Du skal legge om en hovedvannledning, tett på et naturreservat. Kummene skal stå på kote null og minus én, tett på kvikkleire og høyt grunnvann. Hva gjør du...? Se hvordan Kristiansand kommune løste utfordringen med tette PE-kummer.
Når hovedvannledningen til Vågsbygd skal legges om, ligger mye på bordet: Befolkningens forsyning, krevende grunnforhold og et naturreservat like inntil traseen.
Tre store PE-kummer er nå satt ned i Kjosdalen, der alle tre ligger på kote null til minus én. Under dem: Kvikkleire og et grunnvann så høyt at alt annet enn helt tette konstruksjoner ville gitt driftstrøbbel fra dag én.
For Kristiansand var valget enkelt – men det er ikke tilfeldig. Her møtes kommunen, en lokal entreprenør og et fagmiljø som har jobbet med PE-kummer i over et tiår.
Les også: Markedet tar av – nå vil flere ha kummer i PE
Kjosdalen-prosjektet er forløperen til et langt større VA- og infrastrukturprosjekt i Kjoskrysset, der fylkesvei, gang- og sykkelvei samt rundkjøring skal bygges om. Når fylket først skal gjøre tiltak på veg, inkluderes en mengde kommunale rør samtidig. I denne sammenheng involveres kommunen, med utskiftning og oppdimensjonering av kommunale ledninger i Kjos prosjektet. For å få en helhetlig oppgradering i nærområdet ønsket Kristiansand å sikre hovedledningen til Vågsbygd i Kjosdalene før det store anlegget starter.
– Dette er blant de større VA-jobber vi har gående, og en av de mest komplekse, sier Erlend Myrhaug, prosjektleder i plan- og prosjektavdelingen i Kristiansand kommune.
– Vi ligger helt nede på kote én her, og grøftene går to–tre meter ned. Det betyr at vi er under havnivå, med høyt grunnvann, bløte masser og kvikkleire. Da er tetthet ikke bare en fordel – det er et krav.
Tre PE-kummer ble valgt i dette første strekket:
Eco Drilling gjennomførte styrt boring på deler av hovedtraseen som del av samme prosjekt.
– Vi vurderer alltid styrte metoder. Her var kombinasjonen av grunnforhold og terreng slik at det var riktig valg, sier Myrhaug.
En annen faktor som gjør prosjektet spesielt, er at Kristiansand kommune gjør all prosjektering selv. Erlend Myrhaug har både tegnet løsningen og ledet gjennomføringen videre i rollen som prosjektleder.
– Vi har egen prosjektgruppe og egen produksjonsenhet. Vi prosjekterer, følger opp, og bygger videre med egne ressurser. Det gjør oss fleksible, og det gjør at vi kan ta valg som er riktige for drift, ikke bare det som passer en rådgiverkontrakt, sier Myrhaug.
Erlend Myrhaug, Kristiansand kommune. (Foto: Ole Kristian Bøen, Hallingplast)
Denne strukturen gjør også at kommunen får korte beslutningslinjer, tett dialog mellom drift og prosjekt – og læring på tvers i organisasjonen.
– Når vi kommer over løsninger som fungerer godt, slik som PE-kummer på utsatte punkter, sprer det seg raskt i hele etaten, sier han.
Les også: Vannkummer i PE står imot utfordringene
Den største av kummene, VK3, rommer en DN 600-ventil. Den gjør det mulig å isolere lange strekk av hovedledningen, og samtidig føre vannet rundt via en DN 400 bypass-ledning.
– Det gir oss en fleksibilitet vi ikke har hatt på lik linje før. Hvis vi får et brudd under jordene her, kan vi stenge DN 600-en, kjøre vannet rundt, og holde forsyningen i gang mens vi reparerer, sier Myrhaug.
I et område der reparasjonstid kan skape store konsekvenser for tusenvis av abonnenter, gir denne typen løsninger god beredskap i kommunen.
