Søknader og andre byråkratiske prosesser tar som regel mer tid enn byggingen på de fleste vann- og avløpsledninger. Ledninger i sjø kan ta enda mer tid enn på land, med opptil 11 instanser som skal si sin mening. VA-rådgiver Tom A. Karlsen gir sine beste råd til de som går med planer om VA-ledninger i vann.
VA-ledninger lagt i vann er noe av det mest kompliserte man kan gi seg i kast med, rent byråkratisk.
Gjennom årene har det blitt stadig mer tidkrevende byråkrati knyttet til alle slags VA-ledninger, både på land og i vann. Dersom et prosjekt skal gå i både ferskvann og saltvann er det opptil 11 instanser som skal vurdere og si sin mening om prosjektet. Noen instanser er involvert bare hvis det er ferskvann (NVE), andre hvis det bare er i saltvann (Kystverket).
VA-ledning i sjø og vann
I alle tilfeller tar prosjekter med vann- og avløpsledninger i vann mye tid og er veldig komplisert. Det hender det sitter noen maktpersoner i byråkratiske organer som trekker det ekstra ut, og det kan fort gå et halvt år før man får svar på en søknad.
Les også: Her legger de sin første sjøledning uten lodd, med SESU-XL
Det er til syvende og sist byggherren som har ansvaret i alle prosjekter. Vi som rådgivere skal formidle, dokumentere, sende søknader og så videre. Vi opplever ofte at byggherrer er for optimistiske med tanke på fremdrift i undervannsprosjekter. "Vi skal jo bare legge en ledning i sjøen". Så enkelt er det dessverre ikke.
Omfattende prosess å godkjenne undervannsledning
Det er en omfattende prosess med søknader for å få godkjent et undervannsanlegg i samsvar med gjeldende lovverk i Norge. Det kan være en god regel å knytte til seg en profesjonell aktør, f.eks. en konsulent som er ekspert innenfor dette fagområdet.
Mange byråkratiske hindringer skal forseres før sjøledningen kommer til bygging.
Man vil da sikre seg at søknaden har riktig innhold og blir sendt til de aktuelle myndighetene. Det vil spare mye tid og frustrasjon.
Les også: Drift av sjøledninger – erfaringer hos Bergen Vann
Generelt skal følgende instanser gi sin tillatelse:
- Statsforvalteren
- NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat)
- Kystverket og Havnevesenet
- Fylkeskommunen
- Kommunen (byggesak)
- Norsk Maritimt Museum
- Fiskeridirektoratet
- Kabeleiere, ledningseiere og kraftselskap
- Brukseierforeninger
- NTNU Vitenskapsmuseum
- Mattilsynet
Myndighetsområdet til Statsforvalteren gjelder tiltak i sjø og vassdrag. Vernede vassdrag og områder med utfordrende geotekniske forhold i nærheten av vassdrag skal behandles av NVE. I noen tilfeller delegerer NVE ansvaret videre til Statsforvalteren (i henhold til vannressursloven).
Innhold i søknad om sjøledning
Søknaden om tiltak må inneholde en god beskrivelse av tiltaket med oversikt over grunnforhold. Det skal vedlegges en liste over hvilke øvrige instanser som har fått tilsendt tilsvarende søknad. Om mulig skal det også henvises til aktuelt lovverk.
Erfaringsmessig er det oftest Naturmangfoldsloven som skaper de største utfordringene. Det vil ofte være Statsforvalteren som setter foten ned på grunn av områder med Ålegress, siv eller andre typer levemiljøer for flere arter.
Hensyn til naturmangfold
Hensyn til naturmangfoldet utløser ofte tiltak som omlegging av trasé eller styrt boring under følsomme områder. Tidligere var det mer vanlig å grave landtaksgrøfter til undervannsledninger. Nå er det stadig oftere behov for boring ut i sjøen. Det er en type arbeid ikke så mange driver med, og kan forårsake både ekstra kostnader og utsettelser.
Byggherrer må forvente at VA-prosjekter i vann tar tid. Man finner mye informasjon om naturmangfold, grunnforhold, fornminner og andre hensyn i et område i tilgjengelige databaser. Det kan som nevnt være lurt å knytte til seg en rådgiver som har vært gjennom slike prosjekter før, og som vet hvordan man skal tolke kart og annen informasjon.
Les også: Graver sjøledninger ned i bunnen med gammel norsk metode
Større og mindre hindringer
De vil ha erfaring og kompetanse i å vurdere hva som utgjør større og mindre hindringer. De kan finne nødvendig informasjon og få sendt nødvendige søknader i en tidlig fase. Da unngår man overraskelser senere når man er godt i gang med prosjektet.
Du bør beregne oppstart på byråkratiske prosesser minst ett og et halvt år før du planlegger å sette vann på det ferdige anlegget. Helst opptil to år. Selv om byggingen av selve anlegget er gjort på kanskje et par-tre måneder.
I verste fall kan du få krav om konsesjonsbehandling hos NVE. Da går det fort et år bare i behandling av det, før du kan gå i gang med planleggingen. Heldigvis er konsesjonskrav ganske sjeldent, men du bør ta høyde for halvannet til to år fra første søknad til ventilene åpnes.
Bok om undervannsledninger
I boken Undervannsledninger - utfordringer og løsningsmuligheter kan du lese i mer inngående detaljer om de byråkratiske prosessene og instansene knyttet til sjøledningsprosjekter.
Tom A. Karlsen leser fra boka Undervannsledninger – utfordringer og løsningsmuligheter på Hallingtreff 2022. (Foto: Jørn Søderholm)
Boka beskriver i tekst og illustrasjoner hva undervannsanlegg er, og hvordan de virker. Der er det formler for de som vil regne og tabeller for de som heller vil lese det ut av tabeller enn å regne. Innimellom er det vanlige prosatekster om mer praktiske emner som vedlikhold, senkeinstruk – og altså søknad.
Høytlesing på Hallingtreffs "bokbad", ledet av Lillian Holden fra avisa Hallingdølen. (Foto: Jørn Søderholm)
Vi lærer av hverandre i VA-bransjen
VA-bransjen er et lagspill. Ingenting er bedre enn det siste som er gjort, og verdien ligger i det installerte sluttproduktet. Alle i verdikjeden er avhengige av hverandre. Vi spiller ikke perfekt sammen i alle sammenhenger, men vi er på god vei.
Vi må lære av hverandre. Vi er en stor familie, ikke konkurrenter. Det er plass til alle, og mer enn nok å gjøre i minst 100 år.
Mitt håp for boka som undervannsledninger er at noen leser den. Jeg håper den kommer ut til folk, at den blir fordelt og lest. Jeg håper de som underviser bruker boka i sin undervisning. Det står til og med oppgaver til eksamen i boka.
Jeg håper de som prosjekterer og bygger bruker den som informasjonskilde og oppslagsverk. Undervannsledninger er en del av et bærekraftig VA-system.
Jeg håper boka blir til nytte for norsk VA-bransje.
