For ti år siden ble NoDig-metodene av mange fremdeles omtalt som "nye metoder". Nå er de en naturlig del av verktøykassa, og grøftefrie metoder har aldri vært viktigere enn nå. Borghild T. Folkedal oppsummerer 15 år med VA-arbeid uten grøftegraving, som rådgiver og i SSTT. Framover ser hun spesielt tre gode grunner til å bruke grøftefrie metoder. Se hvilke. (Vet du forresten forskjellen på grøftefrie og gravefrie metoder?)
I lys av min rolle som SSTT-leder har jeg blitt utfordret av Hallingplast til å fortelle om min brennende interesse for grøftefrie metoder. Om hvorfor og hvordan akkurat dette har blitt «min bane», blant alle de spennende temaene man kan fordype seg i innen vann- og avløpsbransjen.
Her vil jeg også belyse de tre viktigste årsakene til at jeg mener de grøftefrie metoder må benyttes mer, og hva som rører seg i bransjen.
Begynte med NoDig som rådgiver
Jeg var ferdig på skolen og begynte som rådgiver i 2007. NoDig-metodene fascinerte meg fra første gang jeg hørte om det, men det var først da jeg starta i Asplan Viak i 2011 at NoDig-reisen min for alvor begynte.
Her ble grøftefrie metoder raskt hoveddelen av arbeidsområdet mitt. Jeg kom inn i et miljø der grøftefrie metoder sto sterkt. Det engasjerte meg, og jeg fikk helt fra start anledning til personlig utvikling og til å lære mye om NoDig-metodene.
Det var en svært god opplæring. Kollegaer tok meg med ut på prosjekter, ut på anlegg og i møter.
Les også: Styrt boring helt på jordet
Entreprenører og ledningseiere
Jeg fikk møte dyktige NoDig-entreprenører og ivrige og kunnskapsrike ledningseiere. Vi diskuterte livlig på kontoret om spennende prosjekter og delte erfaringer.
Min daværende kollega Arve Hansen underviste ofte både hos kommuner og på skoler, og jeg fikk være med som elev. Det er ikke alle rådgivere som får en slik anledning i opplæringssituasjon, og det er jeg evig takknemlig for.
I møtet med så mange flotte folk var det umulig å ikke bli engasjert. Jeg fikk se med egne øyne hvor effektive metodene var, hvor mye som kunne utrettes på kort tid, til lite sjenanse for miljø og omgivelser, og for langt lavere summer enn store anlegg med lange grøfter med mye masseforflytting og -utskifting.
Ble med på Hallingtreff
Jeg lærte samtidig at kunnskapen om metodene i bransjen var altfor lav.
Det opplevdes frustrerende at så mange visste så lite om noe som var så fantastisk! Kanskje var det det som for alvor tente lyset i meg. Jeg ble kjent med Rørinspeksjon Norge og SSTT, og ved første anledning fikk jeg være med til Hallingtreff.
I møte med så mange andre viktige funksjoner i bransjen fant jeg etter hvert min egen rolle.
Lære om grøftefrie metoder
Det ble en bratt lærekurve, som trigget nysgjerrigheten og skapte et sterkt engasjement. Det var lett å bli engasjert, lett å bygge opp interessen. Jeg ble fort bitt av basillen da jeg begynte å lære om de grøftefrie metodene.
I 2014 ble jeg også involvert i det faglige fellesskapet i Scandinavian Society for Trenchless Technology – SSTT. Jeg ville bidra til at flere skulle lære mer om grøftefrie metoder.
En god del har skjedd i faget siden det. Aktiviteten har økt, og det har kommet inn flere aktuelle metoder og flere aktører. Det er et fagområde med mye liv og røre, der kunnskapen vokser dag for dag, i både bredde og dybde.
Ikke alt er digitalt. Borghild T. folkedal sjekker gamle kart over en ledning som skal utblokkes.
Mange måter å renovere ledninger
Selv om det gjenstår mye arbeid for virkelig å få integrert metodene som en like naturlig del av bransjen som de tradisjonelle grøftene er, så føler jeg at det har skjedd mye de siste årene, på mange plan.
