Nissedal: Liten kommune med store vann- og avløpsplaner

Med et registrert innbyggertall på 1.450 ved årsskiftet er Nissedal i Vest-Telemark en av de mindre kommunene i landet når det gjelder antallet innbyggere.  Likevel er utfordringene og planene for VA-utbyggingen i kommunen, ambisiøse. 

Det totale arealet i kommunen er på hele 908 kvadratkilometer og her er det de siste årene tatt flere krafttak for en solid infrastruktur. Mye er gjort, og nye prosjekter står i kø.  Næringslivet i kommunen er  variert, og viktige næringsveier er jord- og skogbruk, bygg og anlegg, industri, kraftforsyning og reiseliv. 

Det er vel ikke så mange utenfor det nye Telemark-Vestfold fylke som har hørt om tettsteder som Kyrkjebygda, Fjone, Haugsjåsund og Felle. Noen har trolig hørt om administrasjonssenteret Treungen og innsjøen Nisser.  Nisser er den største innsjøen i Telemark, med innbydende  sandstrender og svaberg omkranset av blankskurte og høgreiste fjell.  I dette flotte, men krevende landskapet utvider kommunen nå sitt vann- og avløpsnett i et omfang som selv vi som jobber her er imponert over.   

Planperiode for VA fram til 2027 

Kommunen har en pågående vann- og avløpsplan for perioden fram til 2027. Mye er skjedd innen denne sektoren de siste årene, både når det gjelder rammevilkår for å forvalte et kommunalt VA-nett og ikke minst kommunens kompetanse og erfaring når det gjelder VA. Selv om vi jobber i en liten kommune, med to personer i administrative stillinger og tre driftsoperatører, er det store utfordringer som møter oss hver eneste dag. Derfor er vi svært fornøyd med samarbeidet vi har både med rådgivere, lokale entreprenører og leverandører. Dette er et samarbeid der vi jobber på lik linje til beste for våre innbyggere og de mange tusen hytte-eierne i kommunen. Kommunens høye ambisjonsnivå trigget oss for et par år siden til å søke de stillingene vi nå besitter.  Vi har rammeavtale med Asplan Viak, hvor det hovedsakelig er kontoret i Arendal med avdeling Risør som bidrar.  Der kan vi nok til tider oppfattes som krevende kunder i forhold til at vi har mange meninger om hvordan vi kan får ting driftssikkert.  

Stol aldri på en konsulent uten praktisk erfaring

Som enhetsleder er jeg utrolig takknemlig for å ha en avdelingsleder full av driftserfaring fra vann og avløp. Etter selv å ha jobbet i konsulentbransjen i 13 år, er det en av de tingene jeg virkelig mener bransjen mangler, nemlig folk med praktisk erfaring. Det vil nesten uten unntak være forskjell på teori og praksis. Og mitt motto er derfor; Det er to ting du aldri skal stole på, og det er distrè husmødre og konsulenter. Jeg som enhetsleder går nå godt inn under første kategori og har vært innom den andre også.   

Nytt ledningsnett - få lekkasjer 

Vi vet at mange kommuner rundt om i landet sliter med betydelige lekkasjer både på vann og avløp. I Nissedal har vi et forholdsvis nytt ledningsnett. Det meste er lagt fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag. Dermed sier den offisielle statistikken fra SSB at vi er helt nede i 6,9 i lekkasjeprosent.  For oss er det viktig at ledningsnettet er i god stand. Som hyttekommune har vi sterk belastning og høy samtidsbruk på nettet i perioder, spesielt til jul, nyttår, vinterferie-ukene og påske. 

Nytt renseanlegg på gang

Belastningen er nå så stor at vi har sett oss nødt til å få fortgang i planene om etablering av et nytt renseanlegg i kommunen. Nytt renseanlegg skal også ta imot avløp fra Drangedal kommune som også har utfordringer med sitt renseanlegg på Gautefall. Det vil nå bli nedsatt en styringsgruppe der Nissedal og Drangedal stiller med politisk og administrativt personell for å finne en god løsning på etableringen av et nytt felles renseanlegg. Målsetningen er at nytt renseanlegg skal stå klart i 2023/2024. 

Klart for senking av vannledninger i Nisser i strålende solskinn og vindstille. Dermed var det god kontroll over senkingen.  

