Noen fjerner innvendig sveisevulst på PE-ledninger, de fleste gjør det ikke. Hvorfor velger man å fjerne den? Og hvordan gjøres det? Se hvordan prosjektleder i vannverk beregner å spare én milliard på fjerning av innvendig vulst.
Vi er på Hallingtreff på Geilo, i januar 2026. Dag Runar Hansen sto opp med feber og hodeverk, og skulle helst holdt senga. Men han hadde lovet å holde et innlegg på Hallingtreff, og det aktet han å stå for. Innlegget ble gjennomført sittende. Og det han hadde å si, fikk salen til å lytte.
Hansen jobber i Glitrevannverket, som forsyner rundt 160 000 mennesker i tre fylker med vann.
Han hadde tatt med seg to prosjekthistorier som begge endte på samme sted: Fire måneder med pluggkjøring, klorering og deklorering, noen hundre tusen kroner brukt, og et der Mattilsynet som til slutt måtte gi dispensasjon fordi kimtallet aldri ble helt tilfredsstillende.
– Fellesnevneren i begge prosjektene var innslipp av sørpevann – og innvendige sveisevulster, sa Hansen.
Dag Runar Hansen. Her på Hallingtreff 2026. (Foto: Jørn Søderholm)
Innvendig vulst er "dødt" materiale
Når to PE-rør sveises sammen med speilsveis, dannes det en vulst på utsiden og en på innsiden av røret. Den utvendige er synlig og lett å fjerne. Den innvendige er det ingen som ser. I de fleste prosjekter er det heller ingen som stiller krav om at den skal vekk.
Les også: Derfor bør vi sveise mer med high-force-metoden
Hansen viste bilder av vulstene og forklarte formen: Bare de hvite stripene der vulsten fester seg mot rørveggen bidrar til strukturell styrke. Resten er i praksis dødt materiale.
Innvendig vulst før (over) og etter (under) fjerning. Her fjernes den med roterende kniv. Mer om metoden og verktøyet lenger ned og i videoreportasjen. (Foto: Jørn Søderholm)
– Som en sopp. Den har form som en sopp, og som alle sopper samler den til seg det som flyter forbi, humret Hansen.
Ved pluggkjøring av en 630 mm ledning som hadde vært i drift, var oppsamlingen av slam mot vulstene tydelig synlig.
En rørinspektør i salen bekreftet at dette er et generelt problem på tvers av alle dimensjoner, og at vulstenen dessuten kan hindre fremkommeligheten for kameratraktoren ved rørinspeksjon.
Resultatet: Rekkevidde begrenset til 100 meter.
Video: Se reportasje fra anlegg og sveiseverksted. Artikkelen fortsetter under videoen.
(Video: Jørn Søderholm)
Småpenger blir store innsparinger
Dag Runar Hansen viste til beregninger gjort på området.
– En tommelfingerregel er at innvendige sveisevulster gir rundt 5 prosent økt trykkfall og reduserer kapasiteten med om lag 2,5 prosent, sa han.
Les også: PE-spesialist advarer mot high-force- / high-pressure-metoden
Overfor en forsamling der de fleste satt litt framover i stolen illustrerte han det med tall på en konkret ledning tilkoblet en mellomstor pumpestasjon.
4 000 meter lang ledning
400 mm PE SDR 7,4-ledning
330 sveisevulster á trykkfall 0,13 bar og et kapasitetstap på cirka 4 liter per sekund
5 prosent høyere energiforbruk på pumpestasjonen
20 000 kroner ekstra per år i energiforbruk
100 års levetid = 2 millioner kroner – på én ledning
Skalert til nasjonalt nivå blir det fort store tall:
3 store pumpestasjoner per kommune
357 kommuner
10 millioner kroner per år i samlet innsparing
100 års levetid = 1 milliard kroner spart
– Bransjen og ledningseiere bør i langt større grad begynne å stille krav om fjerning av innvendig sveisevulst, sa Dag Runar Hansen.
PE-sveiser vet hvordan vulsten fjernes
Marius Bjerkedal er PE-sveiser og ADK-rørlegger i Rørentreprenøren AS i Oslo, et firma på syv mann der alle er sertifisert for PE-sveising og muffesveis.
