Vann- og anleggsbransjen over hele landet merker at VA-markedet har bremset opp. Eller har det egentlig det? Les hvordan det står til i bransjen – og hvorfor.
Det er uvanlig stille i VA-markedet om dagen. Entreprenører melder om færre prosjekter å regne på, og flere leverandører beskriver den samme situasjonen. Prisene presses ned, marginene blir borte – og aktiviteten i grøfta har falt.
– Det er tørke i markedet. Helt forferdelig dårlig, og prisene er så lave at det ikke er bærekraftig, sier Jan Stenersen i Tromsø.
Han har jobbet med VA i over 30 år – som entreprenør, prosjektleder og nå som selvstendig rådgiver. Stenersen peker på flere årsaker, men én er tydeligst: Det har blitt vanskeligere å få gjennomført prosjekter.
– Renteøkningene gjør at mange kommuner utsetter investeringene. I tillegg har vi en hel sektor som venter på nytt avløpsdirektiv, og på hvordan det skal slå ut i Norge, sier Stenersen.
Og så er det alt det andre: Krav, reguleringer, samordning og dispensasjoner.
Flere kommuner understreker at selve regelverket ikke har endret seg vesentlig de siste årene, men at klima- og miljøkravene har blitt tydeligere og mer omfattende å oppfylle i praksis.
Les også: Markedet tar av - nå vil flere ha kummer i PE
– Det har blitt så komplekst å bygge at det er utrolig at man i det hele tatt får spaden i jorda, sier Stenersen (bildet under).
Selv om det samlede anleggsmarkedet fortsatt viser høy aktivitet, bekrefter tall fra BDOs Bygg- og anleggsanalyse 2025 at bildet er todelt. Anleggsentreprenørene hadde i fjor en omsetningsvekst på over seks prosent. Marginene falt derimot markant, fra 4,6 til 3,4 prosent.
Bak tallene skjuler det seg store forskjeller mellom segmentene. Mens vei- og baneprosjekter holder oppe volumet, opplever mange entreprenører innen vann og avløp at prosjektene lar vente på seg.
BDO peker på høye kapitalkostnader, svak krone og økende krav til planlegging og dokumentasjon som årsaker til at gjennomføringen bremser, til tross for et stort investeringsbehov i kommunal infrastruktur.
Ifølge Statistisk sentralbyrå økte aktiviteten i anleggssektoren litt det siste året, særlig innen vei- og samferdsel.
NoDig-prosjekt på Romerike, sommeren 2023. (Foto: Jørn Søderholm)
VA er en del av den statistikken, men uten særlig presise tall som gjelder vann- og avløpsarbeid spesifikt. For de fleste i VA-bransjen har 2025 budt på motbakke.
Les også: Hallingtreff – fag, fellesskap og full sal – hvert år
For entreprenørene merkes det direkte. Færre prosjekter lyses ut, og flere konkurranser får unormalt lave tilbud. Men også hos kommunene merkes presset, selv uten kutt i budsjett.
I Drammen sier virksomhetsleder Live Johannessen at aktiviteten målt i kroner og øre er den samme som før, men at økonomien ikke rekker like langt.
– Rammene våre er omtrent uendret, men alt har blitt dyrere. Vi får gjort mindre for de samme pengene, sier hun.
Hun peker på at kommunen står midt i et krevende løp med oppgradering av renseanlegg og skjerpede miljø- og klimakrav.
– Det er en grense for hva politikerne tør å vedta av gebyrøkninger. Samtidig må vi investere for å møte miljøkravene og unngå byggestopp. Vi må ivareta kravene til miljø innenfor de gitte rammene, sier Johannessen (bildet under).
Hun mener mye handler om forståelse:
– Det koster å ha orden på vann- og avløpssystemene. I dag betaler innbyggerne i Drammen fem kroner dagen for vann og åtte kroner for avløp. Er det dyrt? Kanskje må vi bli flinkere til å forklare hva de faktisk får for pengene, sier hun.
Les også: Kristiansand tar i bruk de beste materialene markedet har å tilby
Drammen er ikke alene om det. En VA-leder melder om et aktivitetsnivå som skulle vært stabilt – men som fikk en knekk.
– Egentlig skulle vi hatt like mye å gjøre som før, men vi fikk en uplanlagt dip i gjennomføringen. Prosjekteringen tok lengre tid enn planlagt, og vi var ikke helt klare til å legge ut anbud. Samtidig falt markedet rundt oss. Det traff litt uheldig, sier lederen for kommunalteknikk i en mellomstor kommune på Østlandet, som ber om at vi utelater navnet på lederen og kommunen.
Vedkommende legger til at kommunen nå forsøker å få flere prosjekter ut igjen.
– Vi pusher på, men det er krevende. Kravene til nitrogenfjerning på renseanlegg tar mye kapasitet – både økonomisk og bemanningsmessig. Det går ut over alt annet, sier kommunalteknikklederen.
Også lenger nord merkes presset. I Bodø har kommunen et årlig investeringsnivå på om lag 200 millioner kroner på vann- og avløpsnett, hovedsakelig til sanering og separering av gamle ledninger.
– Vi prøver å holde samme tempo som før, men kostnadene per prosjekt har økt. Vi får gjort mindre for pengene, sier Svein Ove Moen, leder for vann og avløp.
Kommunen forbereder seg samtidig på at nytt avløpsdirektiv vil kreve omfattende tiltak.
