Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp 

Det er et år siden direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund, sammen med sine direktørkolleger i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen og Toril Hofshagen i Norsk Vann og sto sammen på podiet under Hallingtreff på Geilo og var enig om å løfte norsk vannbransje fram i det offentlige lys.  Hva har de utrettet i løpet av året som er gått?  

-Norsk vannbransje må løfte seg selv fram for å få den oppmerksomheten og de rammebetingelsene som er nødvendig for å sikre godt drikkevann og forsvarlig avløpshåndtering.  Fokuset på vann og avløp er nærmest fraværende i norske partiprogrammer, og da må vi selv ta jobben med å løfte fram vårt samfunnsoppdrag, sa de tre.  

Julie Brodtkorb framsto som engasjert og kampvillig under fjorårets Hallingtreff, og hun har kjempet mange kamper gjennom hele 2019.   

Må starte et opprør  

Administrerende direktør Julie Brodtkorb oppfordret vannbransjen nærmest til å starte et opprør mot politiske myndigheter for å sikre framtida for norsk infrastruktur.  

-De som oppnår noe er de som er pågående. Vi skal mase så mye at de nærmest kaster opp på statsministerens kontor når vi hver eneste uke ringer og maser om å bli tilknyttet et eget departement. Det vil ikke koste en eneste budsjettkrone å legge hovedansvaret for vann og avløp til ett departement, og det er ingen nyhet at både MEF, RIF og Norsk Vann flere ganger har pekt på klima- og miljøminister Ola Elvestuen som det mest naturlige valget.  Vi er mange nok til å bråke ganske så bra overfor politiske myndigheter for å få en fullverdig sektorlov på plass, sa Brodtkorb.  

Det var en fryd å sitte i Vestlia-hallen å lytte til en så engasjert leder. Så fikk jeg i forkant av årets Hallingtreff muligheten til å møte henne for et videointervju der hun måtte «stå til rette» for sine uttalelser. Intervjuet ble spilt av under åpningen av treffet.   

Her kan du se selv se hva Julie Brodtkorb svarte:

De smarte løsningene  

Under fjorårets Hallingtreff fulgte administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen, opp i samme friske tone ved å sitere fysikeren og nobelprisvinneren Albert Einstein.  

-Hans definisjon på idioti er å gjøre det samme om og om igjen i tro på at det vil føre til bedre løsning. Vår jobb er å komme med smarte løsninger som politikere følger opp. Når publikum ser at det er galskap at vi ikke tar vare på ledningsnettet, ja da må det skje noe, mente Skudal  Hansteen.  

Liv Kari Skudal Hansteen er frontfigur for norske rådgivere, og hun er blitt mer og mer synlig i media. Rapporten «State of the Nation», som RIF står bak, er et viktig bidrag til å løfte fram behovene i norsk infrastruktur.   

Kvalitet og yrkesstolthet  

Liv Kari Skudal Hansteen var også opptatt av at byggherrene måtte ta seg bedre tid i tidligfasen av et prosjekt. I dag er det for dårlig tid nettopp i prosjektperioden. Videre anbefalte hun at byggherren skal være tydelig på måloppnåelse og dermed etterspørre leverandører som kan levere i henhold til målene.  Hun mente det er viktig å etterspørre kompetanse som kan bidra til økt samfunnsnytte og besparelser i livsløpet. Da jeg noterte fra hennes foredrag la jeg spesielt merke til hennes klare oppfordring om at verdikjeden må slutte å stemple hverandre og snakke hverandre ned. Hun var opptatt av at alle i bransjen må opparbeide en gjensidig respekt for hverandre roller. Konsulentene må komme seg ut på anleggene, og da må entreprenørene også ta godt imot dem, var hennes oppfordring.   

-Vi må gå i oss selv og framsnakke vannbransjen, enten det er i offentlig eller privat sektor, sa hun og la til at det er viktig å skape en kultur der alle er nysgjerrig og ønsker å lære av hverandre. Vi blir aldri utlært, men vi kan risikere å bli utdatert, sa hun til slutt.  Så var det min oppgave å følge opp innlegget fra 2019 med konkrete spørsmål om hvordan RIF-direktøren har bidratt til å løfte fram vannbransjen i året som er gått.   

Se hva Liv Kari Skudal Hansteen svarte:

Ny direktør med bratt læringskurve  

Norsk Vanns nye direktør, Thomas Breen, slapp å stilles til ansvar for uttalelser som hans forgjenger Toril Hofshagen kom med under fjorårets Hallingtreff, og kunne dermed snakke ganske så fritt om egne opplevelser fra sitt første år som Norsk Vann direktør.    

