SCADA driftskontroll er en hjørnestein i drift av vann og avløp. Det "digitale kontrollrommet" er uunnværlig for de fleste kommuner og IKS-er. Se hvordan Halden og Bømlo kommuner bruker det i praksis.
Klokka er 0645 i Bømlo. To karer hos Bømlo Vatn og Avløp har hatt vakt gjennom natta. Før resten av laget går ut i felt, går de gjennom hva som har skjedd siste døgn.
Lekkasjer, trykkavvik, nattforbruk, alarmer. Det hele gjennomgås på et allmøte kl 0700. Alle skal vite hva som rører seg, også de på kontoret.
I Halden kan en alarm tikke inn på mobilen midt på natta. En SMS med direktelink til alarmsiden. En pumpe. En nivågiver. En grenseverdi som er passert.
Digitalisering i VA handler om kontroll i hverdagen. SCADA-systemet er verktøyet. Arbeidsformen avgjør effekten.
SCADA og Gemini Water Alert som del av rutinen
I Bømlo er vann- og avløpsforsyningen delt inn i over 110 soner, med mer enn 250 trykk, nivå- og mengdemålere ute i nettet. Dataene sendes kontinuerlig inn i driftssystemet og videre til analyse i Gemini Water Alert for å finne vannlekkasjer og fremedvann på avløpsnettet ved hjelp av maskinlæring.
– Vakthavende starter dagen en halv time før resten av de ansatte med å gå gjennom hendinger på nett/anlegg siste døgn. I et 10 minutter felles morgenmøte får alle informasjon om hva som rører seg på VA-sektoren, sier Odd Petter Habbestad
Morgenmøte på Bømlo Vatn og Avløp.
Odd Petter Habbestad (under og t.h. over) har lang erfaring som drifts- og prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløp.
Systemet gir oversikt. Organisasjonen gir retning. Når en lekkasje er oppdaget i løpet av natta, vet også administrasjonen om den før telefonene begynner å ringe.
I Halden beskriver Svein-Erik Antonsen, som jobber med renseanleggene, en tilsvarende struktur.
– Jeg får SMS med direktelink til alarmsiden. Når jeg logger inn, ser jeg hva alarmen gjelder og hvilke grenseverdier som er passert. Deretter er det erfaring som teller, sier han.
Alarmen er starten på vurderingen. Operatøren avgjør om den skal kvitteres, følges opp digitalt eller krever fysisk utrykning.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Videoen over ble laget til – og først vist på – Hallingtreff 2026.
SD og SCADA
I kommunal VA brukes begrepene SCADA og SD-anlegg (Sentral driftskontroll) ofte om hverandre.
Systemet samler inn data fra sensorer og PLS-er i sanntid, overvåker trykk, nivå, mengder og vannkvalitet, og varsler når noe avviker. Operatørene kan følge utviklingen på skjerm, analysere historiske data og i mange tilfeller fjernstyre pumper og ventiler.
I praksis er dette kommunens digitale kontrollrom for vann og avløp.
Vi har vært på besøk hos to kommuner for å se, høre og lære hvordan de bruker sine SCADA-anlegg i hverdagen.
Nattforbruk utløser lekkasje-alarm
Nattforbruket i Bømlo brukes systematisk til lekkasjekontroll. Minste forbruk om natta skal i praksis være lekkasje.
– Minste forbruk om natten er lekkasje. Det er 99 prosent sikkert, sier Habbestad.
Hver sone har egne nattgrenser. Overskrides de, starter lekkasjesøk. I tillegg finnes momentanalarm som går direkte til vakt dersom forbruk eller trykk passerer definerte nivåer. Systemet lærer over tid hva som er normalt i hver sone, og varsler når mønsteret brytes.
I Halden er vurderingen mer prosessnær. Sensorer sender signal tilbake til systemet. Antonsen sjekker signalet mot forventet område før han konkluderer.
Svein-Erik Antonsen, Halden kommune.
– Du kan ikke stole blindt på det du ser på en skjerm, understreker Svein-Erik Antonsen.
Han forteller om nivågivere som kan gi falske alarmer på grunn av edderkopper i en lomme. Han kvitterer når erfaringen tilsier det, og drar ut når signalet og situasjonen tilsier at noe faktisk er galt.
