Matjord og styrt boring er en kombinasjon som har vakt engasjement og diskusjoner. Denne kommunen satte inn uvanlig sterke tiltak i på et prosjekt i fjor. Se hvordan det gikk.
Hva skjer med matjorda når flere kilometer med ny VA-infrastruktur skal legges i bakken med styrt boring gjennom et av landets viktigste jordbruksområder?
Det spørsmålet sto sentralt da Ullensaker kommune skulle bygge ny overføringsledning for avløp mellom Kløfta og Jessheim. Store deler av traseen går over dyrket mark.
Kommunen valgte uvanlig omfattende tiltak for å beskytte jorda.
Prosjektet ble også interessant i lys av en diskusjon som hadde gått i VA- og NoDig-miljøet forut for dette prosjektet: Styrt boring gir mindre inngrep enn tradisjonell graving, men er ikke nødvendigvis risikofritt for landbruksjord.
På Hallingtreff 2025 satte NIBIOs Trond Knapp Haraldsen søkelyset på det. Han viste blant annet eksempler på hvordan borevæske og oppbløtte masser fra dypere jordlag kan presses opp gjennom grunnen ved såkalte blow-ups.
Les også: Tre grunner til at grøftefrie NoDig-metoder er viktig for norsk VA
Resultatet kan bli sammenblanding av jordlag, skader på drenering og redusert kvalitet på matjorda.
I Ullensaker bestemte man seg for ikke ta noen sjanser.
I fjor ble det lagt en overføringsledningen skal føre avløpsvann fra Kløfta til Jessheim og videre til kommunens nye renseanlegg. På den aktuelle delen av prosjektet ble det installert rundt 3,4 kilometer ledning, med PE 560 mm som hovedledning.
I hovedsak ble det brukt JAPI-rør fra Hallingplast, som er PE-rør med utvendig PP-kappe som beskytter mot belastning ved inntrekking.
– Det viktigste slik vi ser det, er at kommunen ivaretar grunneiernes interesser når det gjelder matjord og dyrket mark, sa prosjektleder Henrik Johansen i Steg Entreprenør da Rørbloggen besøkte prosjektet under anleggsarbeidene.
Styrt boring ble valgt på store deler av strekningen. Metoden reduserer bredden på selve inngrepet sammenlignet med åpen grøft.
Men på overflaten ble det samtidig gjort langt mer enn man normalt forbinder med et boreprosjekt.
Matjordlaget ble først fjernet fra anleggsbeltet og lagt separat i ranker langs traseen. Deretter ble det etablert en solid anleggsvei over boretraseen.
Det ga entreprenøren nødvendig tilgang til boregroper, sveiseplasser, spuntgroper og kryssinger under E6. Samtidig fikk veien en annen viktig funksjon: Den skilte anleggsaktiviteten fra matjorda.
– Fordelen med anleggsveien er at vi skjermer matjorda. Hvis det skulle komme opp borevæske under boring, går den ikke inn i matjordlaget. Den blir fanget opp av grøfter i anleggsveien, forklarte Johansen.
Langs veien ble det etablert grøfter som leder væske mot lavpunkter og oppsamlingsgroper. Under borearbeidene sto sugebiler i beredskap.
– Litt lekkasje av borevæske vil alltid kunne forekomme. Med denne løsningen blir det fanget opp, og vi har tilgang med sugebil uansett hvor langs traseen det skjer, sa Johansen.
Prosjektet ble samtidig et av de første større prosjektene der Ullensaker kommune tok i bruk sin nye veileder for arbeid på dyrket mark.
Målet i veilederen er ambisiøst: Jorda skal være like god etter at anleggsarbeidene er ferdige som den var før arbeidet startet.
Veilederen omfatter blant annet håndtering og lagring av matjord, jordpakking og strukturskader, eksisterende landbruksdrenering, rengjøring av maskiner mellom eiendommer og beredskap ved blow-ups under styrt boring.
– Den er laget for å ivareta landbruket og jordsmonnet der vi kommer med prosjektene våre. Det handler blant annet om matjord, landbruksdrenering og å unngå strukturskader i underliggende jord, sier prosjektleder Emil Breen i Ullensaker kommune.
For entreprenøren ga veilederen samtidig klarere spilleregler.
