsjon respekt og spenning. 

Norsk Vann er – som du sikkert vet – den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen.

Organisasjonen eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og enkelte private samvirkevannverk. Vi representerer ca. 320 kommuner med ca. 96 % av landets innbyggere. 

Hovedoppgaven vår er å bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling.

Å sikre befolkningen rent, godt og trygt vann er en av de viktigste oppgavene i samfunnet vårt. Vannforsyning er definert som en av de kritiske samfunnsfunksjonene, og løftes også fram blant annet av NATO som en av 7 grunnleggende betingelser for samfunnssikkerhet.

Beredskap i vannforsyning

Beredskapstenkning om vannforsyning er dessverre sørgelig aktuelt, både i lys av den pågående krigen i Ukraina og erfaringene fra koronapandemien.

Vannberedskapskonferansen i mai var et av de første arrangementene Ragnhild Aalstad deltok på som direktør i Norsk Vann.  På bildet under sammen med f.v. Kjetil Furuberg i Norsk Vann, professor Jørgen Randers, assisterende statsforvalter i Innlandet Sigurd Tremoen og Frode Skår i Norsk  Vann helt t.h. (Foto: Jørn Søderholm) 

Jeg kommer fra en stilling som seksjonssjef i avdeling for samordning og beredskap, i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Før det jobbet jeg i bygge- og anleggsbransjen, nærmere bestemt i Forsvarsbygg og lengst i Statsbygg.

Les også: Slik har krigen rammet vann og avløp i Ukraina

Mine 14 år i Statsbygg begynte i en rolle som miljøsjef, der jeg var godt delaktig i prosesser med å omgjøre gamle Fornebu til boliger og grøntområder. Vi var tidlig ute med blågrønne løsninger og overflatebasert overvannshåndtering, der vi diskuterte utforming helt ned på detaljnivå. Her vurderte vi blant annet risikoen for kjøving, der overvann fryser i fordypninger der folk ferdes. Jeg husker for egen del at jeg tenkte den gangen at dette kom til å være et marginalt problem. 

Der tok jeg feil. 

De siste vinterne har servert snø, regn, kuldegrader og mildvær i en salig og uforutsigbar blanding. Det skaper betydelige utfordringer med ising der folk ferdes. Disse vinterne peker mot en av de store utfordringene vi står overfor: Klimaendringene. Mer om det om litt.

Odelsjenta vendte hjem igjen

Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg har takket ja til jobben som direktør i Norsk Vann. Det er det flere svar på, både profesjonelt og i privatlivet. Familien har vært på utkikk etter en gård en stund. I fjor sommer kjøpte vi en gård på Hamar.

Den ligger bare et steinkast fra gården jeg vokste opp på, der jeg som ung jente takket nei til odelen og i stedet valgte utdanning og familieliv i Oslo. Nå har vi både boplikt og lyst til å bo på gården, og dermed var jeg på utkikk etter en jobb litt nærmere enn Tønsberg, hvor DSB holder til. 

Da kom denne muligheten i Norsk Vann som et rent lykketreff og en fantastisk mulighet. I DSB har jeg fått jobbe med beredskap og sikkerhet på et overordnet nivå og på tvers av sektorer i hele samfunnet. I vannbransjen jobber vi spesifikt mot denne ene, viktige sektoren.

Rollen som direktør i Norsk Vann innebærer sånn sett å ta et profesjonelt og karrieremessig steg videre. Her får jeg bruke min kunnskap og mine erfaringer på et særdeles samfunnsnyttig område. Samtidig får jeg bygge ytterligere kompetanse gjennom nye utfordringer. 

Vannbransjen er en konkret og "hands on" bransje, der vi jobber med et element som er grunnleggende for alt liv. Det er et privilegium å få jobbe med et så viktig område, sammen med så flinke folk som vi har i Norsk Vann og rundt i kommuner, vannverk og IKS-er.

Innkjøp og offentlige anskaffelser

En ting man gjerne lærer gjennom livet er at det er mye man ikke forstår – og enda mer når man får bedre innsikt. For egen del ser jeg nytten ved å ha vært involvert i prosjekter på ganske detaljert nivå når man skal jobbe med saksområdet på et overordnet nivå.

Fra Statsbygg og Forsvarsbygg vet jeg hvor viktig innovative innkjøpsløsninger er. Ta ulike kontraktsformer og krav om lean construction, for eksempel, og spørsmål om hvordan man kan fordele ansvar og risiko. Alle i innkjøpsroller vet hvor viktig dialog med markedet er, og samtidig hvor forsiktig man skal være for å ikke støte an mot regelverk for offentlige anskaffelser. 

Disse første månedene i Norsk Vann har jeg opplevd en bratt lærekurve, med mange ulike vinklinger på vannbransjen.

Gjennom møter med folk internt, i Norge og internasjonalt, har jeg fått en første introduksjon til alt fra VA-tekniske og faglige problemstillinger til nasjonal og internasjonal interessepolitikk i vannsektoren. 

Det er mye å lære i startfasen. En av tingene som har slått meg tydeligst er at Norsk Vann representerer et utrolig stort mangfold i Norge. Det er ganske langt fra de største byene og vannselskapene til landets minste kommuner og vannverk. Å være interesseorganisasjon for medlemmer med så stor bredde er en utfordring. Vi skal være en pådriver for at det føres en politikk som ivaretar alle medlemmer, uansett hvor lite eller stort spenn det måtte være mellom ulike interesser.

