Hvorfor er det så mange feil på nye ledningsanlegg i Norge?  Dette er et spørsmål som ofte går igjen i faglige debatter i norsk vannbransje. Her får du noen av svarene fra et bredt sammensatt panel.    

En av nøklene til en god løsning på et ledningsnett er å holde seg til samme leverandør og samme type rørmateriale. Både i Norge og Sverige har vi sett en rekke eksempler på ansvarsfraskrivelse i prosjekter der det er benyttet flere leverandører og man har forsøkt å komponere et anlegg med ulike materialtyper. Det er sjelden en god løsning. 

Oslo VAV har satt inn store ressurser for å redusere vanntapet i det offentlige ledningsnettet fra drøye 36 prosent i 2015 og ned til 20 prosent innen 2030. Oslo er først i Norge med et full skala overvåkingssystem i nåtid, og bekrefter med dette at etaten er et viktig lokomotiv innen norsk vannbransje 

Rekruttering og fornyelse har vært et gjentagende mantra i norsk vannbransje de siste årene. Bransjen har tidvis jobbet i motbakke med tanke på å få unge medarbeidere inn i rekkene, men det kan virke som at den trenden nå snur.

Gammelt ledningsnett og manglende kapasitet i kommunalteknisk avdeling er årsaken til den høye lekkasjeprosenten i mange norske kommuner. Snittet ligger nå på drøyt 30 prosent, men det er kommuner som er helt oppe i mellom 60 og 70 prosent lekkasjeandel. Enorme mengder produsert vann når dermed aldri fram til abonnentene. 

Det er viktig at de som jobber i grøfta tør å si fra. Rørinspektøren Roger Iversen fra Harstad er en aktiv person som jeg har møtt ved en rekke anledninger på kurs og konferanser. Sist jeg møtte ham var på Hallingtreff 2019 der han stilte opp i kjeledress for å understreke at meldingene han formidlet kom fra «grøftefolket».  

Arbeidene med et storregionalt vannforsyningssamarbeid fra Østfold og Vestfold i sør til Ullensaker i nord, er godt i gang. Innen 2030 til 2035 vil et nytt «stamveinett» for drikkevann i Oslofjordregionen være på plass. Kanskje er det starten på en helt ny organisering av vann og avløp i Norge?

Dykkerentreprenøren Rør- Dykk AS i Hagavik utenfor Bergen installerte våren 2016 en 3,5 kilometer lang sjøledning for drikkevann til Lindås Kommune. Jobben ble utført i rekordfart takket være SESU- pipe, ferdig vektet PE- rør, fra Hallingplast.

Da fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane i 2010 ga Årdal kommune pålegg om å få orden på sitt avløpsutslipp i Årdalsvatnet startet en spektakulær prosess. Prosjektet viste at miljøbevissthet lønner seg også for en kommune.

På en imponerende riggplass ved Strandsaga i Brumunddal ligger kilometervis med PE-rør fra Hallingplast. I Mjøsa bukter en sjøorm på flere tusen meter med 560 mm avløpsrør seg rundt i Furnesfjorden, klar for senking ned til mellom 30 og 70 meters dyp.