Drammen kommune har testet en rekke ulike rør-i-rørsystemer til bruk i stikkledninger. Testen er finansiert av midler fra FHI, og med mange interesserte fagfolk som følger med. Her forteller Nora B. Mangen i Drammen kommune om testen – og hva den avdekket.
Våren 2022 gjennomførte vi i Drammen kommune en test av rør-i-rørsystemer fra flere produsenter. Testen ble gjennomført på et midlertidig testfelt på et industriområde i Mjøndalen.
Her fikk vi prøvd ut en rekke kombinasjoner av trekkerør og medierør, i varierte oppsett med ulike lengder og bend.
Her måles kraft ved inntrekk av medierør i varerør. (Alle foto: Jørn Søderholm)
Det ga interessante resultater, som vi kommer tilbake til lenger ned.
Fra kommunal VA-norm
Ideen om å gjøre en slik test oppsto i forbindelse med arbeid med den kommunale VA-normen for noen år siden. Vi skulle gå over fra anboring i grøft til anboring i kum, og det vil medføre behov for lengre stikkledninger.
Les også: Rør i rør i kampen mot vannlekkasjer
Som en ekstra forsikring ønsker vi å bruke rør-i-rør i stikkledninger. Dels som en ekstra beskyttelse av medierøret i grøfta, og dels på grunn av utskiftbarheten. Med rør-i-rør kan stikkledningen i fremtiden skiftes ved å trekke ut det gamle røret og trekke inn et nytt. Når anboringer i tillegg ligger i kum skal det – i teorien – gjøre det mulig å vedlikeholde stikkledninger uten å grave opp gata.
Denne endringen har også medført at huseiere får lengre stikkledninger. Vi møtte en del motstand da vi først skulle innførte rør-i-rør stikkledning i 2017. I det prosjektet var det en gammel ledning i galvanisert stål som skulle skiftes, og traseen måtte legges helt om.
Når huseierne får lengre stikkledninger i offentlig vei, uten å ha tro på at produktet/løsningen som skal bøte på ulempene vil fungere, så er det klart at de blir skeptiske.
Tester ble gjort i trekkerør med ulike kombinasjoner av lengde og bend.
Trekke rør ut og inn
Vi fikk en del spørsmål fra berørte abonnenter, som ikke uten videre trodde på forsikringene om at det skulle være problemfritt å trekke ut og inn igjen.
"Kan dere bevise at det går?"
"Garanterer dere at det virker som tenkt?"
Spørsmålene var mange og til dels kritiske. Hver gang vi forsøkte å stille spørsmålene videre til produsenter, andre kommuner eller andre instanser som kanskje kunne vite noe, så fikk vi aldri noen gode svar.
"Det går helt fint", sa noen. "Ikke mulig", sa andre.
Da ble ideen om å gjøre egne tester født, men ble liggende på vent frem til i år. Et sammenfall av flere faktorer de siste par årene har gjort at vi nå har kunnet gjennomføre testen:
- Vannsenteret på Ås har kommet nærmere virkeliggjøring. Selv om det ikke er bygget og i gang ennå, så har bistand fra daglig leder Sjur Tveite vært viktig. Vannsenteret vil være en naturlig arena for gjennomføring av tester som dette senere.
- En støtteordning fra Folkehelseinstituttet kom på plass, etter å ha vært utsatt på grunn av pandemien. Det var satt av penger over statsbudsjettet til teknologiutvikling i vannbransjen, med første søknadsfrist sist høst.
- Norsk Vann har satt i gang arbeid med den nye Vannstandarden. Der er stikkledninger med rør-i-rør aktuelt.
Norsk Vann og Vannsenteret
Kjetil Flugund i Norsk Vann og Sjur Tveite i Vannsenteret var entusiastisk til å få gjennomført testen, og hjalp til med å skrive søknad til FHI for å få midler til gjennomføring av prosjektet.
Når en søknad om en sånn type finansiering er sendt inn, så utgjør det i seg selv en forpliktelse. Det skaper et nytt moment i prosessen enn om vi skulle holdt det internt i kommunen eller i det interkommunale samarbeidet Godt Vann Drammensregionen.
