Ny sveisestandard – får betydning for alle som sveiser plastrør

Bransjen har fått en ny standard for sveising av plastrør. Det får ganske stor betydning for alle som er involvert i sveising av dem.  Se forskjellene på gammel og ny standard. 

Sveising av PE-rør er et fagområde som er nøye regulert. Standarder setter tydelige rammer for hvem som kan gjøre det, hvordan det skal gjøres og verktøyet som brukes.  

La meg ta det med hvem først:  

I Norge skal sveising utføres av personer med gyldig sertifikat utstedt av NEMKO. For å få sertifikatet skal man ha fullført kurs i henhold til opplæringsstandarden NS416, hos en godkjent kursleverandør.

Les også: Manglende sveisekunnskap er en stor utfordring for VA-bransjen

PE-sveising etter opplæringsstandard NS416

Det kan diskuteres om denne opplæringen er tilstrekkelig, men den debatten skal jeg ikke ta opp her. I andre land finnes andre tilsvarende ordninger. En av disse er EWF (European Welders Federation), som brukes i Sverige. 

Så har vi det med hvordan. Prosedyrer for gjennomføring av sveis og kalibrering av sveiseutstyr har sin egen standard. Det er dette området som nå har fått en ny standard, som får betydelige konsekvenser for alle som arbeider med sveising av plastrør.  

Ny standard for sveising av PE-rør - NS-INSTA 2072 

NS-INSTA 2072 heter den. Prefikset NS indikerer Norsk Standard, og det er en norsk versjon av en nordisk standard som er utarbeidet av bl.a. plastrørprodusentene.

Denne nye standarden ble publisert sist november, og erstatter standarden DS/INF 70, som har vært gjeldende standard for dette området siden 1992.  

NS-INSTA 2072 består av 7 deler:  

1. Definisjoner og omfang 
2. Sveisemetode 
3. Visuell inspeksjon 
4. Merking – Dokumentasjon 
5. Definisjon av holdbarheten til sveiseskjøter – Destruktive testmetoder 
6. Kalibrering av sveiseutstyr 
7. Test av prosedyre 

Ole-Martin Jensen i WG Plastsveis AS sveiser SESU-XL PE-ledning. Niklas Svalerød i Leif Grimsrud AS kjører den 30 tonn tunge Volvo gravemaskinen. 

De som trenger standarden kan kjøpe den hos Standard Norge. Her er f.eks. del 1.  
Den nye standarden er oppdatert og forbedret på mange punkter. To av dem er spesielt viktige for alle som jobber med plastrørsystemer:  

• Lengre kjøletid, spesielt på svært tykkveggede rør – del 2.  
• Krav til definerte toleranser på vulstbredde er ikke lenger ett kontrollpunkt i standarden – del 3.  

Her kan du laste ned alle dokumentene fra NS-INSTA 2072.

Lengre kjøletid 

Kjøletiden er det som vil få den største praktiske betydningen, der den som står og sveiser må bruke lengre tid pr sveis. Generelt ser vi i markedet en utvikling mot bruk av rør med stor veggtykkelse. Jo større veggtykkelse, jo mer restvarme vil det være i sveisen. Denne varmen må vekk, og sveisen må avkjøles til samme temperatur som omgivelsene før sveisen får styrken den skal ha.  

Slik er beregning av kjøletiden i minutter i den nå utgåtte og den nye standarden:  

• Tidligere standard: 0,5 x veggtykkelse + 10 minutter. 
• Ny standard: 1,1 x veggtykkelse + 5 minutter. 

Jeg vil gjerne vise det med et eksempel, i form av sveising av en 500 SDR 11 ledning for drikkevann. Den har veggtykkelse 45,4 mm:  

Tidligere standard: 0,5 x 45,4 mm. + 10 min. = 33 minutters kjøletid pr sveis.  

Ny standard: 1,1 x 45,4 min. + 5 mm = 55 minutters kjøletid pr sveis.  

Ole-Martin Jensen i WG Plastsveis AS og andre plastsveisere må bruke lengre tid pr sveis. 