Alt over på kommunal drift 

Nissedal kommune satser dessuten sterkt på at alt av vann og avløp skal være kommunalt drevet. I perioden 2002 til 2017 ble det investert drøyt 100 millioner kroner i VA-anlegg og infrastruktur, og i 2019 ble det bygd ut for tilsammen ca. 52 millioner. Det meste av dette har vært ledd i utvikling av nye hyttefelt. Fra 2015 ble Nissedal kommune vertskommune for drift av felles VA-anlegg på Gautefallheia med Drangedal kommune. Kommunen har en målsetting om å øke tallet på abonnenter, primært gjennom samarbeid med utbyggere, grunneiere og velforeningene rundt om i hyttefeltene.    

Det er etablert ett stort kommunalt vannverk med kapasitet på 30 l/s som skal betjene hoveddelen av kommunens abonnenter. Det forutsetter at vi må bygge solid og driftssikkert.  

Legger trykk på vannet

I desember 2019 overtok kommunen den private vannforsyninga på Kyrkjebygdheia. I forbindelse med denne overtakingen er det bygget en ny trykkøker i Kyrkjebygda som har et utgangstrykk på 60 bar og løfter vannet nesten 600 høydemeter inn i et nytt høydebasseng på 500 kubikkmeter.  Opprinnelig var det planlagt flere trykkstasjoner opp til toppen, men store utfordringer med ulent og urørt terreng gjorde at løsningen ble  èn trykkøker.

Bilde: Høyt trykk krever godt grunnarbeid - denne stasjonen har ett utgangstrykk på 60 bar. De lokale aktørene Vikingbygg og Auestad elektro samt Xylem, som leverte pumper, gjennomførte et flott prosjekt.  

Felle Maskin AS har lagt rørtraseen fra Kyrkjebygda og opp på Kyrkjebygdheia, i til tider utfordrende terreng. Rørene som legges på bilde skal tåle ett trykk på 60 bar.  

Her er det benyttet duktile støpejernsrør nærmest trykkøkeren for å tåle det største trykket, og ettersom trykket blir lavere er det gått over til PVC og PE-rør videre ut til abonnentene.  Når vi nå er ferdig med sjøledningene opp til Kyrkjebygda vil vi kunne forsyne ca. 1800 hytter og 400 boliger fra Treungen vannverk, og i tillegg er det nesten 2800 byggeklare tomter i kommunen som også skal kobles til dette systemet.     

Pumpestasjonen som sørger for å få vannet opp på Kyrkjebygdheia. Stasjonen har et utgangstrykk på 60 bar.  

Må tilfredsstille VA-kravene

Nissedal vil gjerne utvikle seg videre som en populær destinasjon for hyttefolket. Med planer om ny vei til Tørdal vil kravet til et godt VA-nett øke ytterligere.  Det er en trygghet i at det er kommunen som drifter både vann og avløp. Vi ser at kravene som Mattilsynet setter blir strengere og strengere, og vi opplever at det er et stort ansvar å levere trygt vann.  

46 km med nye sjøledninger 

Folk som ferdes langs Nisser har også lagt merke til det store prosjektet med overføringsledninger som nå er i ferd med å sluttføres. Totalt 46 km med vann og avløpsledninger er under etablering langs og i Nisser innsjøen. Strekningen  Ånundsbøoddane til Kyrkjebygda – Nordbygda, var i 2017 beregnet 35 millioner, eks. mva, men vil trolig ende på 52 millioner i 2020.   Det er Telemark Seaworx som er hovedentreprenør for dette prosjektet som et ventet å være sluttført ved påsketider i år. Da har entreprenøren sveiset ledninger i nesten et helt år. Totalt er det snakk om 13 landtak for å koble til alle hyttefeltene langs Nisser.  

Kilometervis med vannledninger er sveiset sammen og klart for plassering på bunnen av Nisser.  

Hallingplast har levert en betydelig andel av ledninger, der kommunen valgte den ferdige vektede PE-ledningen SESU-pipe som sjøledning.  Røret har så høy egenvekt at det kan senkes kontrollert ned til sjøbunnen, uten bruk av eksterne lodd. Vektingen tilpasses det enkelte prosjekt, og den belastning man ønsker at røret skal ha.  SESU-pipe har i tillegg integrert beskyttelseskappe i PP. Dette gjør rørene langt mer motstandsdyktig mot slitasje og punktbelastninger. 