På et prosjekt på Alvim utenfor Sarpsborg sveiser han en 710 mm SDR 11 vannledning for Råde Graveservice. Ledningen er 360 meter lang, og prosjektet har ingen krav om fjerning av innvendig vulst.
Bjerkedal stiller likevel opp for å vise hvordan han fjerner den innvendige vulsten. Da reportasjen i videoen lenger opp skulle lages, krabbet han de 20 meterne inn i røret med sparkelspade og kniv, kun for å vise hvordan det gjøres.
Dobbelt sporty: Først å i det hele tatt stille opp for kamera, deretter ved å ta turen 20 meter innover et 71 centimeter bredt rør for å vise det.
Les også: Speilsveis eller el-muffe i grøfta? Se hva Morten rørlegger foretrekker
Selve speilsveisprosessen på denne dimensjonen er ikke noe man haster gjennom.
Oppvarming uten trykk tar 16 minutter og 45 sekunder. Etter at rørene er ført sammen, skal skjøten stå kjølig i 1 time og 16 minutter.
Før sveisen må det gjøres rent, og denne rengjøringen er definitivt ikke valgfritt.
– Det er vel kanskje noe av det viktigste. Smuss og fett fra fingre kan ødelegge skjøten, sier Bjerkedal.
Marius Bjerketvedt t.v., her sammen med daglig leder Per Anders Kindberg i Rørentreprenøren AS. (Foto: Jørn Søderholm)
Den utvendige vulsten fjerner han alltid på nederste del av røret, for å forenkle utkjøringen fra av røret. Til det bruker han en sparkelspade.
Denne gangen også innvendig, der Marius Berkedal i tillegg til kniv og sparkelspade tok med seg fotografens GoPro kamera.
Resultatet ser du her.
Roterende verktøy for fjerning av vulst
Jøran Glittum nikket gjenkjennende til det Dag Runar delte av erfaringer på Hallingtreff. Han er PE-sveiser og daglig leder i JG Plastsveis, og har jobbet med plastveis siden 2002.
I sitt firma har de fjernet innvendig vulst i dimensjoner fra 125 mm til 900 mm. Der han jobbet tidligere, ble det gjort opp til 2,5 meter.
– Foreløpig er det ikke veldig mange prosjekter i løpet av et år hvor det er krevd. Men jeg opplever at kommuner og vannverk ønsker det mer og mer. Hovedsakelig på grunn av bakterievekst, sier Glittum.
Jøran Glittum. Her med den roterende kniven i stangmetoden. (Foto: Jørn Søderholm)
For dimensjoner opp til rundt 500 mm bruker han stangmetoden: En kniv på en rulle tres inn fra enden med forlengerstenger. Kniven plasseres midt på sveisen når vulsten har passe temperatur – ikke for varm, ikke for kald.
Så vris stengene rundt, og vulsten skjæres av. Se metoden demonstrert i videoreportasjen i denne artikkelen.
– Timing er kritisk. For tidlig, så bare deformerer du vulsten. Venter du for lenge, er vulsten knallhard og ikke mulig å fjerne, sier Glittum.
Han sikter seg inn på å fjerne den før en tredjedel av kjøletiden er gått.
Fra 500 mm og opp er det kroppen som gjelder. Da kryper han inn med kniv eller en myk sparkelspade. Og det er faktisk metoden han foretrekker, når dimensjonen tillater det.
– Da er du helt trygg. Du skjærer det selv og du ser hva som skjer. Du er ikke avhengig av kamera på jernstangen. Skjærer du feil og lager et lite hakk, kan du ordne det med én gang, sier han.
Fra unntak til vanlig krav?
Prisen for innvendig vulstfjerning varierer betydelig. Hansen oppga at bransjen opererer med alt fra ingenting til 2 600 kroner per vulst. Kostnadene avhenger av dimensjon og tilgjengelighet.
Krav om fjerning er fortsatt unntaket. Men Hansen, Glittum og Bjerkedal er alle inne på det samme: Det vil ikke forbli slik.
Glitrevannverket har allerede tatt konsekvensen. Drikkevannforskriften fra 1995 satte nærmest absolutte krav til kimtall. Fire måneder med pluggkjøring og klorering lærte dem hva innvendige sveisevulster faktisk koster i kroner, tid, krøll i tillatelser – og dårlig nattesøvn.
