Indre Østfold kommune er i gang med en formidabel jobb for et bedre miljø. Det gjelder ikke minst innen vann- og avløp.
Alarmen gikk for alvor da Fylkesmannen i Oslo og Viken var på inspeksjon ved AHSA interkommunale avløpsrenseanlegg i november 2019 og på avløpsnettet i tidligere Askim kommune i januar 2020. Fylkesmannen (heretter omtalt som Statsforvalteren) avdekket totalt 11 avvik og ga totalt 2 anmerkninger under inspeksjonene. Vi har en jobb å gjøre!
Indre Østfold kommune fikk klar beskjed om at gjentakende brudd på utslippstillatelsen var svært alvorlig. Den ulovlige forurensningen hadde økt de siste årene og ethvert nytt påslipp ville bli betraktet som en forsettlig økning i ulovlig utslipp. Kommunen fikk bare et halvt år på seg til å rette opp de alvorligste avvikene, noe kommunen mente var helt umulig.
Vi som jobber i den nye kommunen har virkelig brettet opp ermene. Flere av tiltakene vil pågå i mange år framover, og de har en kostnadsramme på flere hundre millioner kroner. Noen av tiltakene er startet opp og flere kommer når nødvendige forutsetninger for oppstart foreligger. Det står ikke på politisk vilje. Hva var så de viktigste avvikene etter Statsforvalterens oppfatning?
Situasjonen ved avløpsnettet ble også satt under lupen, og rapporten var nedslående. Her ble det konkludert med fem avvik. Det ble slått fast at det manglet en overordnet plan med tilhørende handlingsplan for fornyelse av avløpsnettet og for utfasing av driftsoverløp på fellessystemet. Miljørisikovurderingen av avløpsanlegg ble betegnet som mangelfull. En beredskapsplan og overordnede mål for avløpsanlegg ble etterlyst. Konklusjonene var at kommunens avvikshåndtering ikke var tilfredsstillende.
Les også: Fra elendighet til effektiv organisering av vann og avløpstjenestene
Det er klart en slik «attest» kan virke handlingslammende på både oss som jobber i sektoren og på politikerne våre, men vi bestemte oss for å gå i gang og få ting på stell, men vi vet at det vil ta noen år. Noen av avvikene rettes av tiltak Indre Østfold kommune uansett må gjøre som en følge av kommunesammenslåingen, for eksempel utarbeidelse av nytt planverk og etablering av internkontroll for den nye kommunen. Andre tiltak iverksettes som en direkte konsekvens av avvikene som er avdekket.
Kommunen vedtok umiddelbart å styrke bemanningen, og meldte seg inn i Norsk Vann sitt benchmarkingsprogram BedreVann. Dette for å gi kommunen god dokumentasjon på utvikling av kvalitet og kostnader for vann- og avløpstjenestene, gode nøkkeltall for kostnadsprofil, investeringsbehov og gjennomføringsevne.
Arbeidet med utarbeidelse av en kommunedelplan for vann og avløp er godt i gang. Vårt mål er å sikre en moderne, miljøvennlig og bærekraftig avløpshåndtering. Det er et faktum at vi må sikre god kontroll på avløpet før vi kan gi grønt lys for videre utbygging av bolig- eller næringsområder i kommunen. Målet er å ha koblet fra minst 50 prosent av de taknedløpene og slukene som relativt enkelt kan kobles fra, senest i 2023. Kostnaden for gjennomføring av dette tiltaket vil ligge hos den enkelte abonnent, men vi kommer ikke med noe pålegg før vi ser at det virkelig er en gevinst med de enkelte tiltakene.
Kommunen har i dag to store avløpsrenseanlegg, ett i Askim og ett i Mysen, og dessuten tre mindre renseanlegg i tidligere Hobøl og Askim kommuner. I høst skal vi se på den totale avløpssituasjonen og kartlegge behovet for oppgraderinger og eventuelt et helt nytt anlegg i tillegg til oppgraderinger av de eksisterende. Renseanlegget i Askim mangler dessuten det biologiske trinnet, som må på plass.
Saneringsplanen er det viktigste styringsdokumentet som sikrer gjennomføring av tiltak for å redusere mengdene avløpsvann som går i overløp. Under og etter nedbør mangedobles mengdene i avløpsnettet, og store mengder urenset avløp går i overløp til mer eller mindre sårbare resipienter. Saneringsbehovet på avløpsnettet for å separere overvann og avløp felles anslås til å ha en årlig kostnad på 100 millioner kroner de kommende årene. Etter dette vil arbeider med kommunedelplan og saneringsplan legge føringer for det videre investeringsnivået. Sanering av hele avløpsnettet vil ta flere tiår, og vi må regne med å drifte et gammelt ledningsnett i mange år. Nå skal vi foreta sanering ut fra dokumentert fakta og ikke ut fra anslag og synsing. Her får vi svært god oppfølging fra konsulentselskapet Ingenia AS som også har engasjert VA Visjon som underleverandør. Dette er selskap som legger vekt på kompetanseoverføring til oss som eier og drifter av VA-anleggene i kommunen.
og gjennomgang av kommunale ledningsdata.
