Rent vann og gode sanitærforhold er FNs sjette bærekraftmål. Mange steder rundt om i verden er dette langt fra en selvfølge slik det er i Norge, og fortsatt er mangel på rent vann en av de viktigste dødsårsakene. Det finnes nok ferskvann på planeten til alle, men dårlig økonomi og manglende infrastruktur begrenser tilgangen.
– Dette setter arbeidet som gjøres her på Hallingplast i Ål i et stort, men viktig perspektiv og det gjør oss stolte av å jobbe frem gode løsninger for trygg transport av drikkevann, sier Sverre Tragethon som er salg- og markedssjef i familiebedriften fra Hallingdal.
Siden den gang har utviklingen heldigvis skutt fart og i dag er PE-rør blant det mest brukte materialet for kritisk infrastruktur verden rundt.
Når begrepet «plast» kommer opp i forbindelse med inngrep i naturen går ofte assosiasjonene til det negative rundt mikroplast og bruk og kast-mentaliteten. Her er det sentralt å se forskjell på plast og plast.
Forsker Amy Lusher setter det i perspektiv i en artikkel publisert på niva.no som er nettstedet til Norsk institutt for vannforskning.
– Plast ble introdusert på forbrukermarkedet som et vidundermateriale, som kunne erstatte dyrere og tradisjonelle materialer uten å råtne, knuse eller slites. Nå er det mange av oss som får en bitter ettersmak i munnen når vi ser bildene av elver og strender fulle av plastsøppel og sjøfugler og hvaler med plastposer i magen. Det er ikke vanskelig å se at vi i storsamfunnet har pådratt oss et omfattende problem.
– Men plast er ikke bare dårlig. Den har vært en forutsetning for fremskrittene vi har gjort på mange områder i samfunnet, som medisin og teknologi. Disse formbare materialene, som kan brukes til nesten hva som helst, er rett og slett veldig nyttige, sier Lusher.
Hun peker på at det er plasten som bare blir brukt en gang som er utfordrende. På verdensbasis er det kun fem prosent av all plast som gjenvinnes etter bruk. Det er en trist sannhet.
Det er avgjørende å resirkulere plast-produkter, og da hovedsakelig i dagligvarebransjen, men det utgjør en forskjell også i rørindustrien.
– Alt vi har av plastavfall i egen produksjon blir resirkulert 100 prosent. På en byggeplass krever ledningseier og utbygger at det ryddes opp og at plastavfall tas i retur. Det som ikke resirkuleres går til forbrenning og plast er absolutt en energirik kilde som gir høy forbrenningsverdi. Målet vårt er at det skal bli lite svinn, sier Sverre Tragethon i Hallingplast.
Les også: Resirkulering av PE trykkrør og PP grunnavløpsrør
Et vann eller avløpsrør, uavhengig av produksjonsmaterialet det er laget av, vil alltid sette et fotavtrykk. Målet er å gjøre fotavtrykket så lite som mulig.
– Dette handler blant annet rørets livssyklus, forklarer sivilingeniør Gunnar Mosevoll. Han er nå pensjonert, men anses som en nestor innen VA her i landet med fortid hos SINTEF og jobb i både Trondheim, Bergen og Skien kommune.
– Betong, plast og støpejern – alle materialer setter fotavtrykk, men de er forskjellige. Vi må regne inn miljøpåvirkningen helt fra røret produseres og til det tas ut av produksjon og avgår med «døden» i jorda. Ett materiale har store utslipp i produksjonen, mens andre har lenger nedbrytingstid. Uansett er det ikke enkelt å kåre en «vinner» blant de ulike materialene som dagens moderne rør for vann og avløp er laget av.
– Men rørets levetid er helt avgjørende for miljøpåvirkningen, derfor er det viktig å stille krav om minst 100 års levetid. Rørprodusentenes dokumentasjon av rørkvalitet må være tilpasset dette kravet. Men det er ikke nok: God planlegging og godlegging av rør er helt avgjørende for lang nok levetid, slår Mosevoll fast.
Han får støtte i sine uttalelser fra Teppfa som har publisert uavhengige og sammenlignende studier av ulike materialer benyttet i rørproduksjon. Disse studiene beskriver i hvilken grad de ulike materialene påvirker miljøet. De har også utviklet en kalkulator som beregner materialenes EPD (Environmental Product Declaration).
PE-rør er laget av naturgass som utvinnes i Nordsjøen. Gassen føres inn til råstoffprodusenter på land og ut fra produksjonen kommer det PE-pellets. Disse tilsettes 2,5% av stoffet carbon black for å stå imot UV-stråling og for å tåle lagring.
Rørene tilfredsstiller kravene som Europa-normer EN(EU) har satt samt Insta-cert/Nordic Polymark i Norden. I Norge har Mattilsynet oppsynet med rør som skal frakte vann ut til forbrukere og legger strenge krav til grunn for sine vurderinger. PE-rør er verden over stemplet av myndighetene som et ufarlig materiale som er godt egnet til formålet, og det er det mest anvendte materialet for å frakte vann i alle verdensdeler.
På sikt vil olje og gass fases ut av plastproduksjonen og den kommer til å basere seg i første rekke på plantebaserte råvarer, matrester og organisk avfall. Dette er et spørsmål politikerne jobber befatter seg meg. Finland er allerede i gang og prøver ut denne teknologien i sin rørproduksjon. Bruken av plast i samfunnet vil være forbrukerstyrt i veldig stor grad og i første omgang vil plast brukt til engangsemballasje trolig bli erstattet av mer naturvennlig materiale.
Les også: Valg av ledningsmaterialer for framtida – rapport fra Norsk Vann
Hallingplast bearbeider plast som nyttig og varig materiale og har gjort det i over 50 år. Siden før andre verdenskrig har plast blitt brukt som materiale til å forme rør som graves ned under bakkenivå. Plast har en uovertruffen egenskap i å være fleksibelt under montering, og samtidig svært bestandig og tåle høyt trykk. De regner med at et PE-rør fra egen produksjon vil holde i minst 100 år – og det er en god ting.
– Vi har i vår bransje et hundreårsperspektiv på mye av det vi leverer. Et PE100RC-rør vil fint bestå prøvene i et slik tidsperspektiv fordi det er fleksibelt, holdbart og har sveisede skjøter som gjør det helstøpt og dermed eliminerer muligheten for lekkasjer ved korrekt installasjon. I et bærekraftperspektiv skal det fremheves at kun seks prosent av det totale PE-forbruket i verden går til rørproduksjon. På innsiden av alle melkekartonger det et tynt lag med plast, tenk bare på hvor mye av dette som brukes og kastes hver eneste dag. Dersom politikerne vil redusere plastforbruket er det utvilsomt i disse sektorene vi skal sette inn de største tiltakene, sier Tragethon.