Det er bare noen uker til Stortingsvalget 2025. Der skal vi velge hvem som skal styre Norge de neste fire årene, en periode der mange kommuner skal gjennom kjempeløft i VA-sektoren. Får de hjelp fra Staten? Se hva partiene svarer – og hvem som ikke svarer.
Norsk Vann har beregnet et investeringsbehov i vann og avløp på opptil 500 milliarder kroner de neste 20 årene. For kommunene betyr det en gebyrbombe som få innbyggere er forberedt på – langt på vei drevet fram av skjerpede EU-krav.
Vi har spurt partiene på Stortinget hva de vil gjøre for å hjelpe kommunene. Fem har svart – men det potensielt største partiet har ikke svart.
Les også: Fem strategier for kommuner som vil takle investeringsflommen
I denne artikkelen finner du følgende:
Vi har stilt alle partiene av noen betydning på Stortinget de samme spørsmålene, og gitt dem en drøy uke til å svare. Gjennom spørsmålene ville vi kartlegge om partiene mener vann og avløp er viktig på nasjonalt nivå eller om det er kommunenes bord.
Et sentralt poeng har vært å finne ut om partiene mener det er viktig å avlaste en presset kommuneøkonomi i de store investeringene mange kommuner står overfor innen VA-infrastruktur. Svarene er ikke spesielt oppløftende for de som måtte håpe at staten tar regningen.
La oss først ta de partiene som faktisk har svart på spørsmålene fra Rørbloggen: Høyre, FrP, KrF og SV.
Anne Kristine "Tine" Linnestad (H). Her på Vannsenteret i Ås. (Foto: Jørn Søderholm)
Er vann- og avløpsinfrastruktur et område som er politisk viktig også på nasjonalt nivå?
Ja, vann- og avløpsinfrastruktur er et viktig spørsmål på nasjonalt nivå. Hovedårsaken til dette er at det er staten som skal legge rammene og lage lovverket som gjør at kommunene har mulighet til å gjøre de investeringene de har behov for.
Høyre mener også at det er viktig å se på organiseringen av dagens enheter og at dette må gjøres fra statlig hold.
Har partiet en representant i Stortingsgruppa med særskilt kunnskap om eller ansvar for dette fagområdet? Hvem?
Anne Kristine Linnestad
Bør staten bidra mer enn i dag til vann- og avløpssektoren i kommunene, utover selvkostmodellen? Hvorfor/hvorfor ikke?
I Høyres alternative statsbudsjett for 2025 la vi inn 20 millioner for å effektivisere og bedre organisering av vann og avløpssektoren. Vi vet at dette ikke vil dekke kostnadene, men det er en start. Det er behov for å effektivisere denne sektoren og se på organiseringen for å få ned kostnadene.
Hva vet du om investeringsbehovet i vann og avløp i kommunesektoren de neste 10–15 årene?
I sommer kom det en ny rapport som viser at investeringsbehovet er på over 400 milliarder i løpet av de neste 20 årene. Dette tallet er betydelig høyere enn det høye tallet vi har fått presentert tidligere. Hvor mye av dette som er beregnet til de første 10-15 årene er jeg usikker på.
Hvordan vurderer du/dere risikoen ved å overlate hele ansvaret til kommunene, gitt dagens krav, investeringsbehov og økonomiske rammer?
Vi mener at vann- og avløp må organiseres i større enheter enn hos den enkelte kommune. Årsaken til dette er todelt:
Les også: VA-sjefen på Stortinget
Mener du/dere det bør opprettes et nasjonalt investeringsprogram eller fond for vann- og avløpsinfrastruktur?
I vårt alternative budsjett satt vi av 20 millioner til en ordning for å effektivisere og få en bedre organisering. Vi ønsker å fortsette dette arbeidet dersom vi kommer i regjering.
Hvilke konkrete tiltak vil du/dere/partiet jobbe for i neste stortingsperiode, for å sikre trygg vannforsyning og bærekraftige avløpsløsninger i hele landet?