Vann og avløp i det politiske miljøet

Noe av det viktigste avtroppende direktør Thomas Breen har oppnådd er å få kontakt med det politiske nettverket han har etablert gjennom sitt politiske virke. Både med politikerne selv og med apparatet rundt dem. 

Jeg har hatt gleden av å være med Thomas på Stortinget, som er en arena han kjenner svært godt. Det var interessant og lærerikt å være med ham i møte med ulike politikere, og se hvordan interessepolitikk kan drives på den arenaen.

Vi ser også helt konkrete resultater av hans lobbyarbeid. Thomas har etablert et momentum på dette området som er viktig at vi utnytter videre. En av de klare føringene jeg har fått fra styret i Norsk Vann er også nettopp å sikre den videreføringen. 

Les også: Thomas Breen: – Takk til VA-bransjen - Norges viktigste infrastruktur

For oss i Norsk Vann er det viktig å forstå forvaltningsapparatet, men også det politiske landskapet. Stortingsrepresentanter er akkurat som våre medlemmer: De kommer fra hele landet.

Noe av det viktigste jeg har lært fra tiden i DSB er hvor tett sammenvevd ulike samfunnssektorer er, og hvordan hendelser som rammer en sektor på mange måter får konsekvenser for andre. Et godt samarbeid er avhengig av at vi forstår hverandres ansvar.

Vi skal være gode på eget område, men også skjønne hvordan vi påvirker andre – og hvordan vi påvirkes av andre. En slik forståelse er viktig når man skal forebygge hendelser og bygge robuste samfunnsfunksjoner

Beredskap, krig og vannforsyning

En viktig del av jobben i DSB er å gå gjennom evalueringsrapporter fra ting som ikke har gått så bra. Der ser vi ofte at det bunner i at ansvarlige ikke har skjønt rekkevidden av sitt eget ansvar, og hvordan det griper inn overfor andre. 

Sikkerhetssituasjonen rundt oss har endret seg kraftig siden februar i fjor. Russlands invasjon og krig mot Ukraina påvirker norske kommuner og Norges vannbransje direkte.

Helt konkret har vi sett at forsyningssikkerheten på komponenter, kjemikalier og andre innsatsfaktorer til VA-bransjen er svekket. Prisene stiger, tilbudet reduseres og leveranser forsinkes eller uteblir. Mange – også i vår bransje – har måttet jobbe mye for å sikre leveranser. Dette har gitt oss en påminnelse om at vi ikke kan ta for gitt at alt fungerer som forutsatt.

Les også: Tre prosjekter som vil gi bedre vannforsyning

Vi bør tenke mer «Just-in-Case», ikke bare «Just-in-Time». Vi må sikre at vi har alternative kilder, og et større lager enn før.

Et annet forhold er at vi lever i et veldig digitalisert samfunn. Risikoen for jamming og digitale forstyrrelser eller angrep er stor, og konsekvensene kan bli alvorlige. Her ser vi heldigvis en økende oppmerksomhet. Det samme gjelder konsekvenser av klimaendringene, hvor flom, skogbrann og tørke setter samfunnet i en sårbar posisjon.

Det snakkes også om hybride eller sammensatte trusler, hvor naturlige sårbarheter kan utnyttes i kombinasjon med andre virkemidler for å ramme samfunnet på ulike måter.

Avløpsdirektiv og store investeringer i VA

Som direktør i Norsk Vann er det spesielt to ting som står øverst på agendaen, henholdsvis i nærmeste fremtid og på litt lengre sikt:

1. Investeringsbehovet i vannbransjen. I årene fram mot 2040 behøves investeringer på over 300 milliarder kroner for å fornye ledningsnett og å ta igjen etterslep. Da er det ikke tatt høyde for kostnader knyttet til nitrogenrensing av Oslofjorden og nye krav som følger av EUs avløpsdirektiv.
2. EUs avløpsdirektiv. Dette skal nå revideres, og planen er at nytt direktiv kan vedtas i EU i løpet av 2024. Norsk Vann jobber sammen med norske og internasjonale organisasjoner for å sikre et regelverk som hensyntar norske forhold.

Investeringsbehovet vil sette både bransjen, politikerne og norske forbrukere på prøve. Allerede nå sliter vi med for lite fagfolk, og begrenset kapasitet i bransjen. Smarte løsninger og harde prioriteringer må til om vi skal få optimal effekt av innsatsen. Å lukke gapet i investeringsbehovet vi merkes for hver eneste nordmann i form av gebyrøkninger. Dette vil også kunne bli politisk merkbart.

Kommune og stat

Vann og avløp er kommunenes ansvar, og finansieres etter selvkostprinsippet. Det skal vi holde fast ved. Bransjen har selv iverksatt en rekke tiltak for kompetansebygging og teknologiutvikling, blant annet et spennende kompetansesenter nær NMBU på Ås (Nasjonalt senter for vannteknologi).

Les også: Her er vannsenteret under bygging

Samtidig ser vi statlige bidrag kan gjøre stor forskjell, i form av starthjelp og tilrettelegging. Et tiltak vi har etterspurt sammen med Kommunenes sentralforbund (KS) er en nasjonal handlingsplan for vann og avløp. En slik handlingsplan kan hjelpe kommuner med å koordinere og prioritere det som haster mest, først. En slik handlingsplan kan bidra til å øke kompetansen og kapasiteten, samt sikre en koordinert håndtering mellom og på tvers av kommuner.

På aller korteste sikt vil jeg si tusen takk til alle jeg har møtt til nå, som har tatt så godt imot meg i denne bransjen. Samtidig vil jeg ønske deg og dine en riktig god sommer – med godt vann til både drikke og bading.