Rørbloggen

EUs avløpsdirektiv kommer snart – tre nøtter og ett mulig lyspunkt

Skrevet av Jørn Søderholm | 9. januar 2024

I løpet av denne vinteren vil EU vedta det nye avløpsdirektivet. Hele vannbransjen venter spent på å se hvor dyrt og komplisert avløp blir etter det. Arne Haarr i Norsk Vann orienterer om tre utfordringer EUs avløpsdirektiv vil gi i Norge – og ett (mulig) lyspunkt. Les også hvorfor direktivet ikke er avgjørende for å redde Oslofjorden.

EU ga oss sitt avløpsdirektiv for over 30 år siden. Avløpsdirektivet er faktisk et av de aller eldste direktivene fra EU som fortsatt gjelder. Det ble vedtatt tilbake i 1991, signert i 1992 og tatt inn i norsk rett og regelverk gjennom Forurensningsforskriften.

Sistnevnte fant sted som en del av EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994, og dermed "fyller" 30 år nå i januar.

Avløpskapitlene i del 4 av Forurensingsforskriften stiller nasjonale minimumskrav til rensing av avløpsvann og kontroll med utslipp.

Gjør avløpshåndtering vanskeligere

– Nå er EU i sluttfasen av forhandlinger om et nytt avløpsdirektiv. Det oppsto en hel del oppstandelse i den norske vannbransjen da forslaget til nytt avløpsdirektiv kom ut på høring i fjor høst. Det stiller nemlig betydelig strengere krav enn dagens direktiv. Flere av de mest sentrale endringene i det nye forslaget vil – dersom de går gjennom – gi betydelige utfordringer i fremtidens avløpshåndtering for norske kommuner og interkommunale VA-selskaper.

Det sier rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann.

Konsekvensene av det nye avløpsdirektivet er et hovedtema på VA-konferansen Hallingtreff 2024, den andre uken i januar.

Sent sist høst vartet EU ministerråd – ett av de tre EU-organene som behandler direktivet – opp med en unntaktsmulighet som kan være godt nytt for Norge. Mer om det lenger ned.

Tre nøtter i EUs avløpsdirektiv

Først tre av de viktigste nøttene – eller utfordringene, om du vil –  i det nye avløpsdirektivet som nå er til behandling i EU.

Les også: Utslippsledninger på bunnen – montering og vedlikehold

1. Omfang og virkeområde utvidet. Både helse, miljø, sykdomssmitte og overvann er nå omfattet av formålet.

2. Innslagspunktet er senket. Nytt avløpsdirektiv gjelder tettbebyggelser på 1 000 PE eller mer, uansett hvor det slippes ut.

3. Slutt på mulighet til mildere rensekrav for kyststrøk med robust resipient, ettersom begrepet "mindre følsomme områder" fjernes. Tettbebyggelser over 1 000 PE skal ha minimum sekundærrensing. 

Avløpsdirektivet regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse. Formålet er å redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan føre til overgjødsling av vannet der avløpet slippes ut.

– Utslipp av avløpsvann skal ikke føre til fare for helse og miljø. Hvor strenge krav som stilles for å ivareta dette hensynet avhenger til en viss grad av resipientens tåleevne, sier Haarr.

Arne Haarr er rådgiver i Norsk Vann med avløp som ansvarsområde. (Foto: Jørn Søderholm)

De strengeste kravene stilles for de største renseanleggene og i områder hvor vannforekomstene er følsomme for påvirkning av næringssalter og organisk materiale. Nedbørsfeltene til følsomme områder kan også omfattes av de strengeste kravene. I disse områdene må alle utslipp renses for fosfor og organisk materiale.

I noen områder må utslippene også renses for nitrogen.

1. Helse, miljø, sykdom og overvann

I forslaget til nytt direktiv er virkeområdet utvidet med nye krav som skal ta hensyn til helse og miljø. Rensekravene for nitrogren og fosfor blir strengere. I tillegg skal utslipp av bakterier/virus, mikroplast, legemiddelrester og milijøgifter som kan transporteres med havstrømmer overvåkes. Utslipp av legemidler og kosmetikk skal reduseres ved kvartærrensing.

– Overvann er også et tema i det nye direktivet. På avløpssiden i Norge vet vi at mye av kapasiteten i transportnett og renseanlegg for avløp fylles opp av fremmedvann, sier han.

Det vil si vann som kommer fra andre steder enn forbrukernes avløpspunkter. Det vil for alle praktiske formål si overvann. Altså regn og smeltet snø som kommer inn i avløpet fra terreng og urban bebyggelse, og som i utgangspunktet ikke trenger rensing.

