Å krysse Oslofjorden med en 400 reservevannsledning til et høydebasseng på Nesodden; hvor vanskelig kan det være…? Svaret overrasket både kommunen og entreprenøren. Les hva som skjedde, hvor vanskelig det var og hva kommunen lærte.
Nesodden kommune fullførte i fjor ett av de mer krevende VA-prosjektene på Østlandet de siste årene: En ny reservevannsledning tvers over Oslofjorden.
En 380 meter lang boring gjennom fjell var en hovedutfordring. Prosjektet tok lengre tid og kostet mer enn planlagt.
Louise Wiman i Nesodden kommune og Jens Edvard Dingstad i Fossum Anlegg AS presenterte prosjektet og utfordringene på Hallingtreff 2026. Her er presentasjonen deres (pdf).
Her er fem lærdommer å trekke ut av prosjektet.
1. Fjellkvaliteten avgjør alt. Du vet ikke hva du har før du borer
Opprinnelig plan var hammerboring hele veien. Det fungerte til pilothullsboringen avslørte langsgående slipper, soner med svært dårlig fjell og store hullrom underveis i traseen. Likevel kunne pilothullet og den første opprømmingen fullføres med hammerboring.
Men siden måtte metoden legges om. Heldigvis hadde Fossum Anlegg flinke folk hos boreentreprenørene med på laget.
Les også: Hasteboring under Nitelva reddet vannforsyning
Første del av den andre opprømmingen ble gjort med raiseboring og rullekrone, med skyvkraft fra boregropa.
Raiseboring-metoden innebærer at det først bores ett pilothull ovenfra med liten diameter, og deretter rømmes hullet opp nedenfra til ønsket diameter. En slik fremgangsmåte krever egentlig adgang til både topp og bunn av borehullet, noe som var utfordrende her med begrenset adkomst fra nedsiden.
Deretter ble borstengene ført gjennom den dårlige sonen og ut i sjø. Der ble borkronen montert under vann av dykkere, og opprømmingen fullført med trekkraft.
De siste fire meterne gjennom dårlig fjell ble gjort med hammerboring, da dette ble vurdert som mer tolerant for de romslighets- og retningsavvikene som oppsto der.
– På grunn av fare for ras bak borkronen som følge av det dårlige fjellet måtte vi revurdere metodikk og fremgangsmåte underveis, forteller Jens Edvard Dingstad.
Slik ser borehull i hhv godt og homogent fjell (over) og dårlig fjell med løs stein og sprekker (under)
Han understreker at uforutsigbarhet er en viktig del av lærdommen.
– Man kan ikke forutse dette. Beredskap for metodeskifte og tett samarbeid mellom entreprenør og byggherre er avgjørende når fjellet ikke oppfører seg som forventet, sier Dingstad.
2. Utilgjengelig terreng krever ukonvensjonelle løsninger
Utslaget i sjøen lå på omtrent tre meters dybde, kun tilgjengelig med båt. Gangstien ned var bratt og glatt nok til at man måtte holde seg fast i trærne for å ikke havne i sjøen.
Det var ingen adkomst langs boretraseen, og ingen mulighet for å gripe inn underveis hvis noe gikk galt.
Les også: Stor sjøledning skal forsyne "nye" Fornebu med vann
Løsningen var å etablere visuell kontroll på utslaget. Via et livestreamkamera under vann – strømmet over en Youtube-kanal – kunne utslaget overvåkes kontinuerlig fra land.
Utslaget var akkurat under vannflaten, og atkomsten fra land alt annet enn enkel.
Dykkerteamet bisto med sprengning under vann, montering og demontering av borkrone, og inspeksjon. Inspeksjonskamera ble kjørt inn i borehullet gjentatte ganger.
Det var særlig kritisk i sluttfasen, for å ha full kontroll på borekronens posisjon og retning.
– Desto mer man vet, desto bedre går det. Da minimerer man risikoen for feil og havari, sier Dingstad.
3. Spylevann i store mengder er ikke en selvfølge
Boreoperasjonen krevde kontinuerlig tilgang på store mengder spylevann, med over 1 000 liter per minutt. Vannverket på Varden hadde ikke kapasitet til å dekke dette alene.
Løsningen kom fra en uventet kant: Pumpene for snøproduksjon ved slalåmanlegget rett nedenfor Varden.
