Det har gått fire og et halvt år siden Teknisk Ukeblad slo til med følgende overskrift: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting. Det er den høyeste lekkasjeprosenten i Norge. Kommunen het den gang Nes, men har nå endret navn til Nesbyen, og mye er blitt bedre i denne Hallingdalskommunen.
Problemene i Nesbyen besto i hovedsak av to ting, nemlig dårlige stikkledninger og høyt trykk på nettet. Trykket er nødvendig for å få vannet ut til innbyggerne. For lavt trykk betyr lite vann i krana, men kombinasjonen av dårlige rør og høyt trykk er ikke det optimale, ble det med rette hevdet i reportasjen. Da er det gledelig å rapportere at det nå går den rette veien med tanke på lekkasjer i kommunen vår. Vi har mye å ta igjen, og det skal jeg komme tilbake til.
Les også Fjerner lekkasjer med rør-i-rør system
Det Teknisk Ukeblad ikke omtalte var at det er flere private vannverk i Nesbyen, og lekkasjesituasjonen ved disse vannverkene inngår ikke i noen innrapportert KOSTRA-statistikk. Nesbyen har i dag 3.300 innbyggere, men det er interessant å legge merke til at kommunen vår har enda flere hytter enn boliger. Den offisielle statistikken forteller at det er 3.417 hytter i kommunen, og det betyr at innbyggertallet trolig tredobles i de store høytidene. I fjellet er det en del hytter som er tilkoblet kommunalt avløp, men det er et utstrakt privat ledningsnett som leder til det kommunale ledningsnettet. Feil på privat ledningsnett må den enkelte ledningseier rette opp i, mens kommunen retter feil på det kommunale ledningsnettet.
Kommunen eier ledningsnett fra Rukkedalen og opp til området ved golfbanen og alpinsenteret. Ledninger i fjellområdene Tverrlie, Bøgaset, Nystølen, Trollset, Bostjernlia og Trondrudmarka er også privat eid. Kommunen har to vannverk: Nesbyen Vannverk og Nordhagen Vannverk. Nesbyen Vannverk forsyner Nesbyen sentrum, mens Nordhagen Vannverk er et lite vannverk som forsyner Nordhagen. Totalt dekker kommunen om lag 2.200 av sine 3.300 innbyggere med kommunalt vann. Som avdelingsingeniør er det jeg som står som kommunens kontaktperson om det skulle dukke opp feil på vann og avløp. Det er ikke alle som har oversikt over om de er knyttet til et privat vannverk eller det kommunale, men jeg vil hevde at vi har god kontroll hos oss på kommehuset.
Som mange andre norske kommuner har også vi i Nesbyen mye gammelt ledningsnett, selv om snittalderen bare ligger på 35 år. Totalt har kommunen ansvar for 28,2 kilometer offentlig ledningsnett. Vi bruker mye tid på å rapportere inn KOSTRA-tallene også for vann og avløp. Noen mener nok at vi også burde rapportert inn til BedreVann i regi Norsk Vann, men det er begrenset hva vi har kapasitet til i en så liten organisasjon. Det er mange oppgaver som skal dekkes av få personer, og da må vi prioritere.
Det hjelper på situasjonen at vi nå oppretter et felles spredt avløpskontor for Hallingdal, beliggende på Torpomoen i Ål kommune. Dette kontoret skal håndtere alt av utslippstillatelser der kommunene er forurensningsmyndighet. På offentlig vann og avløp er det ingen formelle samarbeidsavtaler mellom kommunene i dalen vår. Likevel har vi månedlige kontaktmøter der ledere innen VA i de seks kommunene møtes for å diskutere ulike problemstillinger og utveksle erfaringer. I tillegg er vi tilknyttet Driftsassistansen i Buskerud, og her kan vi også hente faglige innspill dersom vi spør om det. Vi har også felles anbud på laboratorietjenester, så noe samarbeid er det.
Les også Ledningsnettet i går og i morgen
Bredden i oppgaver og ansvarsområde er stor. Litt spøkefullt sier vi at vi er eksperter i ingenting, men sannheten er at vi har god oversikt og vet mye om det meste. Det er selvsagt utfordrende å bo og jobbe i samme kommunen. Man blir lett selve kommunen når det gjelder dette fagområdet. Selv er jeg bevisst på dette, og ber alltid folk om å sende meg en epost eller ringe meg i kontortiden når spørsmål knyttet til min stilling i kommunen dukker opp på min fritid og i sosiale sammenhenger.
Les også PE-rør er en suksessfaktor for Nesodden
Nesbyen kommune har ingen hovedplan for vann og avløp, men vi er i ferd med å utarbeide en slik plan inneværende år. Vi har imidlertid en ganske omfattende saneringsplan. Denne planen ble vedtatt april 2018 og går fram til 2025. Dette er en prioritert liste for både vann og avløp, med en total ramme på nærmere 90 millioner kroner. Vi har gjort små endringer i prioriteringsrekkefølgen uten å vedta planen på nytt, og trolig vil vi vedta en revidert versjon av saneringsplanen samtidig som hovedplanen vedtas.