Vi fikk et større nettverk med fagpersoner involvert. Deriblant i SINTEF og Multiconsult, i tillegg til partnerkommunene Asker og Lier.
Like før jul 2021 fikk vi tilslag på støtte, og i januar var det oppstart på prosjektet. Siden har det gått slag i slag.
Vinteren ble benyttet til å planlegge rørkombinasjoner, traseer, rigging og selve gjennomføringen, samt finne egnet testareal, og skaffe materialer, maskiner og utstyr. Vi ønsket å unngå de varmeste sommerdagene for å gjennomføre tester. PE blir mykere jo varmere det er.
Realistiske temperaturer
Det mest realistiske vil være å teste uttrekk av rør i temperaturer som er omtrent lik den stabile temperaturen nede i bakken, mellom fire og ti grader. Det fikk vi dessverre ikke til, da kalenderen rakk å vise mai før planen og området var klart.
Vi får se om vi rekker å få til et par supplerende tester i løpet av høsten. Hvis ikke, blir det noe å bygge videre på i et senere prosjekt. Ved inntrekking vil utetemperaturen avgjøre hvor stiv kveilen er, og det kan være aktuelt å gjøre både sommer og vinter. I kulde er PE stivere og vanskeligere og bøye, men muligens er også friksjonen i materialet mindre.
Temperatur i rørmaterialet
Vi fikk gjennomført de første testene i utetemperaturer på 10-18 grader. På de mest solfylte dagene kunne naturligvis temperaturen i rørmaterialet bli langt høyere, og vi har notert oss værforholdene ved de ulike testdagene.
På testområdet satte vi opp fem parallelle rigger, og testet ut en prioritert liste på snaut 30 kombinasjoner av trekkerør og medierør. I idéfasen var vi oppe i over 70 mulige kombinasjoner. Det fikk vi ned til et mer håndterbart antall, blant annet etter innspill fra SINTEF på hva som kan beregnes og hva som må testes fysisk for å kalibrere en modell.
Kraft ved inn- og uttrekk ble målt med en slik vekt.
Kunnskap om rør-i-rør
Det viktigste målet med testen er å skaffe kunnskap om bruk av rør-i-rør i stikkledning, som kommer vannbransjen til nytte. Forsøkene sier også noe om betydningen av vinkler og radius i bend. De har også vist hvilket utstyr som er egnet for jobben.
Det er viktig å kunne svare når vi får spørsmål om hvorfor vi gjør slik og sånn. Jo, vi gjør det fordi vi har sett at det fungerer.
Jeg håper vi skal kunne utarbeide en beregningsmodell som konsulenter kan bruke, som gjør at de faktisk kan prosjektere traseer som lar seg gjennomføre i praksis. En modell som kan vise hvilke traséer som tilrettelegger for gravefri utskifting, og hvilke som vil gjøre det vanskelig eller umulig å trekke i.
Vi har sett veldig stor interesse fra andre for denne testen. Det er ordentlig moro å se at folk er interessert. Både i andre kommuner, hos produsenter og mange andre instanser. Noen ganger tror man at man holder på alene når man "nerder" med problemstillinger i VA, men her er det tydelig mange interesserte.
Kunnskapen blir bare større og bedre av å deles og spres.
Rigg og rør i testen
Vi satte opp et testområde med fem parallelle rigger. Her prøvde vi ulike kombinasjoner av dimensjoner, lengder og bend, samt ulike kombinasjoner av innvendig medierør og utvendig varerør. Vi prøvde både ferdigtrukne DUO-produkter og medierør i større PP mufferør som varerør.
Les også: Fjerner lekkasjer med rør-i-rør
- Medierør 32, 40 og 50 mm
- Varerør DUO (PE-rør med langsgående riller), samt 75 og 110 PP mufferør, varerør for Isoterm, og ett glatt PE-rør.
- Lengder 29, 36 og 100 meter
De fleste kombinasjoner ble målt med maksimal motstand under 50 kg både inn og ut. Noen kombinasjoner ble målt med maksimal motstand på 50-100 kg, og noen få ble målt til over 100 kg.
