På grunn av stort behov for inntak og overføring av drikkevann, transport av avløpsvann og utslipp fra industri og renseanlegg, var Norge et foregangsland når det gjaldt bruk av sjøforlagte ledninger på VA anlegg. De første PE-sjøledningene av litt størrelse ble lagt i Telemark i 1962. I denne artikkelen deler jeg noen av egenskapene og fordelene med disse «Norges-rørene». Du skal få litt innsikt i prosjektering og belastning for vann-, utslipp- og inntaksledninger.
Vår spesielle topografi med mange elver, innsjøer, fjorder og mange øysamfunn langs vår lange kyststripe forsterker behovet for fleksible og sterke «synkerør». Ved sjøledninger utnyttes PE-trykkrørs egnede egenskaper med hensyn til korrosjonsbestandighet, fleksibilitet og strekkfasthet. Erfaringer har vist, at PE-trykkrør kan legges ved store dyp og under vanskelige trasèforhold og lange strekk i alle dimensjoner. Rør i standardlengder, normalt 12- 20 meter, sveises sammen på riggplass og slepes i lange rørlengder til anleggsstedet. Det er ikke uvanlig med slepelengder på 2-3 km.
Sjøledninger prosjekteres og dimensjoneres avhengig av om det er en overføringsledning for vann- eller avløp, utslippsledning eller inntaksledning. Andre forhold som har betydning er leggedyp, bunnforhold, strømkrefter, bølgekrefter, belastning under installasjon og krefter som oppstår i overgangen mellom sjø og land. Ledningstrasèen bestemmes ved hjelp av sjøkart, eventuelt ekkolodd, for å finne beste trase for PE-røret. Bruk av dykkere og/eller ROV (= Remote operated vehicle) benyttes oftest siden det gir mer eksakte informasjoner av traseen.
Les også: Trygg transport av avløp i drikkevannskilden Mjøsa
PE-materialet er lettere enn vann (960kg/m³). I tillegg er PE-ledninger luftfylte når de føres ut på hav, sjø eller elv. Derfor må ledningene belastes for at senking skal være mulig. Det vanligste som er benyttet for vekting er betonglodd med eller uten bolter. Hvert lodd består vanligvis av to halvdeler som monteres rundt røret. Mellom rør og betonglodd legges det gummibånd, slik at betongloddet ikke ligger direkte an mot PE-røret. Avstand mellom betonglodd bestemmes av belastningsgrad, rørdimensjon og SDR-klasse, men er vanligvis mellom to og åtte meter.
Belastningen beregnes for hvert prosjekt og avhengig av hvilken belastningsgrad det er prosjektert med. Inntaksledninger og overføringsledninger for drikkevann har normalt lav belastningsgrad, mens utslippsledninger og pumpeledninger for avløpsvann har høyere belastningsgrad. I Norge spesifiseres normal belastningsgraden med hvilken grad av luftfylling det belastes for. For eksempel ved 30% belastningsgrad vil det si at ledningen kan være inntil 30% luftfylt før den flyter opp.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Les også: Vannbransjen inn i et nytt tiår
Ved senking av sjøledninger utnyttes PE-rørets fleksibilitet under installasjonen. PE-rør senkes normalt fra land ved at det slippes inn vann (for eksempel ved å dykke rørenden i vann). I andre enden av røret, som fremdeles er luftfylt og flyter, er det montert et lokk hvor man kan tilføre luft via en kompressor. Man må samtidig kunne slippe ut luft kontrollert.
Når vannet slippes inn i røret fra land, vil røret synke og legge seg langs bunnen. Luft komprimeres når vannet trenger inn i ledningen. I en tidlig fase av senkingen er det nødvendig å blåse luft inn i andre enden av røret, for å kunne kontrollere senkehastigheten. Hvis det ikke er tilstrekkelig mottrykk i den «frie ende» vil det oppstå en ukontrollert senking. Dette kan føre til en buckling* av rør eller i verste fall et totalhavari av ledningen. I forbindelse med senkning av PE sjøledninger er det viktig at det er utarbeidet en senkeprosedyre som spesifikt omhandler det aktuelle prosjektet. Denne skal blant annet sikre at PE-røret blir installert i riktig posisjon på bunnen uten at røret påføres for store strekk og bøyekrefter. Loddras er også noe som kan oppstå under senkning, men heldigvis noe som sjelden forkommer. Dykkerfirmaer rapporterer oftest om at loddras skjer på små ledninger, hvor installasjonen ikke gjøres like kontrollert som på større ledninger hvor risikoen generelt er større.
*Ved bukling blir røret utsatt for en større krumning i lengderetningen enn tillatt .
Etter senking er det viktig at det foretas en etterkontroll av hvordan sjøledningen faktisk ligger. Dette kan gjøres på flere måter avhengig av dybde og andre forhold. Grunne ledninger kan kontrolleres ved at dykkere svømmer over ledningen med videokamera. For ledninger som ligger utilgjengelig for dykkere filmes det med ROV. Kontrollen avdekker om sjøledningen ligger an mot underlag som spisse steiner, fjell eller andre elementer som kan føre til mekanisk slitasje med påfølgende brudd. Det kan også være strekk på sjøledningen hvor lodd ikke ligger an mot bunn. For slike strekk bør det vurderes om den belastningen ledningen er utsatt for er akseptabel. Det kan bli nødvendig å foreta justeringer med hensyn til loddbelastningen.
Jeg håper dette har gitt deg en kjapp innføring i mulighetene som PE-sjøledninger gir.