Det gjenstår mye arbeid, men det virker til at flere har fått forståelsen for at dette er fornuftige og bærekraftige metoder å renovere ledninger på. Det er mange aktører som kan takkes for at denne positive utviklingen!
Les også: Slik gjør Steg Entreprenør utslippsfri utblokking og NoDig boring
NoDig - gravefri eller grøftefri
En liten begrepsoppklaring, før vi går videre: NoDig har ofte blitt omtalt som gravefrie metoder. Men det er et fåtall av metode som er helt gravefrie.
Noen ganger må man må grave groper for å få jobben gjort. Metodene er grøftefrie, ikke gravefrie.
Derfor forsøker vi å oversette begrepet NoDig til grøftefrie metoder på norsk.
NoDig er ikke alltid gravefritt. Men man slipper grøftene.
Kostnader, miljø og klima i VA
Gjennom SSTT får vi anledning til å være med å påvirke til bruk av fornuftige og bærekraftige metoder for ledningsfornyelse og etablering av nye ledninger. Metoder som sparer kostnader, miljø og klima.
Det er givende å jobbe med, og gir en sterk fornemmelse av at vi får bidra med noe viktig til samfunnet. Hele samfunnet blir mindre berørt av VA-arbeidet når man slipper å grave grøfter. Man kan blant annet unngå stengte veier, og sterkt redusere behovet for transport av masser til og fra anleggsplassen.
Vannstrømpe – og annen teknologisk utvikling
Det har skjedd mye interessant av teknologisk utvikling siden jeg begynte med dette. Det mest gledelige har likevel vært den generelle utviklingen og veksten i bruk av grøftefrie metoder. At flere tar teknologien i bruk, og at metodene og produktene stadig forbedres.
Les også: Vi må våge å prøve nytt på ledningsnettet
Strømperenovering av vannledninger er et eksempel på en metode som har kommet inn de senere årene, etter å ha eksistert lenge som en veletablert metode for avløpsledninger.
Jeg vet at entreprenører og leverandører er ivrige etter å utvikle metoden, og sitter og verker etter bestillinger på vannstrømpeoppdrag.
Metoden er allerede fullverdig til sitt bruk, men den er ikke perfekt enda - den trenger videreutvikling. Vi mangler for eksempel mulighet til å fornye anboringspunktet uten graving. Ledningseiere ønsker ofte ikke å kjøpe versjon 1.0 av en teknologi, men heller vente til den har blitt bedre.
Borghild T. Folkedal på Hallingtreff-scenen, sammen med Sigurd Grande fra Oslo VAV. (Foto: Odd Borgestrand)
God kvalitet i vann og avløp
Her er vi inne i en høna-og-egget-situasjon: Ledningseiere vil ikke bestille før produktet blir bedre, og leverandørene kan ikke utelukkende investere mer i teknologien før bestillingene kommer. Det er lett å forstå begge sider.
Ledningseierne må sørge for god kvalitet på ledningsnettet, og leverandørene må sørge for å gjøre de riktige investeringene for å kunne drive en lønnsom bedrift. Heldigvis finnes det ledningseiere som går i bresjen for å bistå utviklingen. Utviklingen tar naturligvis tid, og utålmodigheten er til å ta og føle på.
Men det er da egentlig godt tegn, er det ikke?
Les også: Botskyrka satset grøftefritt - også i landbruksområde
Renovering av kum
Kumrenovering er også et spennende utviklingsområde i Norge nå. Kummen er en sentral del av ledningsnettet her til lands.
Om man ønsker å utbedre ledningsnettet, er det viktig å ta med kummen, siden den er en sentral del av ledningsnettet. Det er vår tilkomst til nettet, som en arbeidsplass. Vi ser at flere og flere ledningseiere setter fokus på dette nå, og heller renoverer kummer fremfor å skifte de ut.
Det satses stadig mer på kumrenovering, og det blir veldig interessant å se hva som skjer på den fronten framover.
Tre årsaker til grøftefri VA
Så til de tre faktorene nevnt innledningsvis. Det er MANGE gode grunner til at grøftefrie metoder blir enda viktigere framover.
