Feil og mangler i VA-kartet har kostet Trondheim kommune mye tid og penger. Nå har kommunen etablert en ny praksis for innmåling og dataleveranser, med tettere oppfølging av entreprenører og en tydeligere struktur gjennom hele prosjektløpet.
– Vi måtte ta inn over oss at VA-kartdataene ofte var feil når et prosjekt startet. Det skapte både ekstraarbeid og risiko, sier geodata-ingeniør John Bjørndal i Trondheim kommune.
John Bjørndal på Hallingtreff 2025. (Foto: Jørn Søderholm)
På Hallingtreff 2025 holdt han et innlegg der han orienterte om kommunens systematiske arbeid med oppdatering av kartverk og dataflyt. Siden har kommunen fått nærmere ett år med erfaring med den nye praksisen i drift.
– Vi får inn vanvittig mye bedre data enn vi gjorde før, sier han.
Les også: Fag, fellesskap og full sal - hvert år på Hallingtreff
Bakgrunnen for arbeidet er et betydelig etterslep i VA-basen, preget av gamle SOSI-filer, KOF-format og varierende kvalitet i dokumentasjonen som ble levert inn gjennom årene. Ifølge Bjørndal har dette gitt merkostnader i størrelsesorden millioner, hvert eneste år.
– Det har vært store forskjeller på hvordan data ble samlet inn og dokumentert. Resultatet har vært lite forutsigbare prosjekter og mye tid brukt på å rydde opp i etterkant, sier han.
Det systematiske arbeidet med bedre data gjøres i tett samarbeid med entreprenører. Prosjekt og entreprenør på bildet er ikke spesifikt omtalt i artikkelen. (Foto: Jørn Søderholm)
I 2024 innførte kommunen en ny innmålingsinstruks, basert på Norsk Vanns GML produktspesifikasjoner for VA-prosjekter og Volue (Gemini Water) sin innmålingsinstruks, med et solid påbygg på toppen med beskrivelser for alle typer VA-prosjekter og mer VA-faglig innhold.
Dette danner grunnlaget for all ny dokumentasjon i VA-prosjekter. Bjørndal opplyser at instruksen også sist ble oppdatert 15. desember 2025. Her finner du innmålinginstruksen.
– Den er fundamentet for det vi driver med, sier han.
Den viktigste endringen er at innmåling planlegges og prises som en egen post i mengdebeskrivelsen. Entreprenøren skal lage en plan for innmålingsarbeidet der man blant annet finner ut om det er mulig å måle inn med god nok nøyaktighet med GNSS (GPS mfl) eller om man må bruke totalstasjon. I tillegg skal det etableres lokale fastmerker på anleggsområdet for kontrollmålinger både for maskiner med maskinstyring og bærbart GNSS-utstyr. Denne planen gås igjennom før anleggsoppstart og målet er å komme riktig ut fra start av.
Screenshot av data for nylig VA-prosjekt i Trondheim .
Kommunen har også endret sin praksis for mottak av data. I stedet for at all dokumentasjon samles opp mot slutten, skal den leveres fortløpende:
Dette gir kommunen innsikt tidlig i prosjektet, og mulighet til å avdekke mangler mens arbeidet pågår.
Les også: "Vannbransjens slektstreff" - slik var Hallingtreff 2025
– Vi har jevnlige gjennomganger mellom mellom oss på VA-kartdata og entreprenørens landmåler. Målet er å også involvere vår byggeleder og anleggsleder eller rørlegger hos entreprenøren ved behov. Det gjør det enklere å finne og korrigere avvik, sier Bjørndal.
Bjørndal beskriver omstillingen som krevende, både internt i kommunen og ute i prosjektene.
– Det er krevende å få en kommune til å begynne å jobbe på en ny måte mens man samtidig skal kjøre på med normalt aktivitetsnivå, sier han.
Han peker på at innmåling og dokumentasjon lenge har hatt for lite oppmerksomhet.
– Det har vært for lite folk som jobbet med det, og tematikken har ikke vært flagget høyt nok hos oss heller, sier Bjørndal.
Screenshot av data for nylig VA-prosjekt i Trondheim.
Samtidig treffer endringen entreprenørene, som ofte har priset dokumentasjonsarbeidet lavt og lagt opp til å gjøre minimum. Når kravene skjerpes, må rutiner, kapasitet og kompetanse justeres.
For å støtte opp om den nye datamodellen har Trondheim kommune tatt i bruk samme programvare som entreprenørene. Det gjør det enklere å kommunisere om datastrukturer og kvalitet.
I tillegg bruker kommunen Gemini Portal+ aktivt for i daglig drift og i VA-prosjektene. Rørinspeksjon for sluttkontroll bestilles og utføres av operatørfirma gjennom Portal+ og de kan laste opp video og rapport direkte på riktig strekk mer eller mindre fortløpende.
Bjørndal forteller at konsulenter og entreprenører kan få tildelt tilgang til avgrensede geografiske prosjektområder, slik at de ser det de trenger – og ikke mer.
Det utvikles også en egen løsning for digital innlevering av komplett FDV-dokumentasjon, som ifølge Bjørndal nå er i ferd med å settes i drift for kommunale investeringsprosjekter.
Screenshot av data for nylig VA-prosjekt i Trondheim.
Målet er at entreprenøren har ett sted å laste opp innmålinger og all annen fdv-dokumentasjon for alle fag i prosjektet. Det vil si VA, veg, grønt osv. Han legger til at egenutviklede løsninger kan være krevende å forvalte over tid, men at de hadde behov for en løsning som dekker alle fag, ikke bare vann og avløp.
