Prosjektene innen vann og avløp står i kø i Meland kommune og jeg er opptatt av at kommunen skal oppleves som en pådriver og ikke en bremsekloss.  

Utblokking er en effektiv måte å skifte ut gamle rør på. Samtidig er dette en rask, miljøvennlig og smidig metode, slik at det ytre miljøet får minimale belastninger. Utblokking utføres ved å etablere en grop for trekkeutstyr i en ende, og innføringsgrop for ny ledning i andre enden av det aktuelle ledningstrekket. Groper kan med fordel sammenfalle med kummer som enten skal rehabiliteres eller byttes.  Dette er den eneste renoveringsmetoden der man kan oppdimensjonere eksisterende ledning og samtidig få et helt nytt rør.

Os kommune blir fra 1.januar 2020 slått sammen med nabokommunen Fusa, under navnet Bjørnafjorden kommune med et totalt innbyggertall på 24.600. Denne artikkelen vil ikke handle så mye om rør men mer om å bygge infrastruktur og tenke utenfor boksen i utviklingen av vår kommune. Derfor vil jeg gjerne fortelle litt om hvorfor vi er bevisst på å ha en best mulig kommunal bestillerkompetanse.

Generelt opplever jeg at det er lite teoretisk kunnskap man får med seg fra skoleverket om PE materialer og andre materialer som benyttes innen vann- og avløp. Heldigvis finnes det mange gode praktikere og noen få dedikerte rådgivere som i praksis driver opplæring rundt i det ganske land. PE som rørmaterial har vokst svært mye de siste årene, og med økt bruk blir det også bedre kunnskap rundt om i den enkelte kommune.

Etter drøyt 20 års erfaring med rørarbeider, og spesielt NoDig, har jeg fått god kjennskap til de ulike rørmaterialer, og jeg innrømmer gjerne at jeg er blitt mer og mer glad i PE. Dette skal jeg komme nærmere tilbake til, men først litt om veien til dit jeg er i dag. 

Det vekte interesse blant både rådgivere, entreprenører og ledningseiere når en 600 mm hovedvannledning fra 1942 skulle fornyes med NO-Dig metoder. Det er nettopp det som er gjennomført i Nedre Eiker og Drammen, der Glitrevannverket IKS og Nedre Eiker kommune samarbeider om fornyelse av den drøyt 2000 meter lange ledningen.  

En av nøklene til en god løsning på et ledningsnett er å holde seg til samme leverandør og samme type rørmateriale. Både i Norge og Sverige har vi sett en rekke eksempler på ansvarsfraskrivelse i prosjekter der det er benyttet flere leverandører og man har forsøkt å komponere et anlegg med ulike materialtyper. Det er sjelden en god løsning. 

Oslo VAV har satt inn store ressurser for å redusere vanntapet i det offentlige ledningsnettet fra drøye 36 prosent i 2015 og ned til 20 prosent innen 2030. Oslo er først i Norge med et full skala overvåkingssystem i nåtid, og bekrefter med dette at etaten er et viktig lokomotiv innen norsk vannbransje 

Rekruttering og fornyelse har vært et gjentagende mantra i norsk vannbransje de siste årene. Bransjen har tidvis jobbet i motbakke med tanke på å få unge medarbeidere inn i rekkene, men det kan virke som at den trenden nå snur.

Gammelt ledningsnett og manglende kapasitet i kommunalteknisk avdeling er årsaken til den høye lekkasjeprosenten i mange norske kommuner. Snittet ligger nå på drøyt 30 prosent, men det er kommuner som er helt oppe i mellom 60 og 70 prosent lekkasjeandel. Enorme mengder produsert vann når dermed aldri fram til abonnentene.