Tredjepartskontroll av rørinstallasjoner er viktig for at vi skal ha god vannforsyning her i landet. Rørinspeksjon Norge ønsker å sette fokus på tredjepartskontroll i forbindelse med den nye nasjonale VA-normen, Norsk Vannstandard. Det er viktig å øke kvaliteten på det norske ledningsnettet, og dermed styrke troverdigheten for utførte oppgaver.
Det er 24 år siden jeg startet med rørinspeksjon gjennom mitt firma Mortens Rørinspeksjon i Kodal utenfor Sandefjord. I de fleste av disse årene har jeg ført en egen statistikk over feil i nyanlegg. Det har vært deprimerende lesning, og derfor brenner jeg også så sterkt for at norsk vannbransje nå må jobbe fram et godt regelverk for tredjepartskontroll.
Rørinspeksjon Norge har fram mot neste årsmøte i august etablert en interimsgruppe som skal arbeide fram et grunnlagsdokument med tanke på etablering av tredjepartskontroll i den nye norske VA-standarden. Gruppen som nå arbeider for RIN består av RIN-leder Reidar Kveine fra Bærum kommune. Med seg har han Per Sigve Henriksen fra NORVA 24, Knut Andreas Vårvang Myklebust fra Lillehammer kommune, Ragnar Hystad fra Vitek AS, Kjell Einar Liane fra Kristiansand kommune, Kjetil Storli fra Aquatools AS, Morten Trevland fra Mortens Rørinspeksjon AS og Martina Bergh Svedahl fra Asplan Viak AS.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Det er viktig med god moral og etikk hos personer som skal gjennomføre tredjepartskontroller. Gang på gang har jeg opplevd at ledningseiere fraviker egne krav, og enkelte entreprenører klarer å snakke seg fri fra kontrolloppgavene i stedet for strengere kontroll. Jeg har også ved flere anledninger hevdet at entreprenører benytter utstyr som ikke holder mål.
Ved ett tilfelle registrerte vi at entreprenøren fjernet vannet i røret med ved å trekke inn en renseplugg. Det ble deretter bestilt et annet inspeksjonsfirma som brukte et stakekamera for å dokumentere at ledningen var OK. Ledningseier godkjente dette, til tross for at deres VA-norm beskriver at det skal brukes selvgående kamera med sving og dreibart hode.
Ofte utføres det bare stikkprøver i stedet for å sjekke hele anlegg. Noen anlegg er konstruert slik at kontrolloppgaver ikke lar seg utføre. Pluggrensing, tetthetsprøver og vannprøver er det også gjentatte avvik på. Selv vannverk som leverer drikkevann til andre kommuner har sviktende rutiner.
RIN har fra starten av hatt som mål at kvaliteten i VA-Norge skal bedres. Det ønsker vi å fortsette med. Derfor har jeg satt opp noen sentrale punkter for å nå dette målet:
Hvorfor tredjepartskontroll?
Krav til kontrollerende
Kontrolloppgaver, gjennomføres de eller ikke?
Til tross for noe kritikk blant annet fra Maskinentreprenørenes Forbund står jeg fast ved at det er lite heldig at entreprenører skal kontrollere egne anlegg. Jeg er overbevist om at tredjepartskontroll vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Entreprenører og ledningseiere må tåle at jeg påpeker mangler på kontroller i det norske ledningsnettet. Her handler det ikke om å henge ut enkeltkommuner eller selskaper, men å oppmuntre til et konstruktivt samarbeid for et bedre ledningsnett. Det handler heller ikke om at vi rørinspektører «snakker for vår syke mor».
Vi som jobber med dette i RIN mener likevel at ny nasjonal Norsk Vannstandard bør være førende for god kvalitet, og således retningsgivende og et parameter for hvordan kontrollfunksjonen skal utføres. En norm med strenge skal-krav vil medføre at den enkelte ledningseier ved fravik fra normen, må gjøre et bevisst valg som bør begrunnes.
Jeg vet det er delte meninger om dette rundt om i landet. Noen er fristet til å ta noen snarveier når det gjelder kontroller. Mye bygger på tillit mellom ledningseiere og entreprenører, men debatten er ikke ferdig. Vi må unngå feil, og det er det vi må hjelpe hverandre til å oppnå.
Foto: Mortens Rørinspeksjon AS.
«Forum for ledningsfornyelse», som er et samarbeidsorgan bestående av representanter fra Norsk Vann, SSTT og Rørinspeksjon Norge (RIN) var opptatt av denne problemstillingen allerede i 2016. Forumet mente sluttkontrollen burde bli en del av anbudsdokumentet fra byggherre. Norsk Vanns representant i ledningsforumet, rådgiver Arnhild Krogh, sa den gang at bransjen ikke kan leve med den store feilprosenten på nyanlegg.
-Derfor må vi som bransje selv ta et initiativ til å få ned denne prosenten, sa hun. Hun mente byggherre, i de fleste tilfeller et interkommunalt selskap eller en kommune, har stor egeninteresse i å få utført en uavhengig tredjepartskontroll av nyanlegg. Det enkleste er da å legge dette inn i anbudsdokumentene, sa hun for fire år siden.
Fire år er altså gått, og nå haster det med å få denne kontrollen på plass!