Gode alarmgrenser reduserer støy. For lave terskler gir unødvendige utrykninger. For høye terskler gir blindsoner. For kommunen er begge deler uønsket.
Digital informasjon og fysiske tiltak
Midt på natta for et par år siden fikk driften i Bømlo en alarm. Forbruket i én sone hadde skutt i været, til rundt 50 liter i sekundet. Det var et hovedledningsbrudd.
Systemet viste umiddelbart hvilken sone som var berørt. De slapp å lete i blinde.
– Da kunne vi gå rett ut i denne sonen, forteller Odd Petter Habbestad.
Der stoppet det digitale.
For å håndtere situasjonen måtte de fysisk ut i nettet og stenge ventiler i kum. Bruddet ble ikke reparert med én gang. Men sonen ble isolert slik at de kunne kjøre vannet en annen retning, og sikre leveranse til abonnentene.
Soneinndeling og kontinuerlige data gjorde at de fant riktig sted raskt. Å stoppe vannstrømmen i ledningen med brudd krevde fortsatt manuell avstenging.
Den samme logikken gjelder i renseanlegget i Halden.
Svein-Erik Antonsen fikk alarm på en nivåsensor i en slamlomme. Etter reset så signalene normale ut. Likevel stemte det ikke med erfaringen hans. Han dro ned til anlegget.
Der var det fysisk tomt, mens pumpa sto og gikk. Han stoppet pumpa før den tok skade.
– Når du jobber i en prosess, må du bruke alle sansene, sier Svein-Erik Antonsen.
Begge situasjonene peker på den samme realiteten: SCADA-systemet reduserer responstiden. Det erstatter ikke fagkunnskap eller fysisk arbeid.
Beredskap mot brann og vær
Bømlo har hatt flere store branner. Ved brann blir VA varslet av 110-sentralen. Da er rutinen klar: Driftssentralen bemannes med fysisk oppmøte. Derfra styrer vakta pumper og prioriterer vann til brannobjektet.
– Da er det viktig å sitte her og styre vannet mot brannobjektet, sier Habbestad.
Systemet kan nås fra mobil, og det er teknisk mulig å styre pumper og gjøre endringer hjemmefra. Likevel velger de å møte fysisk.
F.v. Simon Rune Steinsbø, Nils Ragnar Vika og Odd Petter Habbestad i Bømlo Vatn og Avløp.
– Vi kan gjøre det på mobil hjemme, men da er du ikke helt trygg på at det du gjør faktisk virker slik du tror. Du kan fort stoppe en pumpe i stedet for å starte den. Her inne ser vi alt, og vi vet at vi gjør de rette tingene, sier han.
I driftssentralen har de alle systemer tilgjengelig samtidig. De ser responsen umiddelbart. De kan følge med på trykk, mengder og pumpestatus i sanntid mens brannvannet går.
Når det brenner handler det mest av alt om kontroll, og om at erfarne øyne følger nøye med.
I Halden forteller Svein-Erik Antonsen om et eksempel på en hendelse som viser det samme behovet for kunnskap og erfaring. Etter tørke kan første kraftige regn gi såkalt “first flush” i nettet. Rister tettes, og hydraulikken i nettet presses.
En kveld med varslet kraftig nedbør startet Antonsen en ekstra linje i beredskap og luftet den før regnet kom. En time senere gikk rundt 1 200 kubikkmeter gjennom anlegget. Uten den ekstra linja hadde det stuet seg opp, og problemene hadde vært et faktum.
Svein-Erik Antonsen med en tidlig versjon av fjernstyring av avløpet i Halden kommune.
– Ligger du litt i forkant, slipper du problemet, sier Antonsen.
Det gjorde han hjemmefra, på mobilen. Det gjør han kun når han er helt sikker på at tiltaket ikke skaper risiko. Høytrykksutstyr eller arbeid med personrisiko fjernstyres ikke uten videre.
Data gir bedre prioritering
Bømlo Vatn og Avløp har hatt avløpssonestatistikk i drift i drøyt halvannet år. Fremmedvann per kilometer ledningsnett kan nå dokumenteres.
– Neste gang vi reviderer hovedplanen, trenger vi ikke lete så mye. Vi ser hvor det er verst, sier Habbestad.