– Den gir oss tydelige retningslinjer for hva vi kan og ikke kan gjøre. Det gir forutsigbarhet og gjør at vi kan planlegge og ta høyde for ting som allerede er gjennomtenkt, sa Johansen i fjor.
Les også: Trekker store PE-ledninger langt i leire
Tiltakene i Ullensaker er omfattende. Det er også et viktig poeng at prosjektet ikke skal forstås som en ny standard for hvordan styrt boring på dyrket mark alltid bør gjennomføres.
Her er traseen lang, tilkomsten vanskelig og prosjektet omfatter flere aktiviteter som uansett krever god adkomst. Anleggsveien brukes blant annet til sveiseplasser, boregroper og arbeider knyttet til E6-kryssinger.
Johansen understreket derfor at hvert prosjekt må vurderes for seg.
– Jeg vil ikke si at dette er den ferdige fasiten på alt. Men med så lange strekk over så mange jorder er dette en god måte å gjøre det på. Hovedsaken er å sikre at bonden har god jord å fortsette å dyrke på etter at vi er ferdige.
Da Rørbloggen besøkte anlegget sommeren 2025, var borearbeidene i gang. Det store spørsmålet var derfor hvordan jordene faktisk ville se ut når anleggsveien var fjernet, matjorda lagt tilbake og bonden igjen skulle ta arealene i bruk.
Et drøyt år senere begynner svaret å komme.
Anlegget ble satt i drift før sommerferien 2026. Jordbruksarealene på denne etappen ble tilbakeført våren 2026 og har vært i produksjon gjennom sommeren. I august har treskingen akkurat startet på deler av arealet.
– Det ser veldig bra ut, faktisk. På de større borestrekningene, rundt 400 meter om gangen, er det nesten ikke merkbart at det har vært anleggsdrift, sier Breen.
På områder med åpen graving er sporene etter inngrepet enkelte steder mer synlige. På borestrekningene ser man fint lite nå, til tross for at matjorda først ble fjernet og det ble bygget en solid anleggsvei over jordene.
Nylig anlagt anleggsvei (over), med kjøresterke masser på duk, over et sandsjikt. Bildet under viser grunnen etter at veimassene er fjernet, før tilbakelegging av matjord. (Foto: Ullensaker kommune)
Kommunen har fortsatt jevnlig kontakt med grunneierne.
– De virker fornøyde, sier Breen.
Han tar samtidig et viktig forbehold. Arealene har foreløpig bare vært gjennom knapt én vekstsesong. Det har heller ikke kommet ekstremvær som for alvor har fått testet dreneringen.
– Tiden får vise om alt fungerer hundre prosent, men det ser tilsynelatende veldig bra ut. Egentlig litt over forventningene, legger han til.
Prosjektet fulgte kommunens nye veileder for arbeid på dyrket mark, men ikke slavisk. Enkelte løsninger måtte tilpasses forholdene på det tre kilometer lange anlegget.
Det gjaldt blant annet oppbyggingen av anleggsveien. Under de grove massene ble det lagt rundt ti centimeter sand og duk. Sandlaget skulle blant annet gjøre det enklere å fjerne anleggsveien uten å blande tilførte steinmasser inn i undergrunnen. Sandlaget fungerer også so et filterlag for bentonitt på overflaten.
Nå er veien borte.
– Det gikk kjempebra, sier Breen.
Kommunen har fotodokumentasjon fra arealene etter at anleggsveien var fjernet og før matjorda ble tilbakeført. Ifølge Breen var det da i praksis ikke synlige rester av stein fra anleggsveien.
Et av de viktigste spørsmålene før anleggsstart var håndteringen av borevæske og masser som kunne presses opp fra undergrunnen under styrt boring.
Det var denne problemstillingen NIBIOs Trond Knapp Haraldsen hadde løftet på Hallingtreff: Det man ser ved et såkalt blow-up, er ikke nødvendigvis bare bentonitt. Boreprosessen kan også presse opp leire fra dypere jordlag. Blandes slike masser inn i matjordlaget, kan konsekvensene bli langt vanskeligere å rydde opp i.
Også i Ullensaker kom det blåleire opp enkelte steder under borearbeidet. Men her var matjorda allerede fjernet.
– Vi hadde tatt av matjorda i et rundt 30 meter bredt belte. Det som kom opp, rakk derfor ikke å komme i kontakt med matjorda og forringe den, sier Breen.