I programmet skriver vi følgende: åpne for å øke avskrivingstiden for vann- og avløpsanlegg og gjennomføre tiltak for å oppnå mer effektiv organisering i vann- og avløpssektoren, mindre vannlekkasje, bedre rensing og lavere gebyrer for brukere
Hva er ditt/deres viktigste forslag til virkemidler eller tiltak for å støtte kommunene i opprusting av VA-infrastrukturen?
Det aller viktigste er å endre til regional organisering. Høyre har foreslått en rekke tiltak for å få ned VA-gebyrene på Stortinget og fått gjennomslag for to; lengre avskrivningstid og å forlenge perioden for når fremtidig overskudd må tilbakeføres eller underskudd kan fremføres. Disse to forslagene er ikke nok, vi har derfor også foreslått…
…en regional organisering av VA-sektoren etter modellen som ble anbefalt i Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser lagt fram i januar 2022
…å evaluere hvordan selvkost som finansieringsmodell for vann- og avløpssektoren fungerer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
…at kommunene kan bruke kalkylerente basert på gjennomsnittlig rente på kommunens faktiske lånekostnader ved budsjettering av investeringer på selvkostområdet
I tillegg har Høyre på Stortinget foreslått en vannreform med mål om mer effektiv organisering, mindre vannlekkasje og lavere gebyrer for brukere, etter inspirasjon fra Danmarks vannreform fra 2007.
Hans Andreas Limi (FrP). (Foto: Fremskrittspartiet)
Er vann- og avløpsinfrastruktur et område som er politisk viktig også på nasjonalt nivå?
Ja.Det er viktig å få gjennomført tiltak slik at norske kommuner kan ha et robust vann- og avløpsnett, slik at landets befolkning er sikret tilgang til trygt drikkevann.
Har partiet en representant i Stortingsgruppa med særskilt kunnskap om eller ansvar for dette fagområdet? Hvem?
Hans Andreas Limi
Bør staten bidra mer enn i dag til vann- og avløpssektoren i kommunene, utover selvkostmodellen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Fremskrittspartiet vil at folk skal beholde mer av sine egne penger, Fremskrittspartiet vil sikre at avgiftene holdes på et nivå som kun dekker de reelle kostnadene knyttet til produksjon av disse tjenestene.
Vi har tidligere fremmet forslag om å utrede en rentekompensasjonsordning for vann og avløp. I tillegg vil krav om nitrogenrensing føre til økte utgifter som vil ramme innbyggernes økonomiske handlingsfrihet. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, samt fremmet forslag der vi har bedt regjeringen legge frem en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.
Fremskrittspartiet har i vårt program foreslått fritak for merverdiavgift på kommunale gebyrer innen selvkostområdene, for eksempel vann, avløp og renovasjon. Fremskrittspartiet mener at behovet for nitrogenrensing av Oslofjorden kan ikke alene belastes dagens og fremtidens innbyggere i regionen, derfor har vi i vårt alternative budsjett foreslått å bevilge 100 millioner kroner til dette arbeidet.
Les også: Dette er viktigst for Norges nye "vannsjef"
Hva vet du om investeringsbehovet i vann og avløp i kommunesektoren de neste 10–15 årene?
I en rapport fra Norsk Vann vises det til at investeringsbehovet i vann og avløp i kommunesektoren per 2021 frem til 2040 tilsvarer 332 mrd. kroner.
(Norsk Vanns rapport tallfester det i sin siste rapport til 411–535 mrd. kr innen 2045 - red. anm)
Hvordan vurderer du/dere risikoen ved å overlate hele ansvaret til kommunene, gitt dagens krav, investeringsbehov og økonomiske rammer?
Fremskrittspartiet mener at investeringer på vann- og avløp i kommunene skal følge selvkostmodellen. Men når staten innfører som for eksempel revidert avløpsdirektiv fra EU så mener vi at staten må dekke noen av kostnadene.
Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, samt fremmet forslag der vi har bedt regjeringen legge frem en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.
Mener du/dere det bør opprettes et nasjonalt investeringsprogram eller fond for vann- og avløpsinfrastruktur?
Fremskrittspartiet mener det må utredes en rentekompensasjonsordning for vann og avløp. I tillegg vil krav om nitrogenrensing føre til økte utgifter som vil ramme innbyggernes økonomiske handlingsfrihet.