Det var nok mange i norsk vannbransje som stilte seg skeptisk til at en tidligere stortingsrepresentant, uten bransjekunnskap, skulle bekle rollen som direktør etter Toril Hofshagen. Etter å ha møtt Thomas Breen fra debuten under Arendalsuka i fjor sommer, via årsmøtet i Norsk Vann i Porsgrunn, og på flere arenaer i løpet av høsten, er min oppfatning at han har gjennomført den bratte læringskurven på en solid måte. Han har allerede rukket å sette et stempel på måten Norsk Vann skal framstå. Noen vil kanskje hevde at det blir mye politikk og lite fag når han snakker, men han har utvilsomt et poeng når han hevder at han som leder må utvide kontaktnettet til rådmenn og ordførere som sitter med makta lokalt. Her er det med andre ord en leder som ikke bare er opptatt av «indremisjon» men også framstår som «utenriksminister» på vegne av en vannbransje som trenger gode medspillere i maktapparatet.  

Noe av det viktigste jeg noterte under årets Hallingtreff var Breens klare utsagn om at bransjen ikke bare må kreve, men også levere. Jeg mener Thomas Breen har gjort en formidabel innsats nettopp for å løfte fram behovene i norsk vannbransje både overfor lokale og sentrale politikere. Han har vært synlig i media og han har løftet fram sine faglig sterke medarbeidere.   

Hva var det så han ønsket å løfte fram under årets Hallingtreff på vegne av Norsk Vann?  Jeg noterte meg flere viktige poenger.  

Ilddåp for ny direktør   

Breen begynte med å innrømme at  Arendalsuka ble en ilddåp. «Alle» i de faglige og politiske miljøene møtes i sørlandsbyen. Sammen med MEF og RIF markerte også Norsk Vann seg sterkt i møte med den politiske eliten. Det ble mye oppmerksomhet om vannsikkerhet fordi Askøy-tragedien var på alles lepper.  

Breen var tydelig på at norsk vannbransje aldri må undervurdere det som skjedde på Askøy. For Askøy var det en stor utfordring å håndtere media og sinte innbyggere,  men takket være en dyktig varaordfører klarte kommunen å roe ned situasjonen og få innbyggerne på sin side i kampen for større fokus på sikkerhet i vannleveransene, fortalte Breen til de 300 deltakerne på årets Hallingtreff.  

 Jeg noterte også hans utsagn om at bransjen skal være forsiktig med å kreve løsninger, men heller  være bevisst på hva vi ønsker. Bransjen snakker om å få en sektorlov. Vi trenger ikke det, men har behov for presise lovendringer. Vi må sikre gode leveranser og nå kommer det et regjeringsnotat som handler om framtidens lovverk tilpasset vannbransjen. Det vil gjøre det enklere for alle involverte parter, mente Breen.   

 Den tidligere stortingsrepresentanten, 47-åringen Thomas Breen, innrømmer åpent at han har sovet i timen når det gjelder vannbransjens funksjon og utfordring. Men som direktør i Norsk Vann har han våknet og har satt på vekkerklokka både for politikere og media.  

Teknologiprogram  

Jeg la også merke til at Breen tok til orde for et eget teknologiprogram for å sikre en framtidsrettet bransje.  Det er et stort behov for innovasjon i bedrifter og forskning som er praktisk rettet. Et eget teknologiprogram har vært viktig for Norsk Vann.  Målet er å få 100 millioner årlig, og sammen med MEF og Huseiernes Landsforbund er det fremmet et ønske om at alle husstander i Norge skal bidra med en femtilapp i året for å bli med på et spleiselag. Med dagens høyredominerte regjering er ikke flere avgifter det enkleste å få gjennomført, og under Hallingtreff avviste da også næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen dette forslaget ganske så kontant.   

 Kompetanseheving  

Det er imidlertid bred enighet om at det nye Nasjonalt senter for vanninfrastruktur er et viktig sted der alle kan drive samhandling og utvikling. Bransjen roper også etter flere ingeniører. Nå er det behov for minst 400 nye ingeniører.  Dessuten har Norsk Vann har nettopp undertegnet en avtale med Høgskolen Innlandet for å etablere et studie som gir fagbrev innen VA. Norsk Vann samarbeider også tett med SINTEF og NTNU for å skaffe prosjektmidler.  

Så blir det spennende å se om hans spådom om at 2020 blir et år med gjennomslag for norsk vannbransje,  slår til. Vi er mange som følger med på utviklingen, og det er mange som våger å ta til orde  effektivisering, større enheter og kanskje også en helt annen organisering av det kommunalt eide Norsk Vann.