Gammelt ledningsnett og manglende kapasitet i kommunalteknisk avdeling er årsaken til den høye lekkasjeprosenten i mange norske kommuner. Snittet ligger nå på drøyt 30 prosent, men det er kommuner som er helt oppe i mellom 60 og 70 prosent lekkasjeandel. Enorme mengder produsert vann når dermed aldri fram til abonnentene.
Kvalitet fra tanke til handling er et tema driftsleder Fritz Østrem og senioringeniør Joakim Sletta fra Sula kommune utenfor Ålesund er svært opptatt av. Med en lekkasjeprosent på 60 vet de hvilken jobb de har foran seg de neste årene.
Det er selvsagt ingen norske kommuner som kan hevde at en så høy lekkasjeprosent er bærekraftig i det lange løp, men i små og mellomstore kommuner handler det meste om prioriteringer og kapasitet.
Sula og Ålesund vil i fellesskap bygge et renseanlegg for kloakk på Kvasnes. Dette skal ta imot kloakk fra 70.000 personenheter. Illustrasjon: Ålesund kommune.
Med en stab på 10 medarbeidere har Sula kommune, der nærmere halvparten bor i kommunesenteret Langevåg, sett seg nødt til å prioritere avløpsutfordringene før de går i gang med lekkasjereduksjoner på vannledningsnettet. Kommunen har prioritert separering og utbedring av avløpsnettet i forbindelse med etablering av det nye interkommunale renseanlegget i samarbeid med Ålesund kommune. Renseanlegget, som bygges i fjell, blir liggende på Kvasneset i Sula kommune.
Kommunen med drøyt 9000 innbyggere opplever et sterkt press på offentlig infrastruktur. De 10 medarbeidere skal blant annet drifte 66 km med avløpsledning og 82 km med vannledninger. Totalt har de 50 millioner kroner til disposisjon på vann- og avløpsinvesteringer i år.
Kommunen strever med å nå en fornyelsestakt på 1,2 prosent, som er det nasjonale målet, og akkurat denne fornyingstakten sliter de fleste norske kommuner med å oppnå. Den gjennomgående utfordringen handler om kapasitet innen prosjektering, men også gjennomføringsfasen.
Med pris som styrende både ved valg av entreprenør og produkt har Sula kommune erfart at mange anlegg ikke har holdt mål over tid. Derfor måtte det en endring til. I 2015 ble det ble inngått rammeavtale basert på timepris med en entreprenør som kunne dokumentere kvalitet i sitt grunnarbeid. Dermed ble fokuset satt på kvalitet og selvgående entreprenørene. Det medførte at den kommunale byggelederen doblet kapasiteten på antall prosjekter hvert år.
Jeg mener det er grunn til å gi kommunens tekniske avdeling ros for denne endringsprosessen, og det er derfor jeg også gjerne vil løfte fram Sula kommune gjennom Rørbloggen.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Tett dialog med entreprenører, leverandører og rørleggere for å være faglig oppdatert er et svært viktig kriterium. Det betyr at Sula investerer i medarbeidere som kan delta på faglige kurs og seminarer, og også her mener jeg Sula er en foregangskommune.
Her er det medarbeidere som gjerne vil ta i bruk de smarte løsningene i sin kommune, og i en liten kommune er det ikke behov for byråkratiske prosesser for å ta i bruk det de har tro på.
Sula kommune mener det er en smart løsning å satse utelukkende på PE rør på vannledninger. Det legges rør i rør inn til alle hus fra det kommunale ledningsnettet. Dersom det oppstår en lekkasje forsvinner dette ned i den kommunale kummen, og kan utbedres med nytt rør uten noen form for graving. Det er innført krav om korrosjonsfrie anboringer og bakkekraner. Det betyr at bruk av messing er redusert til et minimum. På sikt vil dette få ned den enormt høye lekkasjeprosenten i kommunen.
Sletta var også tydelig på at det er viktig å forankre VA-normen inn mot politisk ledelse, slik at politikerne forstår hvilke kvalitetskrav som gjelder, og at kvalitet har sin pris.
Les også: Bedre kontroll på vannet i Nesbyen - nå er de ikke lenger en versting
Bruk av samlekummer og rør i rør inn i boliger blir sterkt anbefalt i forbindelse med vannforsyning av de to kommunaltekniske lederne i Sula kommune. Anboringer til ett og ett hus er fortidens løsning. Det vil ikke bli levetid på 100 år med denne metoden, og lekkasjeprosenten vil holde seg på et høyt nivå om vi skal fortsette med dette, mener Østrem.
Sula kommune jobbet lenge for å få Hallingplast til å produsere fleksible rør i dimensjon 25/40 for å få en god bøy inn til boligene og samtidig redusere dybden på byggegropene. Til slutt lyktes de i sine anstrengelser. For oss i Hallingplast er det viktig å ha noen som utfordrer oss til å komme med nye og bedre løsninger.
Konklusjonen er at kvalitet i alle ledd er god økonomi for de som betaler for vann og avløp. Det er ikke anleggskostnadene som er avgjørende for levetidskostnadene. Noen kroner ekstra pr meter i etablering kan gi reduksjon i drift på femti prosent.
De to representantene fra Sula blir garantert ikke arbeidsledige de nærmeste årene. De er stolt over hva de har fått til, men de ser også at de har mye jobb foran seg. Nå har de tett dialog med Norsk Vann for å gjøre jobben med trygg vannforsyning så effektiv og god som mulig i årene som kommer.