Derfor mener vi det må utredes en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, samt se på en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.
Hvilke konkrete tiltak vil du/dere/partiet jobbe for i neste stortingsperiode, for å sikre trygg vannforsyning og bærekraftige avløpsløsninger i hele landet?
Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre trygg vannforsyning og bærekraftige avløpsløsninger. Derfor vil vi se på et fritak for merverdiavgift på kommunale gebyrer innen selvkostområdene, for eksempel vann, avløp og renovasjon.
Derfor vil vi utrede en rentekompensasjonsordning for vann og avløp, utrede en finansieringsløsning for rensing av nitrogen fra avløpsanlegg rundt Oslofjorden, samt se på en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.
Hva er ditt/deres viktigste forslag til virkemidler eller tiltak for å støtte kommunene i opprusting av VA-infrastrukturen?
Fremskrittspartiet mener vi aktivt søker tilpasninger og/eller unntak fra EUs avløpsdirektiv slik at det tilpasses norske forhold, eller så vil dette føre til økte kostnader for mange innbyggere.
Dersom staten pålegger kommunene strengere rensekrav som følge av EUs reviderte avløpsdirektiv, må vi se på en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF). (Foto: Kristelig Folkeparti)
Er vann- og avløpsinfrastruktur et område som er politisk viktig også på nasjonalt nivå?
Vann- og avløpsinfrastruktur er en viktig del av infrastrukturen i Norge. Med de investeringene vi vet det er behov for vil VA-sektoren bli viktig i årene som kommer.
Har partiet en representant i Stortingsgruppa med særskilt kunnskap om eller ansvar for dette fagområdet? Evt hvem?
I både nåværende og det som ser ut til å bli kommende stortingsgruppe er det tung lokalpolitisk erfaring der man også har opparbeidet seg kunnskap om VA-sektoren. Kjell Ingolf Ropstad er energipolitisk talsperson denne perioden.
Bør staten bidra mer enn i dag til vann- og avløpssektoren i kommunene, utover selvkostmodellen? Hvorfor/hvorfor ikke?
De store kostnadene som kommer for oppgradering av infrastrukturen i VA-sektoren vil sette selvkostmodellen på prøve.
KrF mener det kan være fornuftig å prøve ut statlige investeringstilskudd og vurdere lengre avskrivingsmodeller for å redusere kostnaden for innbyggerne.
Hva vet du om investeringsbehovet i vann og avløp i kommunesektoren de neste 10–15 årene?
Det er store behov for oppgraderinger og investeringer i VA-sektoren i årene som kommer. Selv om statusen nok er litt ulik i ulike deler av landet er det bred enighet og kunnskap om at VA vil kreve mye ressurser fremover.
Hvordan vurderer du/dere risikoen ved å overlate hele ansvaret til kommunene, gitt dagens krav, investeringsbehov og økonomiske rammer?
Hver kommune kjenner sine behov best, og det er en fordel at staten ikke overkjører kommunene i investeringer kommunen har ansvar for.
Det viktigste staten kan legge til rette for er at konkurransen mellom kommunene ikke gjør investeringene unødvendig dyre, gjennom blant annet kostnader knyttet til planlegging og prosjektering.
Mener du/dere det bør opprettes et nasjonalt investeringsprogram eller fond for vann- og avløpsinfrastruktur?
Ja, KrF mener vi bør vurdere et statlig investeringstilskudd.
Les også: VA-investeringer - skal neste generasjon ta hele regningen?
Birgit Oline Kjerstad (SV). (Foto: Sosialistisk Venstreparti)
Er vann- og avløpsinfrastruktur et område som er politisk viktig også på nasjonalt nivå?
Ja. Vann og avløp er eitt av dei saksområda der kommunalkomiteen har behandla mange saker i perioden. Vanndirektivet, nitogrenrensing,det store investeringsetterslepet, samt arbeidet med å berge livet i Oslofjorden har gjort vann og avløp enno meir aktuelt.
