Pakninger i flenser er blant de minste komponentene i et VA-anlegg. Den kan bli det svakeste leddet i hele nettet, og forårsake store problemer. Anders Nygård i Basal Aquasafe skriver om hva som kreves av en god pakning – og om én svakhet i de fleste vanlige pakninger.
Lekkasjer i flenser er et velkjent problem for alle som jobber praktisk i VA-nettet. Lekkasjene kan ha mange årsaker. Noen av dem:
- Ujevne flater i pakningsområdet
- Fremmedlegemer mellom flens og pakning.
- Skjevheter i sammenstilling.
- Feil i monteringssekvensen.
- Feil moment – for lav eller for høyt – på boltene i sammenstillingen.
Det gjør ikke saken bedre pakninger kommer i et utall varianter, med svært varierende kvalitet og praktisk egnethet i bruk, fra mange leverandører og med til dels dårlig merking.
Les også: Quick-Twist gir kjapp og sikker tilkobling i kummen
I sum må man være noe nær pakningsekspert for å unngå feilmontering.
Pakninger i vann og avløp
Jeg holdt et innlegg om temaet pakninger på årets VA-konferanse Hallingtreff på Geilo. Der framkom det mange spørsmål og reaksjoner som tyder på at mange i bransjen kjenner problemstillingen på kroppen.
I én av kommentarene fra salen ble det foreslått et merkesystem på blågods og pakninger, der man skanner en QR-kode for å få riktig informasjon om hver enkelt pakning. Det kan godt ha noe for seg.
I mange tilfeller ser vi at merking er svært mangelfull eller mangler helt, så her ligger det store forbedringspotensialer klare til leverandører som ønsker å tilby noe bedre.
Fra lær, hamp og fett til vulkanisert gummi
Pakninger til bruk mellom to plane flater har vært brukt i svært mange år. For mer enn 200 år siden ble det benyttet pakninger som ligner de vi benytter i dag. De var gjerne i lær eller hamp og fett.
Noe etter 1850 kom de første vulkaniserte pakningene. Siden den gang har vi fått stadig forbedringer gjennom valg av materialer.
Ta asbestpakninger, for eksempel. De ble funnet opp i 1899. Deretter ble de benyttet i mange år, frem til man fant ut de negative helseeffektene ved bruk av asbest.
Strengere krav til drikkevann
Vulkanisert gummi er det vanligste materialet i pakninger som brukes i blågods og flenser i vann- og avløpsnett. Materialet har stadig blitt forbedret. De fleste pakninger har nå en stålring i midten, for å hindre at gummien ble presset ut over tid.
Les også: Derfor bør du etterspørre systemleveranse på vann og avløp
Vulkanisert gummi har stadig blitt forbedret, samt at Kroll & Ziller forbedret pakningen ved å putte inn en stålring i midten, for å hindre at gummien ble presset ut over tid. Etter dette har det blitt benyttet mange typer gummi.
Det har blitt benyttet mange typer gummi. På grunn av strengere og strengere krav til drikkevannet vårt er det stort sett bare EPDM det er mulig å få drikkevannsgodkjenning på i de fleste europeiske land. Dette har gjort EPDM er den typen pakning vi benytter mest i dag.
Pakninger er i samme materiale, men fra mange ulike leverandører.
(Foto over og under: Hermod Bekkevold, Brødrene Ødegård Maskindrift AS)
Hva er vulkanisert gummi?
Vulkaniseringsprosessen er en kjemisk reaksjon som oppstår når gummiblandingen – «compounden» – utsettes for varme. Vanligvis rundt 180 – 200 grader for EPDM.
Temperaturen må holdes til hele materialet har oppnådd temperaturen og til den kjemiske reaksjonen er fullstendig. Dette tar vanligvis fra 5-6 minutter, opp til 30-40 minutter på detaljer med store gummitykkelser.
Det skal mye til for å overvulke EPDM, så lenge man ikke overstiger temperaturgrensene. For at EPDM-gummien skal hefte seg til stål, så må man ha bindemiddel på stålet. Dette bindemiddelet (primer) påføres før vulkingen. For EPDM gummi må man som regel bruke to primere:
- En som binder mot stålet
- En som binder mot gummien
Det er viktig at disse primerne har riktig tykkelse og er helt «tørr» før vulking. Etter at primerlagene er tørre må gummien vulkes på reltativt raskt, vanligvis innen et døgn. Primerlaget må ikke få varme over 70-100 grader før det møter gummien, siden egenskapene til primeren aktiviseres ved en gitt temperatur. Det skjer vanligvis rundt 100-110 grader.
Trykket i vulkeforma under vulkingprosessen kommer gjerne opp i 200-250 bar, så der trengs det solide former.
Dette gjør pakningen
Vulkanisert gummi har mange av de egenskapene vi har behov for i en pakning til en flenseskjøt:
- Fleksibiliteten gjør at den tar opp ujevnheter og skjevheter godt.
- Pakningen klarer seg bra ved vibrasjoner.
- Evnen til å stå med forholdsvis stort flatetrykk over mange år uten at materialet kryper gir den lang levetid.
- Evne til å gå tilbake til sin opprinnelige form gjør at den tåler variasjon i belastninger på grunn av temperatur og lignende.
Vulkanisert gummi har imidlertid fortsatt én svakhet:
Dersom noe av materiale får en deformasjon på mer enn 30 prosent så vil den over tid bli svekket. Hvis gummien revner i området rundt stålringen vil denne bli eksponert og vil raskt starte å korrodere. Etter hvert vil det bygge seg opp rustknoller, samt at stålet vil korrodere bort.
Dette kan skje hvis ikke alt er riktig i en flens. Her har vulkingen på pakningene sviktet. Ingen vet hvor mange av disse som er montert på norske VA-anlegg. (Foto: Geir Gammelsrød, NOBI AS)
For dårlig merking
Med mange leverandører og produsenter – og produkter som ofte er svært dårlig merket – er det i mange tilfeller umulig å finne tabeller for “riktig tiltrekkingsmoment”. Når i tillegg en del av de som selger disse produktene ikke helt vet hva de selger, så blir feil informasjon sendt ut til de som skal montere pakningene.
En annen utfordring ved korrekt montering av flensepakninger er boltleverandørenes “standardisering” av kvaliteten på bolter. Det har medført at det er vanskelig å få tak i de boltkvalitetene som mange tabeller for tiltrekkingsmomenter referer til. Det gir noen utfordringer for mange pakninger.
Derfor er det slik at en av de minste komponentene i et VA-nett kan bli det svakeste leddet i hele nettet og gi oss mange lekkasjer også i framtiden.
