Test av prosedyresveis er viktig for å ha kontroll med ferdig ledning. Det gjelder både speilsveis, el-muffer og anboringer. Rutinemessig testing gjorde at denne kommunen oppdaget feil på flere PE anboringsklammer. Video: Se hvordan dette anboringsklammeret testes og ryker.
– Vi hadde noen uheldige erfaringer med PE anboringsklammer for et par år siden. Det ble avdekket i forbindelse med testing av prosedyresveis, der de rett og slett ikke besto.
Det sier prosjektleder Lene Sparre Thunes i Porsgrunn kommune.
Hva feilen besto i? Kommer straks tilbake til det.
Vi møter henne ute på et anlegg med Isachsen Anlegg. I Friervegen skal det fornyes både vann og avløp, overvann skal separeres ut i terreng og det skal bygges et par pumpestasjoner for å flytte avløp inn på nett til renseanlegg. Vi står i en grop der en ny 250 vannledning har blitt dratt under jorder på begge sider med utblokking, og der det skal etableres fordeling av vann til abonnenter i området.
ADK-rørlegger Nicholas Sørum i Isachsen Anlegg forbereder sveising av et anboringsklammer på den nye ledningen. En rutinemessig og velkjent jobb, selv om akkurat denne sveisen ikke er helt som de fleste andre.
Les også: Speilsveis eller el-muffe i grøfta – se hva Morten rørlegger foretrekker
Den er nemlig en prosedyresveis, og skal kuttes ut av ledningen etter fullført sveis og sendes til Norner AS for testing. Akkurat denne prosedyresveisen utføres spesielt for denne artikkelen, utenfor den ordinære leveransen entreprenøren gjør til kommunen.
Sørum har altså en tredobbel stressfaktor hengende over seg:
Med riktig kunnskap, en stø hånd og sporty innstilling gjennomfører han sveisen til punkt og prikke, kapper den ut av ledningen med bajonettsag og rensker rørendene for spon. Deretter overlater han rørstubben med merking og påsveist anboring til fotografen, som tar den med til testing hos Norner AS.
ADK-rørlegger Nicholas Sørum, Isachsen Anlegg AS. (Foto: Jørn Søderholm)
Ble den godkjent? Les videre, så får du se. Lenger ned i artikkelen finner du også en videoreportasje som viser sveisingen og den etterfølgende testen av prosedyresveisen hos Norner.
Men først må vi høre mer om de feilene Porsgrunn kommune opplevde med påsveiste PE anboringssadler for noen år siden. Hva skjedde der, egentlig?
– Flere prosedyresveiser med anboringssadler ble underkjent. Enkelte områder i sveisen var helt glatte, og ville med stor sannsynlighet ført til lekkasje når man satte trykk på ledningen. Det ble avdekket ved destruktiv testing av sveisene på testlaboratoriet hos Norner. Vi vet at slike feil kan skyldes mange årsaker. Det er mye som kan skje i grøfta. Jeg trodde det hadde noe med utførelsen fra entreprenørens side å gjøre, sier Lene Sparre Thunes.
Det tok hun feil i.
– Bruddflaten etter avriving av anboringsklammeret viste luftbobler i sveisesonen. Analyse av materialet som satt fast på røroverflaten viste at materialet kom fra anboringsklammeret og at boblene mest sannsynlig kom fra anboringsklammeret. Dette gir en god indikasjon på at sveisen var riktig utført og at feilen kom fra klammeret, sier hun.
Bruddflate etter destruktiv test av anboringsklammer. Bildet er av sveisen utført innledningsvis i artikkelen. (Foto: Jørn Søderholm)
– Analyse av bruddet viste at det lå materiale fra anboringsklammeret igjen på røret. Man fant også noen luftbobler i overflaten på anboringsklamrene. Det gir en god indikasjon på at sveisen var riktig utført og at feilen lå i klammeret.
– Ble du overrasket?
– Ja, det gjorde jeg. Vi gjentok tilsvarende testing flere ganger. Entreprenøren gjorde en ekstra innsats for å sikre at sveis ble utført på riktig måte. Vi var også i kontakt med produsenten av klammerne.
– Hva med resten av ledningen prosedyresveisene kom fra? Tok dere opp ledningen og gjorde sveisene på nytt?
– Nei. Dette var i et boligområde der det var viktig å ta hensyn til beboerne. Vi valgte å kjøre en ekstra trykktest etter en stund, der vi stengte alle stoppekranene til private stikkledinger. Trykktesten viste at alle sveiser fremdeles var tette. Det slo vi oss til ro med. Vi har brukt de samme klammerne senere, og ikke sett de samme feilene igjen. Men den hendelsen demonstrerte tydelig hvor viktig det er å ha et godt system med testing av prosedyresveis, sier Lene Sparre Thunes.