Grøftene langs anleggsveien, oppsamlingspunktene og muligheten til å komme raskt til med sugebil ga samtidig kontroll på massene.
– Omfattende tiltak. Var det verdt det?
– Ja, absolutt. Særlig for å ha kontroll på boreslam på avveie, sier Breen.
Anleggsveien var seks meter bred, dimensjonert for tungtransport og strakte seg gjennom kilometer med jordbruksland. På det meste var matjorda fjernet i et rundt 30 meter bredt belte.
Det så ikke akkurat ut som et lite NoDig-inngrep.
– Vi fikk veldig mange spørsmål om vi holdt på å bygge en ny vei mellom Kløfta og Jessheim, sier Breen.
Likevel peker han på et interessant regnestykke: Selv med de omfattende tiltakene var boreløsningen kalkulert til å være nær 3.000 kroner billigere per meter enn konvensjonell graving på en tilstøtende entreprise.
Forskjellen har ifølge Breen også holdt seg godt gjennom gjennomføringen. Boreentreprisen har hatt relativt få endringer og uforutsette forhold.
Sammenligningen må tas med noen forbehold. Traseene er ikke identiske, og det er lite eksisterende infrastruktur i bakken på de aktuelle strekningene. Men erfaringen utfordrer likevel forestillingen om at omfattende jordverntiltak nødvendigvis gjør styrt boring uforholdsmessig dyrt.
Breen var tilhenger av styrt boring fra før. Erfaringene i Ullensaker har ikke gjort ham mindre overbevist.
En annen forskjell blir først tydelig når man ser under matjordlaget.
Henrik Johansen (t.v.) i Steg Entreprenør og Emil Breen i Ullensaker kommune. (Foto: Jørn Søderholm)
Landbruksjordene er gjennomskåret av drensledninger. Ved konvensjonell graving må disse krysses og senere reetableres. På graveentreprisen ved siden av borestrekningen forteller Breen at eksisterende landbruksdrenering er gravd over omtrent hver sjette meter gjennom deler av traseen.
Ved styrt boring ligger ledningen under dreneringen.
Det kan ikke utelukkes at også boring har påvirket enkelte drensledninger, og Breen understreker at det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon. Men så langt ser det ut til at det aller meste av dreneringen på borestrekningene er intakt.
På den konvensjonelt gravde traseen forventer han derimot at enkelte punkter må følges opp når de tilbakefylte massene setter seg.
Det er dermed ikke bare spørsmålet om hvor mye matjord som berøres mens anlegget pågår som skiller metodene. Også det som ligger under matjorda kan få betydning for hvor raskt jordet kommer tilbake til normal produksjon.
Også Steg sitter igjen med gode erfaringer. Johansen mener løsningen er aktuell å anbefale i andre prosjekter på dyrket mark. Anleggsveien tok belastningen fra tungt utstyr, matjorda kunne lagres separat, og etter at veien var fjernet og B-sjiktet harpet, kunne arealene raskt tas i bruk igjen.
Men han understreker at Ullensaker-løsningen ikke er en standardoppskrift.
Les også: Legger vann og avløp i stedlige masser – sparer miljø, tid og penger
– Alle prosjekter må vurderes individuelt, ut fra omfang og størrelse. Det er veldig mange faktorer som spiller inn på om det er hensiktsmessig med en sånn anleggsvei, understreker han.
På Kløfta mener han forholdene talte klart for løsningen: Lange strekk ute på jordene, krevende tilkomst og terreng med både opp- og nedoverbakker.
– Med så lange strekk ute på jordet hadde det ikke blitt like bra uten en anleggsvei, sier Johansen.
Erfaringen er dermed ikke nødvendigvis at andre skal kopiere løsningen fra Ullensaker, men at tiltakene må dimensjoneres etter risikoen og forholdene i det enkelte prosjekt.
Ett år senere er kanskje den viktigste erfaringen nettopp kombinasjonen: Styrt boring reduserte inngrepet under bakken, mens de omfattende tiltakene på overflaten ga kontroll på matjord, anleggstrafikk og masser fra boringen.
Og etter første sommer tilbake i produksjon er det foreløpige resultatet det Ullensaker kommune håpet på:
Det er vanskelig å se at anlegget har vært der.