I Årdalsvatnet og videre til Årdalsjorden buktet det seg en «sjøorm» på flere tusen meters lengde som trives best på 200 meters dybde. Det å senke ned en avløpsledning på dypet krever god prosjektering og nøyaktig kunnskap om bunnforhold, strømninger, bølgekraft og andre påvirkningsfaktorer.
Mer om det konkrete prosjektet kan du lese i artikkelen Avløp i rør på 200 meters dyp i Årdalsvatnet.
Jeg vil her skrive mer konkret om det du skal være obs på i prosjekter knyttet til utslippsledninger som senkes i vann. Slike rør kan være PE-rør for utslipp av avløpsvann, overvann og vann fra industri til vann, elv eller sjø.
I Årdal ble det lagt en 9,2 kilometer lang sjøledning gjennom hele Årdalsvatnet, ytterligere 2 kilometer i Hæreidelva og fram til 40 meters dyp i Årdalsfjorden. Foto: O. Borgestrand.
For denne type ledninger etableres det normalt en kum på land, som har til hensikt å evakuere luft og samtidig sørge for minimal risiko for at det kommer luft inn i utslippsledningen. Slike ledninger må ha fallhøyde nok til å greie friksjonstap i ledningen og forskjell i egenvekt mellom det vannet som slippes ut, og det vannet som er i resipienten.
Det er normalt behov for å heve ytterste punkt på utslippsledningen et lite stykke fra bunnen. Dette er spesielt viktig hvis vannet som slippes ut inneholder fast stoff av noe slag, da dette kan medføre oppbygging av sedimenterte masser og etter hvert dekke deler eller hele røråpningen. Ledningen kan heves fra bunnen ved hjelp av en bukk, endehjul eller ved å lage et «svevende» utslippspunkt, der PE-røret forankres med stropper ned til moringsvekter på bunnen. Samtidig etableres det oppdriftslegemer på de ytterste rørlengdene. Metode med svevende utslippspunkt er hensiktsmessig, der bunnforholdene er dårlige og om bunntopografien er bratt, hvor bukk eller endehjul kan synke ned i bunnslam eller skil/ forskyve seg på sjøbunnen.
På utslippsledninger for avløp er det ofte behov for diffusor, det vil si rør med borede hull, for å spre utslippet over et større område i resipienten. Diffusorer lages normalt av PE-rør og bør dimensjoneres ut fra blant annet vannmengde, dimensjon, hva som slippes ut og innhold av fast stoff i avløpsvannet.
Les også: Nye Bjørnafjorden kommune investerer èn milliard i vann og avløp
Overføringsledninger med sesongmessig drift er det viktig å ta hensyn til, for eksempel kan det i hytteområder være drift på en spillvannspumpeledning i kun deler av året, mens ledningen kan ligge mer eller mindre uvirksom i andre perioder. I spillvannsledninger som er fylt med avløpsvann uten at den er i drift, kan det oppstå gassdannelser, dette fører til ekstra oppdrift av ledningen. Ved slike anlegg er det viktig å legge til rette for gode service punkt og driftsrutiner, slik at disse ledningene enkelt kan gjennomspyles /renses med plugg.
En PE-ledning som legges i hav eller ferskvann må belastes slik at den ikke flyter opp. Oftest benyttes betonglodd. Her må det ta hensyn til rørets oppdrift, maksimal andel luft i røret (luftfyllingsgrad) samt strøm- og bølgekrefter.
Vi benytter Arkimedes lov om at oppdriften er lik vekten av den fortrengte væskemengde minus vekten av røret med innhold.
For utslippsledninger beregnes det normalt en luftfyllingsgrad på 30-50%. For spillvannsoverføringsledninger beregnes det normalt en luftfyllingsgrad på 30-70%, men ved tilfeller hvor avløpsvann har lang oppholdstid må dette hensyn tas og luftfyllingsgraden bergenes spesielt for dette. Ved en potensiell luftfylling/belastningsgrad over 90% bør det utføres mer nøyaktige beregninger før prosjektet gjennomføres.
PE 100 RC+ rør med PP beskyttelseskappe klar for senking i Årdalsvatnet i 2010.
Senteravstanden mellom belastningslodd ligger normalt mellom 1 - 10m avhengig av dimensjon på røret. Ved små dimensjoner må man passe på at senteravstanden ikke blir for stor, slik at røret «løfter seg» mellom hvert belastningslodd.
NB! Ved dimensjonering av sjøledninger bør bølge og strømkrefter vurderes, da disse kreftene kan være dimensjonerende for hvilken luftfyllingsgrad som må legges til grunn og hvilken kvalitet røret bør ha.
Politikere og fagmiljøet i Årdal ble enig om at en ny sjøledning var det beste alternativet i et langsiktig perspektiv. Prislappen for det store miljøprosjektet ble på drøye 40 millioner kroner.
Har du spørsmål om beregninger på konkrete prosjekt kan du bare ta kontakt med oss. For å bli enda klokere anbefaler jeg deg å følge oss på Rørbloggen ved å klikke på linken under.