Jeg heter William. Jeg er svensk, har masterutdanning i miljø- og vannteknikk og jobber med avansert teknologi og utvikling av systemer for driftsstøtte og sanntidsdata på vann og avløp. Mine venner hjemme ler, og tror jeg jobber med “bajsvatten”. Det er absolutt sant, men er også litt problematisk. Her skal jeg si litt om hvorfor det kan være et problem, og hvordan vi i VA-Yngre mener vi kan få flere unge inn i vannbransjen.
På vegne av VA-Yngre har jeg fått anledning til å snakke om hva som trengs for å rekruttere flere unge til vannbransjen, og til å fortelle om min egen vei inn i bransjen.
Vannbransjen står i dag overfor mange utfordringer. Ved forvaltning av samfunnskritisk infrastruktur må det også tenkes på bærekraft og motstandsdyktighet på alle nivåer.
I de kommende årene trenger bransjen ikke bare flere fagarbeidere og ingeniører, men også ny kompetanse for å kunne møte nye krav.
Vi trenger flere folk, og vi trenger folk med andre typer bakgrunn en den tradisjonelle i bransjen. Å få påfyll med ny kunnskap blir spesielt viktig når bransjen sliter med å rekruttere tilstrekkelig mye folk.
Her har VA-Yngre en viktig og helt naturlig rolle. Vi i VA-Yngre er unge fagpersoner i bransjen, med fersk utdanning og liten avstand i alder og bakgrunn til de vi ønsker å rekruttere inn i bransjen.
Mulig det er litt vel ubeskjedent, men hvem andre passer bedre til å jobbe for rekruttering til bransjen enn oss?
Les også: Fra elendighet til effektiv organisering av vann og avløp
Jeg heter William Bredberg. Jeg fylte 30 tidligere i år. Kommer fra Lund, i Skåne i Sør-Sverige. Byen har et av de større universitetene i Sverige. Men det er ikke så kult å studere i byen man har vokst opp i, så jeg søkte meg til utdanning et annet sted da den tiden kom.
William Bredberg. Her på VA-Yngres årskonferanse i Bodø i 2023. (Foto: Jørn Søderholm)
Jeg jobbet litt etter videregående skole, blant annet i restaurant. Jeg visste ikke på det tidspunktet at jeg skulle jobbe i vannbransjen. Men jeg hadde noen klare tanker om at ingeniører løser problemer av alle slag, inkludert miljøproblemene vi står i.
Derfor kjentes det å ta en ingeniørutdannelse som en riktig vei. Jeg ville reise og studere samtidig, og flyttet derfor til Adelaide i Australia. Der bodde jeg i to og et halvt år, og studerte en retning som ble kalt Civil Engineering and Enviromental Management. Studietilbudet ble langt ned halvveis i løpet, og da valgte jeg å flytte hjem til Sverige igjen.
På det tidspunktet hadde jeg for alvor fått smaken på å jobb med kombinasjonen av naturressurser, samfunnskritisk infrastruktur og teknikk. Det høres ut som vannbransjen, ikke sant?
Jeg kom inn på sivilingeniørprogrammet i miljø og vannteknikk i Uppsala, og fullførte der. I løpet av tiden i Australia møtte jeg også kvinnen som senere ble min kone. Hun er norsk, fra Stavanger. Etter en tid i Sverige flyttet vi til Norge.
Les også: Vi må slippe fram de unge i vannbransjen
I begynnelsen av 2020 begynte jeg som konsulent i Volue. Her jobbet jeg for det meste med løsninger i driftsstøtte og datakonvertering som konsulent. De siste året har jeg jobbet i en rolle som produkteier på løsninger for driftsstøtte og sanntidsdata.
Det vil systemer som gjør det mulig å få inn data, og ikke minst kunne bruke informasjonen til noe. Det er en svært spennende side ved bransjen, der digitalisering, teknologi og fysisk infrastruktur møtes i noe som skal være mest mulig brukervennlig.
Digitalisering og teknologi var også en viktig motivasjon for å gå inn i VA-Yngre. Her møtes mange av de unge fagfolkene i bransjen. Flinke folk, som har et like naturlig forhold til digitale verktøy som de erfarne driftsfolkene har til fysiske verktøy og manuelle systemer.