Les også: Praktiske erfaringer med NS-INSTA 2072
Hun mener kostnaden ved slik testing er veldig liten i forhold til hva det vil koste å oppdage i etterkant at sveis på en fullført PE-ledning ikke holder mål. I tillegg oppnår de som byggherre ekstra fokus hos entreprenøren på denne delen av anleggsaktiviteten.
Lene Sparre Thunes, prosjektleder i Porsgrunn kommune. (Foto: Jørn Søderholm)
– Sveiseskjøter er i grøfta er en veldig viktig faktor for å få et tett ledningsnett. En kontroll som det er viktig for å sikre at skjøter og utførelse holder en kvalitet som lever opp til produktene i ledningen ellers. Bare slik kan vi være sikre på å få den lange levetiden som rørmaterialene gjør mulig. Det er også veldig greit at vi kan få utført dette hos en norsk aktør, sier hun.
Her skal vi legge til at entreprenøren i det tilfellet ikke var den samme som utfører anlegget vi besøker i denne artikkelen. Anboringsklammerne kom fra en anerkjent produsent.
Les også: Er vi klare for den viktige sveisetesten
Vi legger rørstubben med påsveist anboring og kjører videre til testinstituttet Norner AS. Der finner vi et av landets fremste kompetansemiljøer på plastmaterialer. Tilfeldigvis ligger Norner AS ikke mange kilometerne unna anlegget vi akkurat har besøkt, og vi rekker såvidt en halv kaffekopp og en bolle før vi er fremme.
Laboratorieingeniør Heidi Houghon tar oss godt imot. Rørstubben blir kappet til riktige mål på båndsag inne på verkstedet vegg i vegg, mens Heidi gjør klar testriggen som er tilpasset spesielt for destruktiv testing av anboringssadler på plastrør.
Ved hjelp av et par hender fra en kollega blir rørstubben spent opp, og testprosessen blir satt i gang. Testen går ut på å prøve å dra anboringssadelen av røret.
Heidi starter programmet på PC-en som styrer testriggen. En gripeanordning holder igjen rundt anboringen. Selve røret er spent fast i testriggen som trekkes nedover med økende kraft.
Det begynner etterhvert å knake i sammenføyningen.
Sven-Arve Halvorsen og Heidi Houghton i Norner AS, med testriggen for anboringsklamre t.h. (Foto: Jørn Søderholm)
Heidi slipper opp på presset. Sveisen sitter godt. Hun skifter tak med gripeanordningen rundt anboringssadelen, og starter trekkingen på nytt.
Til slutt gir selve anboringsklammeret etter. De ytre delene av klammeret bøyer seg, men kun delene på utsiden av sveisen. Selve sveisen sitter dønn fast, og uten det minste tegn til å gi etter.
Øyeblikket der sveisen på anboringsklammeret fra Porsgrunn ryker. (Foto: Jørn Søderholm)
– Forløpet i slike tester kan variere veldig. I mange tilfeller drar vi anboringsklammeret av røret. Som oftest er det materialet som gir seg, og vi ser at sveisen er sterkere enn materialet. Akkurat som her. Dette er en god sveis. Absolutt godkjent, sier Heidi Houghton.
Slik ser en godkjent sveis av anboringsklammer ut. (Foto: Jørn Søderholm)
– Dagens rørmaterialer har en levetid på minst 100 år. Da er det viktigere enn noen gang at de som sveiser og skjøter rørene gjør en god jobb. Ellers vil ikke den levetiden oppnås. Derfor er testing av prosedyresveis en viktig kvalitetskontroll, sier Sven-Arve Halvosen i Norner AS. Han er en veteran i både Norner og bransjen. Til daglig har han rollen som teknisk salgssjef. Han er også norsk representant i Insta-Cert, en nordisk gruppe av sertifiseringsorganer for plastmaterialer.
Les også: Ny Sveisestandard - får betydning for alle som sveiser plastrør
Han er stolt over at Norner som den første i Norge kan tilby både destruktiv testing av anboringsklamre og feilanalyse av slike sveiser som har røket. Norner AS utfører denne typen tester rutinemessig og jevnlig for Porsgrunn og flere andre norske kommuner.
– Vi har lenge utført testing mot relevante standarder av speilsveis og elektromuffer. Nå kan vi også utføre testing og feilanalyse på anboringssadler. Vi kan teste alle de tre hovedtypene av PE-sveis og sjekke at de overholder kravene standarden sier at de skal. Nå er det ikke lenger nødvendig å sende sveiser til utlandet for å få det gjort, sier Halvorsen.