Det er svært viktig å sette kraftigere innsats inn på å sikre trygt drikkevatn og få kontroll på utsleppa. I tillegg til store investeringsetterslep i anlegg er det ikkje gjort nok med klimatilpasning og handtering av overvann. Vi støtta Lovforslaget som gir kommunene nye heimlar til å pålegge private grunneigarar og ta ansvar for å fråkoble overvann frå kommunale leidningsnett. Eg er bekymra for om kommunene har nok kompetanse og ressurser til å ta sitt ansvar, så her må staten også bidra med å gjere kommunene i stand til å løyse oppgåvene på plansida og når det gjeld investeringer.
Har partiet en representant i Stortingsgruppa med særskilt kunnskap om eller ansvar for dette fagområdet? Evt hvem?
Saksfeltet er til ei kvar tid tildelt den som representerer SV i kommunal og forvaltningskomiteen. Fram til nytt storting er det Birgit Oline Kjerstad Stortingsrepresentant frå Møre og Romsdal (som svarer på disse spørsmålene)
Bør staten bidra mer enn i dag til vann- og avløpssektoren i kommunene, utover selvkostmodellen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Svært mange kommuner har dårleg økonomi og likviditet, og det er eit problem når det må gjerast store investeringer. I dyrtida er det mange kommuner som vegrer seg for å gjere store investeringer som fører til kraftig auke i gebyra til innbyggarane.
SV har foreslått at det bør opprettast ei rentekompensasjonsordning for vann og avløpsinvesteringer for kommunene, og vi har sett av særskilte midler til Oslofjord-prosjektet. Det er også ei viktig oppgåve å sørge for gode utdannings- og etterutdanningsløp, samt drive innovasjon innan faga som krevst for vann og avløpsrabeidet framover.
Hva vet du om investeringsbehovet i vann og avløp i kommunesektoren de neste 10–15 årene?
Eg har hatt møter med Norsk Vann om temaet i forkant av at vi fremma representantforslag i 2022-2023, og meiner Norsk vann har stipulert etterslepet til minst 340 mrd. kroner. Rådgivende ingeniørers forening (Rikets tilstand 2025) har stipulert eit investeringsbehov på 416 mrd. for VAR feltet.
(Norsk Vanns rapport tallfester det i sin siste rapport til 411–535 mrd. kr innen 2045 - red. anm)
Hvordan vurderer du/dere risikoen ved å overlate hele ansvaret til kommunene, gitt dagens krav, investeringsbehov og økonomiske rammer?
Vi meiner at staten også må ta eit ansvar for å ruste kommunene til oppgåvene ved å sørge for gode finanieringsordninger, stimulere til samarbeid og ta ansvar for kompetanseutvikling. Ikkje minst gjeld det flom og overvannshandtering som har fylgjer på tvers av kommunegrenser i store nedbørsfelt.
SV meiner at kommunene er underfinansierte i forhold til oppgåvene dei skal løyse. I kommuneproposisjonen etterlyste eg meir informasjon til stortinget om klimaførebyggande arbeid på tvers av departement.
Mener du det bør opprettes et nasjonalt investeringsprogram eller fond for vann- og avløpsinfrastruktur?
SV har foreslått ein nasjonal plan i representantforslag og forslag om eit nasjonalt fond for investeringer i vann og avløp i samband med behandling av Stortingsmelding 26 (2023-2024) , og landsstyret har gitt marsjordre på at vi skal arbeide for statlige tiltak som skal gjere kommunene i stand til å gjere nødvendige investeringer raskere enn i dag.
Hvilke konkrete tiltak vil du/dere/partiet jobbe for i neste stortingsperiode, for å sikre trygg vannforsyning og bærekraftige avløpsløsninger i hele landet?
Vi vil nok først og fremst fortsette å jobbe for det som vi har foreslått men ikkje fått gjennomslag for i denne perioden. Tiltak som skal i sikre trygg vassforsyning og forsvarleg rensing i eit betre samarbeid på tvers av forvaltningsnivåa, med faglig utvikling for å forbetre løysingane både økonomisk og praktisk.