Den største motstanden målte vi på en 40 mm DUO i 100 meters lengde med skjøt, lagt i 60+90° vinkel. Her målte vi en motstand på 134,5 kg i uttrekk. Dette ble målt sent på dagen, i 20 grader og sol.
Inntrekking av PE-rør i små dimensjoner i de værforholdene, lengdene og vinklene vi hadde, viste at dette lar seg gjøre greit med håndmakt. Av hensyn til å skulle mate data inn i en beregningsmodell, ønsket vi så langt som mulig å teste vi kun en og en faktor og relativt korte strekk.
Lengde + bend = motstand
Om man øker lengden og antall bend, så blir de totale kreftene fort mye større. Det er med andre ord ikke sikkert at en realistisk trasé på 40-60 meter lar seg trekke for hånd, selv om vi kunne det i de fleste av våre forsøk.
Vi forventer også å se noe forskjell på kreftene ved uttrekking av et rør som har fått ligge og stivne i en gitt trasé i årevis, mot å trekke inn et helt nytt rør. Det omfatter ikke dette prosjektet.
Selv om vi visste at PE rørenes egenskaper påvirkes av temperaturen i stor grad, så hadde vi nok ikke regnet med at solsteik og skyfri himmel hadde så stor innvirkning på trekkemotstanden som det vi oppdaget i disse testene. Hvis vi sammenlikner resultatene i to av testene som ble gjennomført på ulike tider på dagen og den ene i full solstek, men ellers relativt like forhold, kan det se ut til at trekkemotstanden for PE-røret er mer følsom for temperaturen enn vinkelen og radien.
De fleste kombinasjoner i testen var mulig å trekke for hånd.
Dette fordi røret blir mye stivere gjennom et bend, når det er kaldt. På bakgrunn av dette, må vi nok kjøre 4-7 nye forsøk i overskyet vær og stabil temperatur for å kunne kalibrere modellen før vi gir oss helt med dette prosjektet.
I lys av dette kan det også tenkes at det vil ha betydelig effekt på motstanden å føre damp inn i hulrommet mellom medierør og varerør dersom en trekkejobb skal utføres på vinterstid, uten at det blir testet og målt i denne omgang.
Ellers har vi testet en del praktiske forhold rundt dette med inn- og uttrekking. Blant annet hva slags midlertidig skjøtemetode man kan bruke for å trekke nytt rør inn samtidig med at det gamle dras ut.
Utstyr til trekking
Vi har også sett på hva slags trekkeutstyr man trenger til jobben:
- Enkel kabelvinsj
- Trekkehoder som går «flush» med medierørets ytterdiameter,
- Karabinkroker med maks bredde lik medierørets ytterdiameter,
- «Spjelkeskjøting» med skruer av nytt og gammelt rør
- Trekkefjær
Det har vært viktig for oss å finne løsninger som skal være praktiske og lett tilgjengelig for rørleggerne i hverdagen.
For at anbefalinger skal bli fulgt er det kanskje noen ganger bedre med en «Biltema-hack» enn et avansert og spesialtilpasset produkt med høy pris og lang leveringstid.
Veien videre
Hva blir naturlig videre vei for testresultater etter dette?
Nå skal vi først tygge oss gjennom resultatene og likningene vi har, og forsøke å få til en testdag til, og se om vi kan få en beregningsmodell som kan fungere. Arbeidet skal også dokumenteres i en rapport.
Når dette prosjektet er ferdig og vi har kommet til noen konklusjoner, vil vi også komme med forslag til videre arbeid. Det vil antakelig dreie seg om tre ulike ting:
- Reprodusere noen av testene i kaldere vær for å kartlegge hvor stor effekt temperaturen har. Det kan kanskje bli aktuelt å anbefale bruk av damp i hulrommet mellom medierør og varerør i vinterhalvåret hvis slike forsøk viser en betydelig økt trekkemotstand.
- Få inn flere forsøk som kan validere og videre kalibrere en beregningsmodell
- Gjennomføre noen langtidstester med nedgravde ledninger for å se om PE-materialet er vanskeligere å trekke ut enn inn når det har ligget lenge i en trasé og tilpasset seg det «livet».