Dataene brukes direkte inn i planarbeidet. Det gir mer presise investeringer.
I Halden kommune anslås fremmedvann til rundt 40 prosent. Separering av overvann og spillvann har gitt effekt som er avgjørende før nitrogenfjerning kommer inn i bildet.
– Vi får fortsatt støt, men de er betydelig mindre og kortere. Vi kan ikke fjerne nitrogen fra rent vann, sier Antonsen.
Kontroll på hva som faktisk renner i nettet er forutsetning for å dimensjonere riktig.
IT-sikkerhet i vann og avløp
Leveringssikkerhet handler om arkitektur mer enn alarmer.
I Halden pågår arbeid med å oppgradere PLS-løsningen på et stort drikkevannsanlegg. To separate linjer skal samles i én løsning med speilende PLS-er. Én kjører. Én står klar. Hvis den aktive stopper, tar den andre over uten merkbart avbrudd.
Samtidig vokser kravene til IT-sikkerhet. Fjernpålogging og mobil tilgang gir fleksibilitet. Det stiller også krav til leverandør, IT-avdeling og operatør.
– Vi får ikke lov å levere nesten hele tiden. Vi skal levere hele tiden. Der ligger det både et ansvar og en tillit til oss. Vi må håndtere det profesjonelt og riktig, sier Svein-Erik Antonsen.
I Bømlo har de de siste årene testet IoT-baserte sensorer for trykk og mengde ute i nettet. I stedet for tradisjonell installasjon med strøm og PLS-tilkobling, går sensorene på batteri og sender data trådløst.
Bømlo Vatn og Avløp har nylig gjort store investeringer. Blant annet i flere nye høydebasseng. Odd Petter Habbestad inne i høydebassenget over.
Lavere installasjonskostnad gjør det mulig å sette ut flere sensorer og finmaske sonene bedre enn tidligere.
IoT-sensorer på batteri
– Det er en revolusjon i forhold til det vi har gjort før. Vi slipper å legge strøm og bygge kostbar infrastruktur bare for å få ett målepunkt, sier Habbestad.
Samtidig er ikke løsningen uten kompromisser.
– Batterilevetiden var usikkerheten.Hvis signalforholdene er dårlige og den må sende mange ganger, bruker den mer strøm. Så langt har målerne gått lenger enn forventet, fortsetter han.
Erfaringene avgjør hvor mye av nettet som etter hvert skal bygges ut med denne typen sensorer.
Utviklingen går raskt. Å følge med på teknologien – og velge riktig nivå på den – har blitt en del av jobben.
Krav, teknologi og kunnskap i vann og avløp
Halden og Bømlo kommuner står i hverdager og utfordringer ganske like de fleste andre kommuner i landet. Vann og avløp skal driftes, innenfor stadig strengere rammevilkår. Nye krav kommer, og den teknologiske utviklingen løper i en fart de færreste forunt å holde fullstendig følge med.
Spesielt i en hverdag der de fleste har mer enn rikelig på blokka fra før.
Besøkene hos Halden og Bømlo kommuner har gitt en viktig titt inn i den digitale delen av hverdagen, og gir en viktig bekreftelse:
SCADA-system – eller SD-anlegg om du vil – gir oversikt. Riktige alarmgrenser gir presisjon i å velge hvor man skal se.
Men det er i en fysisk infrastruktur tiltak skal gjøres. Det er kompetansen hos fagfolkene i driften som avgjør utfallet.
Digitaliseringstoget ruller i vei. Spørsmålet er hvordan teknologien brukes, og hvordan vi bruker de dataene vi allerede har – uten nødvendigvis å skaffe nye.
– Vi på VA må ta i bruk ny teknologi. Minst like viktig er det å få systematisert og ta i bruk all den VA-data som allerede er hentet inn fra VA nett og anlegg, minner Odd Petter Habbestad om.
Dette er én side av digitaliseringen i VA.
I neste sak her på Rørbloggen ser vi nærmere på hvordan maskinlæring og nye sensorteknologier brukes for å gjøre fremmedvann målbart, og hvordan innsikten fra renseanlegget kan kobles tettere til ledningsnettet.
Og i januar 2027 er det igjen tid for Hallingtreff, vannbransjens tankesmie.