Kanskje er det på tide også å utfordre det tradisjonelle vannklosettet og få testa ut sirkulære vannsystem for å redusere vannforbruk og dermed volum som må handterast? Kanskje kan naturbaserte løysingar utviklast for bruk i rurale strøk med lang og dyr avstand til offentleg ledningsnett ?
Hva er ditt/deres viktigste forslag til virkemidler eller tiltak for å støtte kommunene i opprusting av VA-infrastrukturen?
Forslag om eit eige nasjonalt fond for vann og avløpsinvesteringer, rentekompensasjonsordning til kommunene.
Styrka kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal ha råd til å halde på og utvikle kompetanse åleine eller i lag med andre. Det er nødvendig for å arbeide målretta og systematisk med VAR-området og klimatilpasning både med nødvendige investeringer og som ein integrert del av planarbeidet.
Kathrine Kleveland (SP). (Foto: Senterpartiet)
Er vann- og avløpsinfrastruktur et område som er politisk viktig også på nasjonalt nivå?
Ja, absolutt! Sektoren står ovenfor store investeringer i årene som kommer.
Har partiet en representant i Stortingsgruppa med særskilt kunnskap om eller ansvar for dette fagområdet? Evt hvem?
Det er Kathrine Kleveland, stortingsrepresentant fra Vestfold, som har ansvaret for dette fagområdet.
Bør staten bidra mer enn i dag til vann- og avløpssektoren i kommunene, utover selvkostmodellen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Vi er åpne for løsninger slik som at staten bidrar gjennom å gi kommuner rentefrie lån eller ved å utforme en rentekompensasjonsordning for å imøtekomme de relativt store investeringskostnadene som vil komme over kort periode, for eksempel på investeringer i nye renseanlegg. I tillegg må EUs reviderte avløpsdirektiv tilpasses norske forhold, ellers må det nedlegges veto.
Hva vet du om investeringsbehovet i vann og avløp i kommunesektoren de neste 10–15 årene?
Kommunene står ovenfor store investeringer i VA i årene framover. Senterpartiet har sørget for at momsen blir redusert fra 25% til 15% og vi har mål om å fjerne momsen på vann- og avløp. Det betyr mye for innbyggerne sin regning.
Hvordan vurderer du/dere risikoen ved å overlate hele ansvaret til kommunene, gitt dagens krav, investeringsbehov og økonomiske rammer?
Vi ser ikke noen "risiko" for det, men det er viktig at staten bistår kommunene godt med blant annet kompetanseheving.
Mener du det bør opprettes et nasjonalt investeringsprogram eller fond for vann- og avløpsinfrastruktur?
Senterpartiet mener at å fjerne moms på vann og avløpsgebyret er et effektivt og målrettet tiltak. Andre alternativer er at staten bidrar gjennom å gi kommuner rentefrie lån eller ved å utforme en rentekompensasjonsordning for å imøtekomme de relativt store investeringskostnadene som vil komme over kort periode, for eksempel på investeringer i nye renseanlegg. I tillegg må avløpsdirektivet tilpasses norske forhold, ellers må det nedlegges veto.
Hvilke konkrete tiltak vil du/dere/partiet jobbe for i neste stortingsperiode, for å sikre trygg vannforsyning og bærekraftige avløpsløsninger i hele landet?
Vi vil jobbe for å redusere momsen. Senterpartiet er sterkt kritisk mot innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv uten materielle endringer i EØS-komiteen, der det viktigste er at vi får unntak fra ny artikkel 6 og at vi opprettholder unntak for utslipp i mindre følsomme områder. Det finnes andre deler av direktivet vi er skeptiske til, men der vi må se ytterligere utredninger, som at det fører til energisløsing og økte klimagassutslipp.
Hva er ditt/deres viktigste forslag til virkemidler eller tiltak for å støtte kommunene i opprusting av VA-infrastrukturen?
At staten stiller opp for kommunene med for eksempel kompetanseheving og legger til rette for samarbeid mellom kommunene der de ønsker det.
Arild Hermstad, partileder i MDG. (Foto: Miljøpartiet de grønne)
Er vann- og avløpsinfrastruktur et område som er politisk viktig også på nasjonalt nivå?