Les også: Bedre vannsikkerhet med diffusjonstett rør i Trondheim
I presentasjonen på Hallingtreff viste Bjørndal blant annet hvordan større kumkonstruksjoner – som VK Ø1600 med manifold – nå dokumenteres digitalt og importeres strukturert i Portal+. Tidligere fikk kommunen ofte inn enkeltfiler uten sammenheng; nå ligger objektene med ID-er (GUID) og full datakontekst i systemet.
– Nå begynner vi å få data som faktisk kan brukes, både i drift og i nye prosjekter. Det er ikke perfekt, men det går i riktig retning, sier han.
Ifølge Bjørndal handler forbedringen også om mer detaljert dokumentasjon enn før: mer bildemateriale, mer presise materialopplysninger og bedre oversikt over hva som faktisk ligger i bakken.
– Vi får mer detaljerte opplysninger om kummer og ledningene. Materialtekniske ting, og hvor stor plass ting eksakt tar under bakken, sier han.
Nye stikkledninger legges som rør i rør. Da blir også varerør registrert som objekt og med relevante egenskaper, og synlig på eget lag i kartet (under).
En av erfaringene så langt er at leveranser kan fremstå komplette, men som likevel inneholder feil som gir dårlig datakvalitet videre.
– Vi får data som ser ut som de er gode, men det er for feil type rør, sier Bjørndal.
Han forklarer at landmålere ikke alltid har VA-faglig detaljkunnskap om materialvarianter og objekttyper, og at korrekt leveranse ofte krever at rørlegger/anleggsleder og landmåler jobber sammen før data ferdigstilles.
– Rørleggeren må sette seg ned sammen med landmåleren, og så må de sammen plukke ut rørtypene og kumtypene som faktisk er brukt, sier han.
For å redusere feil og øke kompetansen har Trondheim kommune innført faste møter med de største entreprenørene, omtrent hver tredje uke, der leveranser gjennomgås og det gis løpende oppfølging.
– Det blir bedre og bedre, sier Bjørndal.
Gode data krever samarbeid mellom landmåler og rørlegger. Prosjekt og entreprenør på bildet er ikke omtalt i artikkelen. (Foto: Jørn Søderholm)
Bjørndal peker også på et utviklingspunkt som handler om rekkefølge i prosjektgjennomføring: å måle inn og peile mer av eksisterende anlegg før prosjektering.
– Tidligere har konsulentene ofte prosjektert uten å ha et riktig nok grunnlag, og når entreprenøren så har begynt med utførelsen så stemmer ikke planen med virkeligheten. Det kan påvirke prosjekteringen både ved metodevalg og utførelse forøvrig. Dette medfører store ekstrakostnader og kan også påvirke kvaliteten på anlegget. Når så entreprenøren har begynt med utførelsen, ser ikke ting sånn ut. Da må man omprosjektere underveis, sier han.
Han understreker at mer kartlegging i startfasen kan gi økte kostnader tidlig, men samtidig redusere risiko for feil metodevalg og uforutsette problemer når anlegget bygges.
Les også: Tester rør-i-rør til stikkledninger
Innmålingsinstruksen er også oppdatert med flere presiseringer knyttet til NoDig-metoder som strømpeforing og utblokking. Bjørndal peker blant annet på risikoen for skader på naboføringer dersom traséen ikke er godt nok kjent før tiltak.
– Vi har brent oss noen ganger på at når du har blokket ut vannledningen, så har du knust naboledningen i samme grøft, sier han.
Stikkledninger legges som rør-i-rør. Bilder som dette registreres inn som en del av dataflyten. (Foto: Trondheim kommune)
Trondheim kommune mener grunnprinsippene i modellen kan brukes av alle, selv om kravene må tilpasses lokale forhold.
– Det viktigste tror jeg er fokus på det internt i organisasjonen. At innmåling og dokumentasjon av det som bygges er viktig, rett og slett, sier Bjørndal.
Han peker samtidig på at det å innføre strengere og mer løpende dokumentasjon stiller store krav til kommunen selv, både på kapasitet og oppfølging.
– Til tider har vi følt at det nesten har knekt nakken i forsøket på å få til det, sier han.
Norsk vanns produktspesifikasjoner for VA-anlegg er revidert og kraftig forbedret, og sendes ut på høring nå før jul. Trondheim har deltatt i dette arbeidet med eksempeldata for konkrete VA-prosjekter anno 2025 som de nye spesifikasjonene må kunne beskrive.
– Resultatet ser veldig lovende ut, men det er først når programvareleverandørene for prosjektering, entreprenør- og ledningseier har fått laget effektiv og brukervennlig støtte for den nye standarden at dataflyten kan fungere i praksis, sier Bjørndal.
Les også: Papirløs 3D-prosjektering tar form, men krever modning
Trondheim har fortsatt et stykke igjen før alle historiske data er på plass, men den nye praksisen gir en tydelig forbedring i nye prosjekter. Med bedre innmåling, mer struktur og tettere dialog ønsker kommunen å redusere både risiko og merkostnader.
– Vi har gått opp en løype som fungerer. Nå handler det om å holde den, og videreutvikle den, sier Bjørndal.
Digitalisering og dataflyt er faste tema på Hallingtreff. Her får fagfolk i bransjen oppdateringer tett på praksis og realitetene i bransjen.