– Dette er ikke pynt. Det er driftssikkerhet, sier han.
Kummen med Hawle DN 600 sluseventil, under montering hos Haplast på Furuflaten i Troms. (Foto: Haplast)
Midt i prosjektområdet bygger kommunen også en ny pumpestasjon som internt kalles "Lille-Kjos". Den skal håndtere avløp fra lokalbebyggelsen og pumpe videre til den større hovedstasjonen som etableres i Kjoskrysset. “Lille-Kjos” inngår i den totale omleggingen av VA-systemet i området, og er en viktig brikke i å rydde opp i gamle forbindelser og tilpasse kapasiteten til fremtidig vekst.
Og ja, den store pumpestasjonen kaller de…. trommevirvel… "Store-Kjos", og skal etableres i nytt på bygg i Kjoskrysset-prosjektet.
Kristiansand begynte å bruke PE-kummer fra Haplast for flere år siden, og har økt bruken gradvis – men målrettet.
– Vi bruker ikke PE-kum overalt, men velger det der det er lav kotehøyde, høy grunnvannstand eller når konsekvensene av vanninnsig er store. I slike punkter er det ingen tvil: PE-kum gir klar merverdi, sier Myrhaug.
Les også: Derfor lekker det i PE mot blågods
De viktigste årsakene:
En tett PE-kum hindrer sjøvann, myrvann og grunnvann i å trenge inn.
– Når vi skal reparere etter brudd, er det en enorm forskjell om vi går ned i en tørr kum eller om vi står til knærne i vann, sier Myrhaug.
Kombinasjonen av fukt, salt og bevegelser i bløte masser gir kort levetid i mange betongkummer med tilhørende armaturer.
Hallingplast har sett flere eksempler på kommuner som har måttet skifte blådeler etter bare få år når ventiler står i betongkummer som fylles med brakkvann.
– I en kommune måtte blådeler skiftes etter tre år. Saltvann og oksygen er en kombinasjon som tar kverken på det meste. Det handler om både levetid og sikkerhet, sier Stian Ellburg i Hallingplast.
Blågodset står tett og tørt i en PE-kum. (Foto: Haplast)
Rustne stiger og glatte bunnplater er ikke bare upraktisk – det er farlig. Det slipper vi helt med PE-kum.
PE isolerer, og tørre kummer fryser ikke. På steder med barfrost gir det langt tryggere drift.
– Når en hovedledning ryker, er tørr kum og god oversikt en gave. Det handler om minutter og timer, ikke dager, sier Myrhaug.
Rørlegger Frigstad AS har jobbet med VA i Kristiansandsregionen i tre generasjoner. Daglig leder Andreas Frigstad har sveising og utendørs VA som spesialfelt, og firmaet jobber nesten utelukkende med kommunale utskiftninger, kummer og stikkledninger.
Han var ansvarlig for montering av de tre kummene.
– Det er rett fram å sette ned en PE-kum. De kommer med ferdig armatur, ferdige løfteører og alt på plass. For oss er det i praksis bare å heise ned og koble på, sier Frigstad.
Andreas Frigstad. (Foto: Ole Kristian Bøen)
– Betong er tungt og mer krevende. Du må ha større maskiner, flere løfterigger og mer kontroll på at alt faktisk passer. PE-kum er enklere og tryggere i håndtering, sier han.
Men én ting må være riktig: Høydene. Det er viktig å ha dem på plass, og prosjektering av høyder må være korrekt ved bestilling. Da går alt veldig knirkefritt. PE-kummer kan bygges om etter levering, men det er noe mer krevende enn med eksempelvis betong.
Frigstad er selv sertifisert plastsveiser med mange års erfaring – både ute og inne. Han har bygget om PE-kummer, både inne på verksted og i felt.