Kjøletiden øker altså fra en drøy halvtime til en time. Det er ganske stor forskjell når man står i et prosjekt med stramme fremdrifts- og kostnadskrav. Bortsett fra kjøletiden er mye av sveiseprosessen den samme i de to standardene.  

Det står tydelig angitt i den gamle standarden at full styrke i skjøten først oppnås når røret er avkjølt til omgivelsestemperatur. Det har man nå valgt å ikke lenger være opp til operatøren, men heller innføre i standarden.  

Bedømmelse av riktig sveisevulst 

Den andre store nyheten i nye NS-INSTA 2072 gjelder altså bedømmelse av vulstbredden. Den endringen vil i seg selv ikke gjøre jobben mer tidkrevende eller vanskeligere. Der er det bare snakk om hvordan vurderingen skal foregå.  

Til nå har man vært vant til å forholde seg til tabeller med anbefalte dobbelvulstbredder for rør med ulike veggtykkelser. Dette har vært enkelt for kontrollør og sveiser å følge opp, men har i liten grad gitt en indikasjon på kvaliteten i sveisen. 

Det er ikke lenger like relevant, og vulstbredden i seg selv er ikke lenger et mål på kvaliteten på skjøten. Dette har blitt innført blant annet som følge av et stadig større spekter i hva som sveises. Standarden skal dekke sveising av rør mot rør, rør mot fitting samt sveis som involverer ulike materialer og dimensjoner.

Vulsten skal være jevn og vurderes visuelt

På rør med store godstykkelser kan det også forekomme noe større vulstbredde i øvre halvdel av sveisen enn nedre. Dette kommer av at varmen stiger opp, og på tykke rør vil dette føre til en noe større varmedannelse på toppen, som resulterer i noe bredere vulst der. 

Det er viktigere at man har en jevn vulst. Standarden setter fortsatt tydelige og spesifikke krav til en god sveiseskjøt.

Men nå skal det vurderes visuelt på hver skjøt, i stedet for å måles mot en tabell.  

Et par eksempler:  

Notchen – fordypningen i vulsten – skal ikke gå lenger inn enn rørveggen for å sikre at hele sveisen ligger på utsiden av røret. 

Rørender mest mulig sentrisk på hverandre, med maksimalt 10 prosent av veggtykkelsen i forskyvning. 

Det viktigste er at alle sveisene på en ledning ser lik ut hele veien. Har man sveist 100 sveiser, så bør de se like ut hele veien. Som kontrollør skal man ikke sjekke i noen tabell etter en bestemt bredde, men heller bruke øyne og fagkunnskap og se at skjøtene er mest mulig like. Asymmetriske og ujevne vulster er ikke ønskelige. Alle sveiser skal ha en jevn og fin vulst uten skade.  

Anbefaler INSTA 2072 – fraråder SHP 

Plastrørindustriens bransjeforening NPG har vært involvert i utviklingen av den nye standarden. Medlemmene av NPG Norge – deriblant Pipelife, Uponor, Hallingplast, Wavin og Helgeland Plast – anbefaler at NS-INSTA 2072 følges ved speilsveising.  

I det siste har det kommet inn aktører som markedsfører utstyr for sveisemetoden SHP (Single High Pressure). Metoden innebærer betydelig høyere sveisetrykk og kortere kjøletider enn den etablerte nordiske metoden.  

SHP-metoden ligger blant annet til grunn for enkelte hjul- og beltegående sveisemaskiner. Svært lite dokumentasjon er tilgjengelig når det gjelder langtidsegenskapene i sveiseskjøter utført etter denne metoden. Medlemmene i NPG Norge anbefaler derfor at metoden ikke benyttes.  

Vi kommer nærmere tilbake til SHP-metoden her på Rørbloggen i et eget innlegg senere.  

I en tidligere versjon av saken var det en formulering knyttet til kontroll av vulstbredde, som kunne oppfattes som at det ikke fantes noen krav til kontroll av vulst ved speilsveising. Dette stemmer ikke, men det er ikke lenger noen toleransetabell for dobbeltvulstbredde slik det var i tidligere standard DS/INF70. Saken er oppdatert 13.09.2023.