Ved å koble seg på disse fikk man ut det nødvendige volumet spylevann.
Det er en type improvisasjon som forutsetter at noen kjenner lokale ressurser godt nok til å se muligheten, og at kommunen er villig til å legge til rette.
4. 34 tonn med rør i fritt fall krever grundig planlegging
Ledningen ble laget i DN400 PE med PP-kappe, sk. Japi-rør levert av Hallingplast. De ble levert i 20 meters lengder. Totalvekten på ledningen var på 34 tonn.
Valget om å føre røret inn ovenfra og ned mot sjøen fremfor å trekke det opp fra sjøsiden var bevisst: "Gratis" hjelp fra tyngdekraften, og man slapp å ha dykkere og båter i sjøen kontinuerlig under en krevende operasjon.
Men det krevde grundig forarbeid. Et 20 meters testrør ble først senket for å kartlegge motstand langs traseen. Trekkraften ble logget løpende, slik at man visste nøyaktig hvor utfordringene lå.
Det ble spesiallagd to klemmer for å håndtere de tiltagende trekkkreftene. Sveising med direkteinntrekking tok åtte dager, med kamerainspeksjon av innvendig sveisevulst for hver eneste skjøt.
– Vi ønsket ikke å stå der med problemer halvveis når 34 tonn rør skal ned i borehullet, humrer Dingstad.
Les også: MEF-Julie: – Norge må standardisere VA nå!
Reservevannledningen til Nesodden er prosjektert av Multiconsult, med Nesodden kommune som byggherre og Louise Wiman som prosjektleder.
Prosjektet ble delt i to entrepriser: Sjøarbeidene ble utført av Telemark SeaWorx AS, mens landarbeidene var Fossum Anlegg AS sitt ansvar.
Den krevende fjellboringen fra Varden høydebasseng til sjøen ble gjennomført av underentreprenører, ledet av Fossum Anlegg AS. PE-røret til borehullet ble sveist av Multi-Plast AS.
5. Et krevende prosjekt koster mer og tar lengre tid, og det må kommunen være forberedt på
Prosjektet startet i januar 2023 og var planlagt ferdigstilt samme år. Det ble levert vinteren 2025/2026 – to år på overtid. Kontraktssummen for de to entreprisene samlet var på ca. 76 millioner kroner. Med prosjektering og alle øvrige kostnader runder totalregningen 100 millioner kroner.
– Det er endringene knyttet til boringen som har vært mest fordyrende, sier Wiman.
Den utfordrende fjellboringen gikk fra ca ved gravemaskinen t.h ned til ledningen som flyter på sjøen t.v..
Nesodden er ikke alene om å oppleve dette. Prosjekter med krevende grunnforhold, utilgjengelig terreng og lange boretraseer vil nesten alltid by på overraskelser som ikke lar seg prise fullt ut i forprosjektfasen.
Sommeren 2024 innførte kommunen vanningsforbud for innbyggerne, samtidig som ett av vannverkene hadde driftsproblemer. Det er et konkret bilde på hva som står på spill når slike prosjekter tar lengre tid enn planlagt.
– Vi opplever heldigvis at innbyggerne er kjent med at vannforsyningen kan være begrenset om sommeren, og at forbudet ble tatt imot med forståelse. Men det var en sårbar situasjon, og vanningsforbudet var helt nødvendig for å sikre vann til alle, sier Wiman.
– Det har vært et stort og til tider teknisk krevende prosjekt, særlig knyttet til boring gjennom fjell og gjennomføring i sjø. Men vi har hatt løsningsorienterte entreprenører og et veldig godt samarbeid internt. Det var vi glade for da det sto på som verst og det var avgjørende for at det gikk bra til slutt, sier Louise Wiman.
Louise Wiman på Hallingtreff.
Louises viktigste lærdom handler ikke om teknikk, men om kontraktstrategi.
– Spesielt knyttet til boringen hadde det kanskje vært fint å involvere leverandørene på et tidligere stadium, som i en samspillsentreprise. Vi opplever at det er mye kunnskap og erfaring blant leverandørene som de gjerne deler, sier hun.
For andre kommuner som planlegger tilsvarende prosjekter er rådet tydelig:
Den nye reservevannsledningen er nå ferdigstilt og klar til bruk, og Nesodden kommune er godt rustet for fremtiden med tanke på vannforsyning.