Ja. Rent vann til innbyggerne er en livsnødvendighet, og god avløpshåndtering er en av de viktigste bærebjelkene for en sunn befolkning. Som følge av klimaendringene vil mer nedbør og styrtregn vil vann og avløp måtte prioriteres høyere de neste årene. Nedbøren har allerede økt med 20 prosent på drøyt hundre år. Derfor må staten bevilge midler til kommunene for å forbedre infrastrukturen, vi trenger et spleiselag mellom stat og kommune.
Har partiet en representant i Stortingsgruppa med særskilt kunnskap om eller ansvar for dette fagområdet? Evt hvem?
MDG kom ikke over sperregrensen i forrige stortingsvalg og har dermed ikke plass i Kommunalkomiteen som håndterer mange slike saker, det håper vi å endre på i stortingsvalget nå i høst. Men vi har jobbet mye med slike problemstillinger i Energi og Miljøkomiteen og har mye kompetanse på dette hos våre fylkes og kommunepolitikere.
Bør staten bidra mer enn i dag til vann- og avløpssektoren i kommunene, utover selvkostmodellen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Vi mener det er nødvendig med et spleiselag der staten supplerer kommunene spesielt i områder der kloakk og nitrogenutslipp allerede utgjør et alvorlig miljøproblem, som i Oslofjorden der det trengs en akutt kriseplan for å redusere forurensingen. I tillegg må det tas høyde for at enkelte kommuner rammes hardere av klimaendringer enn andre og er spesielt utsatt for flom og ekstremnedbør som følge av klimaendringer.
Hva vet du om investeringsbehovet i vann og avløp i kommunesektoren de neste 10–15 årene?
Investeringsbehovet er stort. Norsk Vann har anslått det til å være mellom 411 og 535 milliarder kroner i de neste 20 årene. Det skyldes blant annet aldrende ledningsnett, nye rensekrav fra EUs avløpsdirektiv, klimaendringer som påvirker både råvannskvalitet for drikkevann og avløpssystemet, og mange investeringer som har blitt utsatt i lang tid. I tillegg må vi ta mer ansvar for å stanse forsøpling, mikroplast og miljøgifter som i dag spres via kloakk og avløp og vi må bli bedre på å fange opp og resirkulere ressurser og næringstoffer.
Hvordan vurderer du/dere risikoen ved å overlate hele ansvaret til kommunene, gitt dagens krav, investeringsbehov og økonomiske rammer?
Vi mener hovedansvaret fortsatt bør ligge hos kommunene, men at staten bør gi faglig støtte, stille tydelige krav og bidra i et spleiselag der dette er nødvendig for å klimatilpasse infrastrukturen og stanse skadelig forurensing, miljøgifter og mikroplast.
Mener du det bør opprettes et nasjonalt investeringsprogram eller fond for vann- og avløpsinfrastruktur?
Det kan være en god løsning som bør vurderes, vi har ikke tatt stilling til om økt statlig støtte bør organiseres slik, men vi mener det er nødvendig at staten bidrar noe inn i et spleiselag med kommunene og dermed avlaste gebyrbelastningen på innbyggerne.
Hvilke konkrete tiltak vil du/dere/partiet jobbe for i neste stortingsperiode, for å sikre trygg vannforsyning og bærekraftige avløpsløsninger i hele landet?
Problemene for sektoren er stadig mer nedbør som følge av klimaendringene og at vi har et enormt vedlikeholdsetterslep. Detaljene får være opp til fagfolk, men vi trenger å overføre midler fra nybygg til vedlikehold.
Hva er ditt/deres viktigste forslag til virkemidler eller tiltak for å støtte kommunene i opprusting av VA-infrastrukturen?
Kommuneøkonomien må styrkes gjennom økt rammefinansiering. Vi vil gi kommunene finansielle forutsetninger for å utvikle egeninitierte prosjekter som møter lokale behov over tid, blant annet behov for å ruste opp VA-infrastruktur. I tillegg vil MDG integrere hensynet til å forebygge flomskader og overbelastning av avløpsnettet i all arealplanlegging, vi må bevare og restaurere våtmarker, grøntområder, skog og myr som bidrar til å bremse vannmengdene ved ekstreme nedbørshendelser.
