Han begynte å selge PE-vannkummer fra Haplast i 2012, og møtte stor skepsis til den nye typen kummer. Nå har markedet virkelig fått øynene opp for tette PE-kummer, selv om de koster mer i innkjøp. Stian Ellburg i Haplast forteller når det skjedde – og hvorfor.
Vannkummer i PE har hatt hovedrollen i min arbeidstid de siste 12 årene. Jeg begynte i jobb hos Haplast tilbake i 2012. Det aller første oppdraget jeg fikk da jeg begynte der var nettopp å markedsføre PE-kummer.
Etter hvert fikk jeg også være med på å videreutvikle PE-kummene. De hadde laget en del kummer før det, men jeg fikk i oppdrag å starte den første seriøse markedsføringen av PE-kummer hos Haplast.
Siden har vi vært gjennom en formidabel utvikling på flere fronter. Selve produktet PE-kummer har blitt forbedret på noen helt sentrale punkter, men den aller største forskjellen har vi nok sett i markedet og i brukernes innstilling.
Nå i det aller siste har vi tatt et nytt steg i utviklingen som vil gi PE-kummer større markedsmessig utbredelse. Kommer tilbake til det helt til slutt i denne artikkelen.
Vekst og utvikling i Nord-Troms
Tilbake i 2012 ble jeg oppsøkt av et rekrutteringsbyrå som luftet muligheten for å begynne i Haplast. Det framsto umiddelbart som en spennende mulighet, med spennende produkter i en bransje jeg kjente lite til. Selv om jeg hadde noen år med anleggsarbeid i yngre år var det mye å lære.
Haplast holder til på Furuflaten i Nord-Troms, ikke langt unna stedet jeg selv kommer fra. Muligheten til å bidra direkte til vekst i en lokal industribedrift og til utvikling av produkter og infrastruktur i min egen landsdel gjorde det enda mer tiltalende.
Les også: Derfor lekker det i PE mot blågods
12 år har det blitt til nå. Først utelukkende med leveranser av kummer i Nord-Norge, senere også til Trøndelag og lenger sørover til Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. Der har det vært interessant å se hvor store geografiske forskjeller det er i behovene.
Komplette vannkummer klare til transport og installasjon.
På de årene har det vært en betydelig teknisk utvikling av kummen, og en endring i positiv retning med VA-fagfolks holdninger til PE-kummer. Begge deler har vært viktig i prosessen frem til det produktet vi har i dag, Haplast PE vannkum.
Haplast kum installert på prosjekt i Nord-Norge.
Haplast lager PE kummer med diameter fra Ø1000 til Ø3000 mm, der Ø1600 og Ø2000 mm er de mest brukte til vannkummer. Høydene på kummene varierer veldig. I Nord-Norge brukes det ofte dype kummer på grunn av mye frost og dyp tele i bakken. Høyder over fem meter er langt ifra uvanlig.
Nå i vår skal vi levere en Ø2500 PE-kum med dybde på over seks meter til Liland i Evenes. Så dype kummer bygges med mellomdekk og flere stiger for å ivareta sikkerheten for driftsoperatørene.
Lenger sør er det sjelden etterspørsel etter så dype kummer. Ofte leveres de så grunne at det ikke er behov for stige. En helsveist PE kum blir ikke påvirket av de bevegelser som frost og tele skaper i bakken. Kummen er like tett etter at bakken tiner og telen forsvinner. I tillegg er PE materialet en god isolator. Det gjør at det ikke er frostproblemer i en PE-vannkum.
Tette PE-kummer
PE-kummer har alltid vært tette mot innsig av grunnvann. Det har vært et av de viktigste fortrinnene ved PE-kummer, men også en av de tingene flest kunder har vært skeptiske til om det virkelig kan være mulig.
Les også: Vannkummer i PE står imot utfordringene
Noe av det første jeg oppdaget var at det var behov for en tett løsning også mot overvann i toppen av kummen. Tidligere hadde vi en løsning der betongplate lå rett på en råkant på en åpen PE-kum.
I 2013 produserte vi de første kummene med tettsveist PE-topplate med mannhull og PE-lokk under gategods. Da ble kummene tette for innsig av overvann, foruten ved flom eller springflo. Når kummen blir totalt neddykket trenger vann inn under PE-lokket på mannhullet. For å gjøre PE-kummen 100% tette utviklet vi i 2022 et kompresjonslås i rustfritt stål til lokket. som passer inn i 800 ramme og lokk.
Derfor kan våre PE kummer med kompresjonslås på lokket stå neddykket i vann uten at det kommer inn en dråpe vann inn gjennom mannhullet. Vi har sett kummer som har stått under en meter gjørmevann, som er tørr og ren innvendig.
Tenk deg selv hva det kan bety for arbeidsmiljøet i driften og levetid på armaturer.
I kontakt med kunder gjennom disse årene har jeg møtt en god del skepsis til PE-kummer. Det har ofte handlet om styrke på kummen, innlekking av vann og faren for at kummen skal flyte opp.