Svein Ove Moen, Bodø kommune. (Foto: Preben Hunstad)
– Vi bruker mye ressurser på å få bort fremmedvann fra nettet. Samtidig vet vi at det vil komme nye krav til sekundærrensing og oppgradering av renseanlegg. Vi har ikke tatt endelig stilling til hvordan vi løser det, men kostnadsnivået er uansett høyt, sier Moen.
Også hos Hallingplast merkes stillstanden i markedet. Salgssjef Amund Haustveit beskriver en situasjon der konkurransen om oppdragene har tilspisset seg.
– Det stemmer godt med det vi hører fra entreprenørene. Mange kjemper om de samme jobbene. Til og med de store riksentreprenørene ser nå på mindre prosjekter som de tidligere ikke brydde seg om, sier Haustveit.
Amund Haustveit, Hallingplast AS. (Foto: Jørn Søderholm)
Det er fortsatt mange anlegg å regne på, men få som faktisk kommer til utførelse.
– Ofte blir de stoppet av økonomien, siden prosjektene blir dyrere enn planlagt, sier Haustveit.
Han peker også på at flere prosjekter møter formelle hindre.
– Enkelte ganger er kravene satt så høyt at anleggene rett og slett ikke lar seg gjennomføre på en fornuftig måte. Og når prosjektene først kommer i gang, har de gjerne ligget lenge i ro. Da er betingelsene endret, og konfliktrisikoen øker, sier han.
Ifølge Haustveit har utviklingen gått gradvis siden 2023.
– Markedet har liksom aldri kommet ordentlig i gang igjen etter det. Men det er lyspunkter. Både vannsikkerhet og nytt avløpsdirektiv vil bidra til ny aktivitet, og det er en tro i bransjen på at ting vil løsne litt ut i 2026, sier han.
For Jan Stenersen henger alle disse delene sammen.
– Alle klager over at prosjektene blir dyrere. Men når man setter stadig flere krav til miljø, dokumentasjon og samordning, så blir det dyrt. Det er ikke mangel på behov – det er gjennomføringen som stopper, sier han.
Han trekker også fram renteutviklingen som en sentral årsak.
Asker og Frogn kommuner bygger avløpsledning og pumpestasjon på Skogsborg, Hurum. (Foto: Jørn Søderholm)
– Frem til 2021 gikk omtrent ti prosent av inntektene i VA-sektoren til renter. Nå er det 25 prosent. Det spiser enorme deler av budsjettene, og det bremser alt.
I tillegg peker han på endringen i avskrivningstid, som skal økes fra 40 til 80 år. Det høres kanskje positivt ut – men det får store konsekvenser.
– Når du dobler avskrivningstiden, halverer du kapitalkostnaden. Men da må ledningene også ligge der i 80 år. Da må kommunene begynne å tenke drift og vedlikehold på en helt annen måte. Det blir et nytt marked – men akkurat nå er det tungt, sier han.
Les også: Tre veier til bedre økonomi og miljø i vannbransjen
Selv om behovet for fornyelse er like stort som før, står markedet stille. Kommunene sliter med kostnader og kapasitet, mens entreprenørene venter på at prosjektene skal komme ut.
– Når både konsulenter og entreprenører melder om lite å gjøre, vet vi at det tar tid. Det kan gå to år før det snur, sier Stenersen.
Utblokking på Romerike, 2023. (Foto: Jørn Søderholm)
Likevel ser han tegn til bedring enkelte steder.
– På Vestlandet begynner aktiviteten å ta seg opp litt, mens Sør-Norge fortsatt sliter. I Midt- og Nord-Norge er det fortsatt tørt.
Han tror nøkkelen ligger i samarbeid og realisme.
– Kommunene må tørre å prioritere, og myndighetene må forstå at tempoet i regelverket må henge sammen med kapasiteten i bransjen. Hvis ikke, stopper det helt opp, sier han.
Både kommuner og entreprenører står altså i den samme virkeligheten – fra hver sin side av bordet. Behovet for å fornye vann- og avløpsnettet er stort, men økonomien og kravene trekker i motsatt retning.
– Det er lett å glemme at vi snakker om samfunnskritisk infrastruktur. Vann og avløp er ikke valgfritt, sier Stenersen.
Han tror 2026 kan bli året da markedet igjen får fart – hvis politiske og økonomiske rammer stabiliserer seg.
– Det som bremser nå, er ikke manglende vilje. Det er systemet rundt. Men behovene forsvinner ikke. De bare hoper seg opp, sier Jan Stenersen.
Daglig leder Sverre Tragethon i Hallingplast ser på svingningene som en naturlig del av et langsiktig marked.
– Alle markeder har svingninger, også VA-markedet. Samtidig er det stort etterslep og mye arbeid som må gjøres på både ledningsnett og tekniske anlegg ute i kommunene, sier Tragethon.
Han minner om at VA er infrastruktur vi alle er avhengige av, og at prosjektene må gjennomføres før eller siden. Det er kun et spørsmål om når.
Sverre Tragethon, Hallingplast AS. (Foto: Jørn Søderholm)
Tragethon legger til at Hallingplast bruker tiden til å stå nær kundene og være forberedt på neste oppsving.
– For oss som leverer materiell og tjenester inn i VA-markedet handler det om å holde kostnadene nede og være klare til å levere så snart prosjektene settes i gang. Samtidig må vi unngå kortsiktige valg som reduserer levetiden på installasjonene. Her ønsker vi å bidra med råd og løsninger som varer, sier Sverre Tragethon i Hallingplast.