Tre av de sterkeste er disse:
- Bærekraft
- Fornyelsestakt
- Økonomi
1. Grøftefrie metoder er godt for bærekraftig VA
Fokuset på bærekraft er stadig økende. Alle må ta i et tak i det grønne skiftet.
Her kommer grøftefrie metoder virkelig til sin rett. De er utvilsomt bærekraftige. Flere og flere ledningseiere bestiller klimabudsjett for å finne de mest bærekraftige måtene å bygge/fornye ledningsnett på.
Resultatene levner ingen tvil om at de grøftefrie metodene kommer godt ut med tanke på bærekraft. De er skånsomme mot miljøet og klimaet. Disse budsjettene tallfester ikke like metodens innvirkning på tredjepart.
Men også her har NoDig-metodene er klar fordel, og er en viktig det av bærekraftsprinsippet.
Metodene er mindre til sjenanse for omgivelsene i anleggsfasen.
2. Grøftefrie metoder kan øke fornyelsestakten i vann og avløp
Store deler av den norske VA-infrastrukturen har gått ut på dato. Behovet for utskifting/fornyelse av ledningsnettet er enormt.
Bransjen har snakket om det lenge nå. Det haster.
For å gjøre handling av ordene i rapportene kreves effektive verktøy. Bruk av grøftefrie metoder fører til flere meter renovert ledning på mindre tid – og for mindre penger. Bruk av NoDig-metoder vil bidra til å få opp fornyelsestakten. Vi ser at de ledningseierne som bruker mest NoDig også har langt høyere fornyelsestakt enn andre.
3. Grøftefrie metoder er godt for økonomien
Det er skattebetalernes penger som brukes på å renovere ledningsnettet.
NoDig metodene ofte gir flere meter ledning pr krone investert.
Øke kunnskap og spre informasjon gjennom SSTT
SSTT – Scandinavian Society for Trenchless Technologies – er et faglig nettverk ble etablert i 1989 av Danmark, Sverige og Norge.
SSTT jobber for å spre kunnskap og informasjon om grøftefrie metoder. Danmark har nå etablert sin egen forening, NoDig Infra, mens Norge og Sverige fremdeles driver foreningen på tvers av sine landegrenser.
Det gir oss merverdi å kunne følge hverandre og utveksle erfaringer, forskning og utvikling på tvers av landegrensene. I tillegg til det tette svensk-norske samarbeidet har vi i SSTT god kontakt med våre danske og finske kollegaer, samt internasjonal kontakt gjennom den internasjonale mororganisasjonen ISTT.
Kurs sammen med Norsk Vann
I SSTT jobber vi kontinuerlig for å få informasjon ut til flere. Et viktig mål er at bransjen skal bli mer oppmerksomme på at grøftefrie metoder er en del av verktøykassen.
Vi jobber bredt, blant annet med kurs i samarbeid med Norsk Vann, der vi har mange deltakere fra ledningseiere, rådgivere og noen entreprenører.
Det har blitt gjort godt mediearbeid av redaksjonen i SSTT, og det er veldig hyggelig å se at spredningen virker og at stoffet blir mer og mer lest. Vi har også hatt mange tematreff med anleggsbesøk.
Ingenting er bedre for kunnskapsspredning enn at folk kan komme ut, møtes og få mer informasjon. I tillegg har vi årlig konferanse, webinarer og kontakt med utdanningsinstitusjoner og andre aktører i bransjen.
Borghild T. Folkedal har vært møteleder på flere Hallingtreff, sammen med kollega Martina Bergh Svedal t.v. (Foto: Jørn Søderholm)
Hallingtreff - Norges beste VA møteplass
Hallingtreff er en svært viktig møteplass for alle innen VA, og et viktig sted å vise at grøftefrie metoder er en naturlig del av verktøykassa i VA-faget.
Hallingtreff er uten sidestykke den beste konferansen i VA-Norge, med kunnskapsheving og informasjonsspredning i konsentrert form.
At aktører fra flere ledd møtes på samme sted, gir Hallingtreff en ekstra dimensjon og en fordel over andre arrangement. Grøftefrie metoder har stått sterkt på Hallingtreff i alle år. Men der blir det også nyansert og diskutert.
Det viser at NoDig ikke er svaret på alt, men en del av verktøykassa.