Driftsoperatørene er så vant til innsig av vann i kummer av andre materialer at man ikke uten videre aksepterer tanken på at det kan unngås. Haplast har levert noen kummer med installert lensepumpe, beskrevet av prosjekterende. Vi har også levert PE-kummer til kunder som har insistert på å få sveist inn en rørstuss i kumveggen for å drenere ut innsigsvann. Dette er ikke noe vi anbefaler. Det gir nemlig stor fare for innsig av vann tilbake inn i kum gjennom dreneringen.
Les også: Sikkerheten i kummen må være på topp
Vår erfaring er at både drenering og lensepumpe er unødvendige. Kummene holder tett for utvendig trykk. Det oppstår sjelden feil med armaturer som står tørt og som ikke utsettes for trekk-krefter fra rørene. De tas nemlig opp i kumveggen.
Skulle man likevel være uheldig, f.eks at det kommer inn vann under montering, så er det en lensegrop i kummen som gjør den enkel å drenere.
Oppdrift og omfyllingsmasser.
Den første tiden etter at jeg begynte med PE-kummer hos Haplast fikk vi også ofte spørsmål om oppdrift.
Problemet med oppdriften i en tett PE-kum har vi løst med at bunnplata er større enn kummen og går ut i omfyllingsmassene, slik at vekten av disse holder kummen nede i bakken.
Det har også opp gjennom årene blitt oppfattet negativt at en PE kum har en høyere innkjøpspris enn en tilsvarende kum i betong.
Derfor har det vært et langt arbeid med å informere og gi opplæring til fagfolk i kommuner, hos rådgivere, entreprenører og grossister om at det er den absolutte tettheten og lange levetiden som gjør innvesteringen lønnsom. De siste årene har vi også sett at prisdifferansen har gått betydelig ned.
Sakte men sikkert har stadig flere sett at tette kummer også er tørre kummer, at ventilarmaturer lever lengre i et tørt miljø og at det har en økonomisk og miljømessig fordel man også må ta med i kalkylene.
Det samme gjelder prefabrikkerte komponenter. PE-kummer som dette leveres komplett nøkkelferdig, med armaturer ferdig montert på godkjent festekonsoller i betongsstøpt kumbunn og alle rørgjennomføringer helsveist i massiv PE-kumvegg.
Ingen støp eller montasje som skal gjøres i grøfta, her er det bare å sette den komplette kummen på plass. Det har også noen økonomiske fordeler i et presset prosjekt. Vi er nå også i sluttfasen i prosessen med en tredjeparts verifisering av vår innstøpte innfesting i kumbunn i henhold til de siste gjeldende kravene beskrevet i VA-Miljøblad 112.
Når vi i dag snakker med kunder om PE-kummer møter vi et helt annet marked enn i 2012. Det meste av skepsisen fra de første årene er borte, og nå ønsker stadig flere å bruke PE-kummer i prosjekter.
KRAH-teknologi
Haplast produserer kummer og overvannsrør med KRAH-teknologi, en patentert produksjonsmetode med samme navn som den tyske produsenten av maskiner og utstyr. KRAH-rør lages ved å vikle varm og myk PE rundt en stålkjerne.
Med denne teknologien kan kummer og rør lages med opptil 3000 mm innvendig diameter. Produsert som rør for overvann og til tankemner vikles de med dobbel vegg for større ringstivhet. Emnerør til kummer vikles massive uten profiler for å gjøre kumveggen sterk og solid for sveiste rørgjennomføringer.
Samarbeid Haplast og Hallingplast
Nå i år har de siste årenes positive utvikling i prefabrikkerte PE vannkummer fått en ny og viktig omdreining: Et nylig annonsert samarbeid mellom Hallingplast og Haplast. Begge selskapene produserer plastrørløsninger for vann- og avløpssektoren, men produksjonen skjer på hver sin side av landet. Hallingplast i Hallingdal og Haplast i Troms.
Haplast har vært til stede på en rekke Hallingtreff.
En viktig tredjepart i det nye samarbeidet er rørentreprenøren Hordaland Rørteknikk, som vil stå for sveising og sammenstilling av Haplast vannkummer i sør.
Byggesett av selve vannkummen sendes fra vår produksjon i Troms til Hordaland rørteknikk som da monterer inn utstyr i kummen og sammenstiller denne etter anvisning fra Haplast som designansvarlig produsent. Nettopp det at vi kan sende byggesett og at utstyr i kummen ikke først må sendes nordover til Haplast gjør logistikken raskere og rimeligere. Hordaland rørteknikk vil være nærmere kunder i sør og bygge inn kundens behov for tilpasninger når de ferdigstiller kummene.
Det har vært 12 spennende og interessante år med utvikling av PE-kummer og markedet for dem. Det ser ikke ut til å bli mindre spennende framover. Vi ser klart et voksende marked med de muligheter og fordeler som ligger i en tett vannkum og generelt for PE som materiale.