– Vi vet også at det å redusere innlekk av fremmedvann til avløpssystemene er en stor og viktig utfordring, sier Arne Haarr.

Pumper til en stor overføringsledning hos Hias, 16 kilometer mellom Brumunddal og renseanlegget. (Foto: Jørn Søderholm)

2. Alt over 1 000 personekvivalenter

Dagens avløpsdirektiv og forurensningsforskrift gjelder tettbebyggelser ned til 10 000 PE for utslipp til kyst og ned til 2 000 for utslipp til ferskvann. De nye direktivet er foreslått med innslagspunkt på 1 000 PE, uavhengig om det er med utslipp til kyst eller ferskvann.

Les også: Skulle gjerne brukt mer PE i selvfall avløp, men...

Det betyr blant annet at avløp fra et tettsted eller en kommune av en gitt størrelse er underlagt de samme minimumskravene, uansett om det er ytterst på Stad, innerst i Oslofjorden, langs Mjøsa eller ved et mindre ferskvann.

Det betyr også at tettbebyggelser over 1 000 pe langs kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv vil få krav om å gå fra primærrensning til sekundærrensning.

Det betyr – veldig forenklet – at alle tettsteder med 1 000 innbyggere eller mer må ha sitt eget renseanlegg, eller transportere sitt avløpsvann i rørledninger til et sentralt renseanlegg som betjener flere tettsteder.

De fleste som leser dette vet dessuten at et tettsted på 1 000 innbyggere ikke er ensbetydende med 1 000 PE. PE-verdien regnes ut fra flere kriterier, og vil i mange tilfeller godt overstige antall innbyggere. Det kan være så enkelt som at bygda eller tettstedet har et hotell eller en produkssjonsbedrift som bruker vann – og slipper ut avløps- eller prosessvann – og bidrar med flere hundre PE i regnestykket.

3. Minimum to-trinns rensing, uansett resipient

Alle utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser over 1 000 PE skal etter det foreslåtte nye avløpsdirektivet minst ha gjennomgått sekundærrensing, som ofte betyr et renseanlegg med et biologisk behandlingstrinn.

Selv før det nye direktivet vedtas er det mange renseanlegg tilhørende norske kommuner og interkommunale VA-selskaper som ikke etterlever utslippskravene gitt i eksisterende utslippstillatelser, og som dermed ikke oppfyller dagens krav.

Mange kommuner kommer utvilsomt til å få det fryktelig travelt om man skal rekke fristene i henholdsvis 2027 (over 2 000 PE) og 2030 (1 000-2 000 PE). Her må det naturligvis tas forbehold om hvilke frister som til slutt blir stående i den endelige direktivteksten, når den kommer om litt.

Sekundærrensing defineres som en viss fjerning av organisk materiale.

Utslipp til norskekysten eller en innsjø på kontinentet. Rensekrav til avløp er de samme. 

Arne Haarr og Norsk Vann setter spørsmålstegn ved om det er riktig å innføre et krav om sekundærrensing for alt avløp. 

– For utslipp av avløpsvann til kyst- og havområder med rikelig oksygentilgang og stor vannutskifting er et ensidig fokus på utslipp av organisk materiale en lite treffsikker måleparameter. For å være sikker på å klare kravene til fjerning av organisk materiale må det som regel tilføres mye energi i form av luft for å nedbryte det organiske materialet, en prosess som eller skjer naturlig i mange robuste kystvann. Sekundærrensing i slike tilfeller vil dermed bare gi en begrenset effekt, som ikke står i et rimelig forhold til kostnadene ved gjennomføring, sier Haarr. 

Les også: Dette er viktigst for Norges nye "vannsjef" 

Norges "krav" til EUs avløpsdirektiv

I mars 2023 leverte den norske regjeringen et høringssvar på forslaget til EU-kommisjonen. Høringssvaret på det foreslåtte avløpsdirektivet inneholder en relativt god virkelighetsbeskrivelse, slik man ser det i Norsk Vann.

– Når det kom til hvilke konkrete forhold der regjeringen følger opp virkelighetsbeskrivelsen med hvilke tilpasninger som trengs for å ivareta spesielle norske utfordringer var det dessverre ikke så veldig mye konkret. Det eneste Norge der ba om var at innslagspunktet senkes til 2 000 PE i stedet for 1 000 PE, sier Haarr.