Fornyingstakten i 2018 var på 2,7 prosent, og dette ligger langt over landsgjennomsnittet. Med et forholdsvis begrenset omfang på vårt ledningsnett blir prosentangivelse noe misvisende. Vi klarte heller ikke å gjennomføre våre ambisiøse mål for utskifting av ledningsnett i sentrum av kommunen i 2019. Flertallet av de 10 planlagte prosjektene med en total kostnadsramme på drøye 18 millioner kroner måtte skyves over til inneværende år og til 2021.
Kommunen valgte å legge dette ut som ett anbud, men det kom ingen tilbud fra entreprenører. Innspillet fra lokale entreprenører var at jobben var for omfattende, samtidig som den var for liten for de store entreprenørene. Nesbyen måtte dessuten konkurrere med andre store oppdrag i markedet, og dermed ble det også et spørsmål om lokal kapasitet. Selv om prosjektet ble barbert ganske betydelig kom det heller ingen tilbud, men etter nok en runde er vi endelig kommet i gang.
Det er et stort behov for ledningsfornyelse hos oss. Her har vi mye støpejern og asbestsement på vannledningene, mens det på avløp stort sett er betong. Ved en gjennomgang av ledningsnettet konsentrerte vi oss om alder på materialet. Gamle plastrør, (PVC og PE), rør fra 1970-tallet kom ikke med i planen, selv om de nok burde vært med. Det må vi se nærmere på når vi nå skal revidere saneringsplanen vår, men dilemmaet er at vi ikke har kapasitet til å ta alt som bør tas. Igjen handler det om å prioritere det viktigste.
Når det gjelder lekkasjeprosenten er det blitt en betydelig forbedring de siste fire årene. Prosenten er sunket fra 73 til 50. Personlig tror jeg vi har rapportert inn for høy prosent fordi vi har oppdaget noen «blindpassasjerer» som ikke har vært registrert med egne vannmålere. Vi trodde vi hadde 100 prosent dekning med abonnementsvannmålere, men det har nok ikke vært helt riktig. Det er mange kommuner som ikke har slike vannmålere ute. Hvis du ikke kan måle det reelle forbruket, må du prøve å beregne hvor stort tapet er. Derfor tror jeg det er stor usikkerhet knyttet til lekkasjeprosenten i ulike kommuner. Likevel er det selvsagt for mye at halvparten av alt vann som blir produsert hos oss forsvinner på vei til abonnentene i kommunen. Hvilken målsetting vi har må jeg vente med å kommentere. Det tallet vil bli offentliggjort i den hovedplanen som vi nå skal jobbe fram.
Med en ambisiøs saneringsplan vil det også komme avgiftsøkninger i Nesbyen kommune. I tillegg til sanering av ledningsnett kommer det også et nytt felles renseanlegg for Nesfjellet og Nesbyen lokalisert på Nesflata, mellom Riksvei 7 og elva. Da må terrenget bygges opp for å møte en 200 års flom, og total kostnadsramme er beregnet til i underkant av 200 millioner kroner i skisseprosjektet. Vi ferdigstiller forprosjektet i disse dager og oppdatert kostnadskalkyle vil bli presentert i kommunestyremøtet i februar.
Vi har fortsatt store utfordringer med de private stikkledningene i sentrum av kommunen. Når vi fornyer det offentlige ledningsnettet kartlegger vi også stikkledningene. For å sikre likebehandling krever vi at private boligeiere som har galvanisert eller betong må bytte stikkledningene. De som har plastledninger slipper unna dette pålegget i første omgang. Dersom vi avdekker en lekkasje må ledningen byttes uansett hvilket rørmateriale det er snakk om. Kommunen dekker da to meter ut fra grøft, men huseier må selv gjøre avtale med entreprenør og sørge for fornyelse inn til eget hus. De fleste huseiere har ingen bevisst holdning til at også rør har en begrenset levetid. Mange er ikke klar over at stikkledningene er egen eiendom og eget ansvar, og forventer at kommunen fikser problemet når det oppstår. Det er ingen behagelig del av jobben å komme med pålegg. For at belastningen ikke skal bli for stor er vi ganske så rause med tidsfrist for utbedring. Her strekker vi oss opp til ett år etter at hovedledningen er fornyet, dersom huseier ikke ser seg i stand til å foreta utbedring samtidig med at «vår» entreprenør likevel er i gang med hovedledningen.
Vår hverdag kan oppleves noe annerledes enn i de store byene. Her må vi være mer generalist og vite litt om alt. På den annen side mener jeg det er en styrke at vi har god oversikt. Plan- og byggesak sitter bare noen få skritt unna oss, og det blir korte prosesser for å avklare aktuelle spørsmål som måtte dukke opp. Jeg har også lyst å avslutte med å si at selv om det fortsatt lekker en del hos oss, så er vi stolt over kvaliteten på det kommunale drikkevannet. Hovedkilden vår er borebrønner i løsmasser, med god kapasitet og god råvannskvalitet.
PS: Vi har dalens flotteste badeplass også. Du er velkommen til å ta en dukkert i innbydende Trytetjern til sommeren. Det er en unik perle i Nesbyen. Så kan du samtidig sjekke vannkvaliteten om du du stopper opp hos oss.