– Vi har aldri hatt utfordringer med trykktesting på sveisene våre, verken i grøfta eller når vi tar kummene inn på verkstedet. Men det er likevel en forskjell på å stå ute i produksjon kontra sveising av hele kumkonstruksjonen på fabrikk. Fabrikksveising gir en annen grad av repeterbarhet og kontroll enn det vi kan få til i et pågående anlegg, sier han.
Frigstad og teamet bygger også om PE-kummer når det trengs – både i grøft og inne på verkstedet. Det gir nyttig erfaring med hvordan kummene faktisk oppfører seg i drift.
Stian Ellburg i Hallingplast kjenner PE-kummer bedre enn de fleste. Han har jobbet med produktet siden 2012, fulgt utviklingen tett og ser nå at kommuner over hele landet begynner å bruke dem der behovet er størst.
PE-kummene bygges på KRAH-teknologi, med massiv kumvegg, ikke doble overvannsrør.
– Det er helt avgjørende. Vi sveiser gjennom hele veggen med skikkelig V-fuge og ekstrudersveis. Det gir strekkfasthet, dokumentert styrke og mulighet til å håndtere store krefter, sier Ellburg.
Stian Ellburg, her på Hallingtreff 2025. (Foto: Jørn Søderholm)
Kristiansand-prosjektet illustrerer dette tydelig:
– En DN 600-ventil og 710 mm SDR11-ledning som skal ut av kummen – det er mye energi som skal tas opp og fordeles. Med massiv kumvegg og stålbraketter får vi en helt annen kontroll, sier han.
– Vi har sett kummer stå en meter neddykket i gjørme uten å ta inn en dråpe vann. Kompresjonslåsen gjør jobben, sier Stian Ellburg.
Systemet med kompresjonslås ble utviklet av Kenneth Beck Olsen i Haplast AS etter at blant andre Kristiansand etterspurte en løsning som tålte springflo og grunnvannspåvirkning, forteller Ellburg.
To av kummene etter tilbakefylling, og med kompresjonslåsen synlig på toppen. (Foto: Stian Ellburg)
– Vår strategi er enkel: massive kumvegger, dokumenterte innfestinger, helsveiste gjennomføringer og tydelig kvalitet. Kundene legger merke til det, sier han.
En av de tre kummene til Kjosdalen lastes opp på fabrikken. (Foto: Haplast)
Heidenreich er grossist på prosjektet, med god og profesjonell håndtering som totalleverandør. Én viktig del av leveransen er Stian Ellburg ekstra imponert over:
– Hawle Norge levert den store 600 sluseventilen temmelig fort etter at de ble klar over at den var på et lager i Tyskland. Det hjalp godt, sier Ellburg.
PE-kummene fra Haplast er tredjepartsverifisert av SINTEF.
Det betyr at en uavhengig faginstans har gått gjennom konstruksjon, materialbruk og belastningsberegninger, og bekreftet at løsningen oppfyller kravene til styrke og tetthet i henhold til VA Miljøblad 112 og TEK 17. Tredjepartsverifiseringen er utført av SINTEF i 2024.
For kommuner betyr det en dokumentert trygghet – ikke bare produsentens eget ord.
Kristiansand kommer ikke til å gå all-in og bytte alt til PE. Det er heller ikke poenget.
– PE-kummer er dyrere, men verdien ligger i de punktene der risikoen er størst og konsekvensen er størst. Der er det ingen tvil om at vi velger PE, sier Erlend Myrhaug i Kristiansand kommune.
Han har ett klart råd til kommuner som fortsatt vurderer:
– Test det. Velg et kritisk punkt, sett ned en PE-kum og la driftsavdelingen se forskjellen. Erfaringen herfra er veldig god.
Kjosdalen-prosjektet er et godt eksempel på hva som skjer når VA, entreprenør, drift og leverandører jobber i samme retning: bedre sikring av hovedforsyningen, mindre risiko og et anlegg som er enklere å drifte i tiårene som kommer.
– Dette er et produkt som er kommet for å bli, sier Myrhaug.
– Når vi ser nytten av tørre kummer i kritiske punkter, er valget enkelt.