Disse partiene har ikke prioritert å svare på spørsmålene:
Ålesund kommune bygger nytt Fremmerholen vannbehandlingsanlegg. Ett av mange store pågående og kommende VA-prosjekter. Bildet er fra utlegging av inntaksledning i høsten 2024. (Foto: Jørn Søderholm)
For disse partiene er informasjonen i tabellen under basert på partiprogrammene alene.
Tabellen gir en oversikt over hvor partiene står i de mest sentrale VA-spørsmålene. Tabellen er basert på alle partienes programmer, samt svar på spørsmål fra de som har svart.
|
Parti |
Mva- |
Statlig med- |
Nasjonalt |
Rente- |
|
H |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
|
Frp |
Ja |
Ja |
Nei |
Ja |
|
Krf |
Uklart |
Ja |
Ja |
Nei |
|
SV |
Nei |
Ja |
Ja |
Ja |
|
A |
Ja (vurdere) |
Ja |
Nei |
Nei |
|
SP |
Ja |
Ja (rentefrie lån) |
Nei |
Ja / kanskje |
|
MDG |
Nei |
Ja, spleiselag (Oslofjorden og klimautsatte kommuner) |
Uklart, kan vurdere |
Nei |
|
Rødt |
Nei |
Ja (Oslofjorden) |
Nei |
Nei |
|
V |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Mva-fritak: Kommunene slipper å betale merverdiavgift på investeringer og tjenester knyttet til vann- og avløpsanlegg. Dette reduserer totalkostnaden for prosjektene og kan bidra til lavere gebyrer for innbyggerne.
Statlig medfinansiering: Direkte økonomisk bidrag fra staten til kommunale VA-investeringer, i form av tilskudd, spleiselag eller dekning av spesifikke kostnader (for eksempel EU-pålagte rensekrav).
Nasjonalt investeringsfond: En statlig pott med øremerkede midler som kommunene kan søke på for å finansiere store investeringer, som oppgradering av vann- og avløpsinfrastruktur. Fondet kan gi tilskudd eller gunstige lån, og reduserer dermed behovet for å hente hele finansieringen gjennom gebyrer.
Rentekompensasjonsordning: Staten dekker hele eller deler av renteutgiftene på lån kommunene tar opp til investeringer. Ordningen gjør at kommunene kan gjennomføre store prosjekter, som opprusting av vann- og avløpsanlegg, uten at renteutgiftene i anleggsperioden belaster gebyrene fullt ut. Rentekompensasjon er brukt tidligere, blant annet for skolebygg og kirkebygg, og gir kommunene mer forutsigbare og lavere lånekostnader.
Her bygges nytt avløpsrenseanlegg på Fuglevik, litt sør for Moss. Ett av mange store pågående og kommende VA-prosjekter. Bildet er fra sommeren 2025. (Foto: Jørn Søderholm)
Svarene vi har fått viser at flere partier er mer villige til å konkretisere tiltak enn det programmene alene gir inntrykk av.
For Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet er linjene tydeligere: De foreslår mva-fritak, rentekompensasjonsordninger, rentefrie lån, spleiselag med staten og i noen tilfeller nasjonale fond. Dette er grep som kan avlaste kommunene og dempe gebyrpresset.
Høyre holder seg til programlinjen med fokus på organisering og effektivisering, men uten nye statlige finansieringsgrep. Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre har foreløpig ikke svart, og er derfor vurdert kun ut fra programformuleringene.
Seks partier har svart på Rørbloggens henvendelse. Fem av dem viser vilje til statlig medfinansiering, mva-fritak eller ordninger som kan lette kommunenes investeringsbyrde – og svarene er mer konkrete enn programmene deres.
Høyre står fast på organisatoriske grep og effektivisering, men uten å løfte statens økonomiske ansvar. At flere partier nå åpner for konkrete statlige ordninger, er en viktig bevegelse. Men for kommunene er det fortsatt usikkert hvem som faktisk vil ta et betydelig ansvar for regningen når VA-løftet skal betales.
Eller, det er forresten ikke så usikkert: Det løftet må kommunene i all hovedsak ta selv.