Se video

Lokal hovedentreprenør jobber med SESU-pipe

Telemark SeaWorx er en undervanns-entreprenør som har base i Langesund, og medarbeiderne der har slik vi ser det, gjort en formidabel jobb med etablering av nye vann- og avløpstraseer.  En av årsakene til at vi valgte å gå for SESU-pipe er de topografiske forholdene på deler av trassen i Nisser.  Ved ett av strekkene er det stupbratt ned i sjøen, der senkes ledningene helt ned til 240 meters dybde. Da sier det seg selv at det kunne medføre stor risiko å benytte de tradisjonelle synkeloddene. Med SESU-pipe oppnår vi jevn belastning og kan foreta en kontrollert nedsenking av rørene. SESU-pipe er jo tyngre enn tradisjonelle PE-rør og dermed også noe mer krevende å håndtere under sveisingen.  På den annen side var det betydelig innsparing av tid ved at ledningene var ferdig vektet. Totalt er prosjektet delt opp i 19 traseer og 13 landtak. Den lengste traseen er på hele 6.500 meter i sjøen.  

Riggplassen ble strategisk plassert for å legge PE-ledningene rett ut i sjøen etter sveising. 

Vi visste lite om SESU-pipe da dette prosjektet startet, og vi fikk en bratt læringskurve i kommunen. Derfor er det hyggelig å gi honnør både til leverandørene, rådgiverne og entreprenøren for konstruktivt samarbeid omkring temaet sjøledninger.    

Lavt avgiftsnivå på vann og avløp

Vi er også stolt over at avgiftsnivået i kommunen holder seg lavt og stabilt. En viktig årsak er selvsagt at stadig flere er med på dette spleiselaget. Kommunen har omtrent dobbelt så mange hytter som innbyggere.    

Nye høydebassenger gir utfordringer

I tillegg til det nye felles renseanlegget for Nissedal og Drangedal må det også planlegges nye høydebassenger både i Treungen og Kyrkjebygda. Disse vil trolig bli på henholdsvis 3000 kubikk og inntil 1000 kubikk. Her har vi utfordringer med innlekk av overflatevann og det er viktig at vi tar høydebasseng-problematikken på alvor. Da vi registrerte innlekk i høydebassengene startet vi umiddelbart kloring av vann ut til abonnentene som et forebyggende tiltak. Like etter kom Askøy-saken som også ble en vekker oss. Det tas kontinuerlige prøver av vannet og klordoseringen vil holde frem til nye høydebasseng er på plass.  Å sikre trygt drikkevann er viktig, vi skal likevel ikke legge skjul på at dette i starten var en utfordring i forhold til innbyggerne.  Kommunen har tatt høyde for en investering på 20 millioner kroner på nye høydebassenger.   

Den største utfordringen er kartlegging av ledningsnettet 

Kommunen sliter med alt for dårlig ledningskartverk. Vi ser at det er et omfattende arbeid å kartlegge store deler og legge inn ledningsnett, inkludert kummer, digitalt. Men vi ser også at det er helt avgjørende for å sikre trygg og god infrastruktur med det som ligger i bakken. Med den sterke utbyggingstakten vi har på flere hyttefelt er det helt avgjørende at vi kommer over på et solid digitalt system. 

Vann og avløpsplanen tegner et heller dystert bilde av situasjonen når det gjelder kartleggingen av VA-nettet. På område etter område gjentas setningen «mangler kartlegging og digitalisering av ledningsnettet». På avløpssiden mangler vi driftsovervåkning på noen av pumpestasjonene, og vi har også en jobb å gjøre med å stoppe lekkasje av fremmedvann inn på avløpsnettet. Det er også større behov for vedlikehold og beredskap.    

Framoverlente lokalpolitikere 

Det er ingen tvil om at investeringsbehovet vil være stort også de nærmeste årene. Da er det godt å vite at vi har framoverlente lokalpolitikere som har forstått verdien av et solid infrastrukturnett og at utbyggere må være med på spleiselaget. Det kommer alle til gode. For oss som jobber med vann og avløp til daglig kan vi slå fast at det er moro å jobbe i en liten kommune der det skjer noe, både planlagt og uventet nesten hver eneste dag.    

Derfor oppfordrer vi unge prosessoperatører og ingeniører til å sikte seg inn mot en jobb innenfor vann og avløp – her florerer det av utfordringer og arbeidsdager som aldri er like! Vi kan vel begge skrive under på at vi har hatt en i overkant bratt læringskurve og tror vi har slått Harald Rønneberg i antall episoder av «Harald gjør ting han ikke kan», men vi trives godt med det begge to.