Rørbloggen

Derfor lekker det i PE mot blågods

Skrevet av Kristian Drolsum | 21. mars 2023

Skjøter der PE møter duktile rørdeler – populært kalt "blågods" – er en gjenganger i lekkasjer og driftsproblemer. Produktsjef Kristian Drolsum i ventil- og rørdelprodusenten Ulefos om hvordan han ser på de viktigste årsakene til lekkasjene. Og tre mulige løsninger.

PE har blitt et av de viktigste rørmaterialene vi har, og brukes mye i vannforsyning. Lekkasjer i noen typer skjøter er et kjent problem.

Dette har blitt omtalt blant annet i en utmerket artikkel signert Anders Nygård om viktigheten av pakninger i flenser.

Skjøter der PE møter kum og duktile rørdeler kan være mer utsatt for lekkasjer enn andre typer skjøter. Det skyldes for det meste feil i utførelse, og sjelden feil med produkter. For oss i Ulefos er det viktig å kunne bidra til å øke kunnskapen i bransjen på dette området, og jeg er glad for muligheten til å snakke om overgang mellom duktilt og PE.

Les også: Vannkummer i PE står imot utfordringene

I denne artikkelen vil jeg peke på to sentrale årsaker til lekkasjer, samt tre mulige løsninger som kan redusere driftsproblemer med lekkasjer.

Ulefos er en ledende nordisk aktør i VA-segmenter. Vi ble etablert allerede 1657, og har over 300 ansatte i Norden. 230 medarbeidere av dem i Norge, ved fabrikkene på Ulefoss og Kongsberg. 

Ulefos

Ulefos har en sentral posisjon som utvikler og leverandør til vann og avløp som samfunnskritisk infrastruktur. VA-produkter fra oss og andre produsenter ligger godt skjult under bakken, i en usynlig, men livsviktig funksjon med å opprettholde hverdagen i de tusen hjem og næringer. 

På vår egen ventilfabrikk på Kongsberg produseres hovedtyngden av vårt sortiment innen VA-teknikk, i tillegg til at vi forhandler kvalitetsprodukter fra utvalgte leverandører. 

Ulefos er den største leverandøren i Norge innenfor ventiler og rørdeler til VA-formål, det som populært kalles "blågods".

(Foto: Even Lundeberg)

PE brukes mye, også i større dimensjoner. Bransjen har kommet langt i bruk av PE, med godt innarbeidet kunnskap hos mange ledningseiere, entreprenører og rådgivere.

PE-ledninger kan kobles i eller utenfor kum. Hos oss i Norge praktiseres nær sagt utelukkende at PE-ledningen går inn i kum og kobles der. En hovedutfordring med PE er kreftene i ledningen. Hele vannkummen blir belastet med tverrkontraksjonskrefter når den trykksettes. Eventuelle termiske krefter kan komme i tillegg. Disse to typene krefter gjelder PE-materialet, og kommer i tillegg til de hydrostatiske kreftene i alle ledninger uansett materiale. Alt dette er hensyntatt i VA Miljøblad 112.

PE, betong og duktile ventiler i kompleks forening. Installasjon på en sidejobb til E18 Rugtvedt-Dørdal. (Foto: Dani Vaule, Br. Thorkildsen AS)

Sårbar sveisemuffe

Den første svakheten finner vi utenfor kummen, før vi kommer inn til duktile deler. Her er det vanlig at et PE-rør med krage går inn i kummen, og stikker et stykke utenfor. Her skjøtes den vanligvis på resten av ledningen med en elektromuffe.

Les også: Sikkerheten i kummen må være på topp

Noen ganger fordi det er for trangt til speilsveis, andre ganger fordi speilsveis ikke er tilgjengelig. Da er det helt naturlig at det brukes elektromuffe, uten at det er noe problem i seg selv. Det vil imidlertid være en spesielt kritisk skjøt som det er viktig å utføre kvalitetsmessig riktig.

Installasjon av ny vannledning og spillvannspumpeledning for Eigersund kommune. (Foto: Sondre Aarstad Svanes, Bertelsen & Garpestad AS)

En elektromuffesveis like utenfor kummen kan ikke kvalitetskontrolleres senere, og kan heller ikke ettertrekkes som en flenseskjøt.