Indre Østfold er landets største jordbrukskommune, målt i areal. Her er det mye spredt bebyggelse, inklusiv hyttebebyggelse. Totalt dreier det seg om nærmere 3100 avløpsanlegg. Mange av disse anleggene tilfredsstiller ikke dagens rensekrav. Derfor er vi nå godt i gang med å lage en temaplan for opprydding i spredt bebyggelse. All saksbehandling skal foregå i Gemini private anlegg. Dette gir oss oversikt over type avløpsanlegg og hva slags utstyr som finnes på eiendommene, samt hvilken resipient utslippet gå til. Med denne programvaren sikrer vi oss dokumentasjon av alle private anlegg, hvem som eier og har ansvar for anleggene og dokumentasjon av tilsynet.
Vi vet at vi vil påføre innbyggerne betydelige kostnader når de private avløpsanleggene skal oppgraderes.
Det første de vil få er et kontroll- og tilsynsgebyr for tilsyn og kontroll av private avløpsanlegg. Dette sendes ut for første gang i år i regi av vår nye kommune. Mange har oppgradert sine anlegg etter pålegg gitt før sammenslåingen. Kommunen skal utføre tilsynet i egen regi, inkludert oppfølgingen i etterkant. Så langt har vi fått få negative tilbakemeldinger. Derfor tror jeg de fleste har forståelse for at tiltak er nødvendig. For oss er det svært viktig å etablere en positiv dialog der vi gir dem nødvendig informasjon og kunnskap om hvorfor dette er viktig sett i et miljøperspektiv. Ved å bytte ut sitt gamle renseanlegg til et nytt bidrar hver enkelt til et bedre miljø, som vil bety mye også for neste generasjon.
Med «gamle anlegg» mener vi de anleggene som ikke tilfredsstiller dagens krav. Mange i Indre Østfold har utdaterte slamavskillere, sandfiltergrøfter og tette tanker der avløpsvannet går rett ut. Kommunens slamtømmefirma er vår forlengede arm ute i felt. De er flinke til å rapportere inn, og gir oss mye nyttig informasjon som vi bruker i arbeidet vårt.
I spredt bebyggelse vil det ofte være avstander som gjør det kostbart å knytte abonnenter til kommunalt avløpsnett ved selvfall. Anleggskostnader med trykkavløp er betydelig lavere. Ved å bruke trykkavløp er det mulig å tilknytte abonnenter som ligger langt fra kommunalt avløpssystem. Norsk Vann har utarbeidet en egen rapport om trykkavløp i spredtbygde og urbane strøk, der jeg selv fikk gleden av å være med i.
Trykk på illustrasjonen eller last ned rapport her: Rapport 225/2017
Trykkavløp er kort fortalt et avløpssystem som benytter seg av mindre pumper hos den enkelte abonnent eller at flere abonnenter går sammen om en felles pumpestasjon. Avløpsvannet pumpes fra denne pumpestasjonen inn på en pumpeledning som er felles for flere pumpestasjoner, og som leder til en felles hovedpumpestasjon, et renseanlegg eller annen godkjent behandlingsenhet. Siden transporten av avløpsvannet ikke krever selvfall, kan rørene følge terrenget på frostfri dybde eller i grunne grøfter. Dette reduserer kostnadene til ledningsanlegget betydelig og man unngår unødvendige naturinngrep.
Når vi starter oppryddingen i spredt bebyggelse deler vi kommunen i soner, dette slik at vi vil kunne se lokal effekt av tiltakene. Dersom vi kommer til et område med flere boliger, og som ikke ligger for langt unna kommunens hovedledning, vil vi vurdere muligheten for å koble disse til kommunens nett ved hjelp av trykkavløp. Vi ønsker å tilrettelegge for kommunal utbygging og påkobling der det er mulig.
Det store paradokset for oss er jo at vi ikke har et offentlig ledningsnett og et renseanlegg som har kapasitet til å koble til flere husstander. Dette er noe vi jobber målrettet med, og her etterlyses en bedre dialog med Statsforvalteren. Jeg mener Statsforvalteren har et ansvar som veileder og ikke bare formidle pålegg og paragrafer.
Uansett må vi snarest mulig komme i gang med omfattende sanering for å fjerne fremmedvannet. Nå har vi lagt inn overløpsmålere i en rekke soner for å sikre oss best mulig kontroll. Vi er også tidlig på banen når utbyggere legger fram sine planer for fremmedvann-håndtering.
Det vi kan slå fast er at vi som jobber med VA i Indre Østfold har nok å ta tak i fremover. Mange spennende utfordringer venter oss de nærmeste årene, men det er også det som gjør jobben så interessant for oss som jobber med dette. Vi har jobbet godt det siste året, og vi har mange dyktige medarbeidere. Vi er helt avhengig av den kompetansen hver enkelt medarbeider kan tilføre fellesskapet, og der vil jeg spesielt trekke fram driftspersonellet vårt. De har kommet med en rekke avgjørende innspill i planarbeidet som gjør at vi er i rute med den jobben som skal gjøres. Vi kommer i mål, men det vil ta tid.