Man ba også om en lengre tidsfrister for å gjenomføre tiltakene. Dette høringssvaret er er fortsatt Norges formelle innspill til EU-kommisjonen. Gjennom 2023 og nå litt utover i 2024 pågår s.k. trilogue-forhandlinger mellom de tre organene i EU:

- EU-kommisjonen

- EUs ministerråd

- EU-parlamentet

EUs ministerråd vedtok i oktober et kompromiss på flere punkter i avløpsdirektivet. Det viktigste i vedtaket fra ministerrådet var en mulighet unntak for de de kaller "outermost regions".

– Dette var det etter det vi vet Portugal som fikk inn, med hensyn til forholdene på Madeira. Dette kan være et lovende lyspunkt, sier han.

– Hvorfor?

– Dersom den unntaksmuligheten blir stående, så gir det oss et handlingsrom også for å ivareta norske forhold. Et handlingsrom vi i Norsk Vann håper at også norske myndigheter vil se seg tjent med å bruke, sier Haarr.

EurEau og trilogue-forhandlingene i EU

EurEau følger prosessen tett, og er i dialog med forhandlerne og deres assistenter. Norsk Vann har tett dialog med EurEau, og får noe innsyn i prosessen.

Arne Haarr understreker at han har få eller ingen holdepunkter for å spå utfallet av dette i forhandlingene når dette skrives tidlig i januar 2024.

– Det er ventet at EU skal være ferdig med trilogue-forhandlingene og har gjort et endelig vedtak i vinter eller tidlig på vårparten i år, i god tid før sommerens valg til nytt EU-parlament, sier han.

Nytt avløpsdirektiv fra EU er noe av det viktigste som skjer på avløpsfronten i 2024. Det er utvilsomt viktig. Noe av det viktigste som skjer på kort sikt innen avløp i Norge har faktisk fint lite med EUs avløpsdirektiv å gjøre.

– I debatten rundt høringsutkastet så vi mange som sauser avløpsdirektivet sammen med helt andre ting, sier Haarr.

Frevars nye renseanlegg er nå under bygging i Fredrikstad, og blir det første norske anlegget dimensjonert for rensekravene som etter alt å dømme kommer i EUs avløpsdirektiv. (Foto: Jørn Søderholm) 

Oslofjorden ikke avhengig av nytt avløpsdirektiv

Ta Oslofjorden som ett eksempel. Det har de siste årene vært en stor oppmerksomhet om behovet for å redde Oslofjorden. Det har fra enkelte hold blitt sagt at EUs nye avløpsdirektiv også er et svar på det behovet.

– Det er en gedigen misforståelse! Vi trenger ikke noe nytt avløpsdirektiv for å redde Oslofjorden, sier han.

Dagens regelverk gir Statsforvalterne og andre myndigheter alle mandatene de trenger for å pålegge eiere av renseanlegg et strengere rensekrav enn minimumskravene i dagens forskrift. Ingen trenger å gå til Brüssel for å får en hjemmel til å gi strengere utslippskrav. Den hjemmelen ligger i regelverket i Norge allerede i dag.

Denne sammenblandingen er noe av det som forbauset Haarr mest i debatten i høringsfasen.

Alle kommuner må være forberedt på at det kommer strengere utslippskrav. Mange har nok allerede begynt å merke det, i form av en strengere håndhevelse av utslippskrav basert på dagens regelverk fra Statsforvalterens side.

Større utfordring enn avløpsdirektivet

Arne Haarr i Norsk Vann har én bekymring som for mange kommuner bør være enda større enn EUs avløpsdirektiv: Rekruttering.

Mange kommuner over hele landet sliter med fraflytting, forgubbing og vansker med å få tak i folk til å jobbe med vann og avløp. Små kommuner sliter mer, og små kommuner i utkantstrøk sliter aller mest.

– Jeg var nylig i kontakt med en liten kommune i Finnmark. Der får de ikke en gang innleid servicepersonell til å komme nordover for å utføre nødvendig arbeid. Med et krav om sekundærrensning like rundt hjørnet blir det mye verre. Jo mer avansert renseanlegg, jo mer kompetent personell trengs det for å håndtere anleggene. Hvem er disse folkene som skal gjøre den jobben, spør han.

Dette er likevel ikke spesielt for for vår sektor. Perspektivmeldinger og demografifremskrivninger viser at alle sektorer sliter med det, og kommer til å slite enda mer i kampen om hoder og hender til å gjøre jobben.

Arne Haarr er rådgiver og prosjektleder med et bredt ansvarsområde innen avløp i Norsk Vann, en stilling han har hatt siden 2012. Før det var han ansatt ved VEAS gjennom over 21 år. Han er utdannet sivilagronom ved det som nå heter NMBU i Ås, og har vært norsk representant i europeiske vann- og avløpsorganisasjoner gjennom 25 år.