Da har du en kvalitetsmessig usikker skjøt som er gravd ned i bakken. Igjen: Det er ikke nødvendigvis et problem eller alltid dårlig, men det er en sårbarhet det er viktig å være klar over.

Flens med "for sterke" bolter

Neste sårbarhet er flenserørdeler for bruk i kummer der en PE-flens går inn mot duktil flens. Her vil tettingen utgjøres av en PE-flens med stålkrage bak, en duktil flens på motsatt side og en vanlig flensepakning imellom.

Utfordringen oppstår når den skjøten strammes til, litt avhengig av hvilke bolter som brukes. Det vanligste er å bruke galvaniske 8.8 bolter. Dessverre. Ideellt sett burde vi brukt 4.6 bolter på skjøter som dette, da de ville redusert faren for senere lekkasjer.

Det kan virke selvmotsigende at svakere bolter på en flenseskjøt skulle gi mindre fare for lekkasje enn de større og sterkere boltene. Vanligvis vil en ingeniør spesifisere sterkest mulig bolter til en skjøt. Men forklaringen bak det kan oppsummeres i noen enkle stikkord:

  • 4.6 bolter er bedre fordi de beveger seg mer og er mer elastiske.
  • En PE-flens skal dras til med så lite moment som som mulig.
  • Jo stivere bolter og større tiltrekningsmoment, jo mer komprimeres PE-flensen. Boltene strekker seg ikke etter, og vil slakke seg over tid.
  • Jo mer elastiske bolter – inntil en viss grad, naturligvis – og jo mindre moment, jo mer får vi en PE-flens som holder formen over tid. Boltene som strekker seg etter, og beholder forspenningen.
  • På en annen side: 4.6 bolter vil også kreve mer nøyaktighet av de som monterer.
  • Her er det spesielt viktig med en pakning som holder godt tett ved lavt moment.

Dette handler i stor grad om det samme som Anders Nygård skrev om i artikkelen om flensepakninger

Trekk til med nøyaktig moment

Her har det også stor betydning hvilke verktøy som brukes av fagfolkene ute i grøfta. Boltene skal trekkes til med et visst moment. Fra leverandørsiden ser vi helst at det siste momentet trekkes presist til med momentnøkkel eller momenttrekker*.

Vi har forståelse for at det blir brukt muttertrekkere, både for å skåne folk og få opp effektiviteten. Husk at muttertrekkere er kraftige og upresise verktøy. Å unngå for mye moment i tiltrekning er viktig for å unngå senere problemer i skjøten.

*)Momenttrekker: Skrumaskin som drar til bolten med et jevnt og forhåndsinnstilt moment. Ikke basert på slag.

Innstikkskobling

Så har vi innstikksmuffer, som er mindre avhengig av riktig tiltrekning av bolter. Der har vi i Ulefos erfaring med produkter både som flensemuffe og innstikksmuffe direkte i ventil.

Ulefos Grip flensemuffe, i bruk på en nybygget Basal-kum hos Loe Rørprodukter. 

Strekkfaste Ulefos Grip er nok kjent for mange. Der stikkes røret rett inn i muffa, og gir en strekkfast forbindelse med både PE og PVC med kun fire bolter og en strekkfast klemring.

Dette er muffer som kan spare mye tid og krefter både i prefab og på anlegg. Ventilserien AQ tar dette et skritt videre, og integrerer flensemuffe og innstikksmuffe direkte i ventilen.

Som leverandør er vi i Ulefos aktiv også i andre markeder enn det norske. Ulefos Esco AQ (Aquosus) er en ventilserie med direktemuffer som ble laget 2015-16 laget for det finske markedet.

Den har slått godt an der, men blir veldig lite brukt her i Norge. Dette er ventiler som kan gi strekkfaste forbindelser for PE både med bolter (som ovenevnte Grip) og uten bolter. Vi foreslo for ikke lenge siden for en entreprenør å bruke den på et anlegg. De brukte den på hele anlegget, og var kjempehappy med det.

Over Ulefos-ventil med AQ innstikkskobling integrert direkte i ventilen (midt på, med dekklokk). 

Vi vet at noen tidligere har sagt seg skeptiske til at gripetenner som i den boltefrie versjonen over tid kan miste taket på PE-materialet. Disse produktene har blitt grundig testet og mye brukt over lang tid. Ingen erfaring eller hendelser tilsier at gripeklørne slipper på PE-materialet.