(Foto: Volue)
– IWAs Digital Water Adoption Curve kan brukes for å beskrive bransjens digitale reise. Min jobb er å aktivt hjelpe bransjen opp gjennom å utvikle produkter og tjenester som kan forenkle og muliggjøre denne reisen, sier William Bredberg. (Klikk på bildet for å se større. Kilde: A Strategic Digital Transformation for the Water Industry (link til pdf))
Her er vi godt inne på én av de største hindringene for rekrutteringen til denne bransjen: Oppfatningen av hva det er. Det er så utrolig mye spennende som skjer i denne bransjen, som står i skarp kontrast til imaget mange utenfor fortsatt har.
Mine venner hjemme fleiper med at jeg har utdannet meg til “bajsvatten-ingenjör”, et ord jeg antar du forstår helt fint uten oversettelse. Etter at jeg har kunnet fortelle dem litt mer inngående hvordan ting egentlig er og konkret hva vi jobber i denne bransjen har jeg fått mange overraskede reaksjoner av typen “åh, er det sånn?”.
Jeg jobber med programvare, i grenselandet mellom IT og VA. Jeg jobber med maskinlæring og datainnsamling for en best mulig drift av vann- og avløpsanlegg.
Les også: Slik skal VA-produktene digitaliseres
Du, jeg og folk i andre roller og i andre ledd i verdikjeden jobber hardt med drift og utvikling av hver våre deler av den viktigste infrastrukturen vi har i samfunnet. Vi jobber med teknologiske verktøy og avanserte systemer helt på høyde med høystatusbransjer som luftfart, olje, energi og medisin.
Likevel tror folk på utsiden av bransjen at jeg jobber med bæsjevann. For ordens skyld: Jeg er ikke opptatt av meg selv her, men peker på dette som et eksempel på hva folk på utsiden av bransjen tror vi holder på med.
Vi trenger flinke folk i denne bransjen. Folk som graver, bygger, drifter og skrur ute. Men også folk som har lyst til å jobbe med AI og maskinlæring, konstruksjon, design, programvare, ledelse, politikk, mekanikk og elektronikk.
Vannbransjen trenger folk med ulike typer bakgrunn og kompetanse. (Foto: Jørn Søderholm)
Klimaendringer, befolkningsvekst, miljømål og etterslep i fornyelse av infrastrukturen gjør en omstilling nødvendig. For å sikre samfunnets viktigste ressurs trenger bransjen vi flere med mange typer faglig bakgrunn. Det må jobbes med alt fra lekkasjesøk og renseteknikk til digitalisering og sikkerhet. Dette betyr at bransjen trenger ny kompetanse innenfor IT, automasjon, kjemi, geoteknikk, hydrologi og mye mer.
Les også: Digitalisering av kommunalteknikk får vi ikke til
Noen måter vi kan greie det på:
Det er mye spennende som skjer i denne bransjen, som står i skarp kontrast til imaget mange utenfor fortsatt har. (Foto: Jørn Søderholm)
Her er det mye samspill og stort potensial for innovasjon. Men også et betydelig gap mellom muligheter og det som benyttes.
VA-Yngre mener at de yngre i bransjen kan tette gapet gjennom å komme med fersk og oppdatert kunnskap. Vi mener også at de yngre vil utfordre bransjen til å tenke nytt. I tillegg til å være et faglig nettverk for unge i vannbransjen å utvikle seg, så ønsker VA-yngre nå også å satse på å bidra til økt rekruttering inn i vannbransjen.
VA-Yngres nye arbeidsutvalg i 2023. Fra venstre Charlotte Trovaag, Evelina Koltsova, Jørgen Alfredsen, Elisa Eggen, Grete Gjeset og William Bredberg. (Foto: VA-Yngre)
Dette skjer gjennom et samarbeid med Norsk Vann, der VA-yngres arbeidsutvalg og medlemmene bidrar i rekrutteringsaktiviteter. Målsetningen er å inspirere flere unge til å velge VA-fag og å få ny kompetanse inn i bransjen.
Over og under: Fra VA-Yngres årskonferanse i Bodø, våren 2023. (Foto: Jørn Søderholm)
VA-Yngre har nettopp rekruttering som et hovedmål spesifisert for perioden 2021-2024. Der har vi sagt at VA-Yngre skal:
Vi har holdt faglige presentasjoner på Oslo MET og Universitetet i Stavanger, der også elever fra videregående skoler har vært invitert.
Vi har snakket om vannbransjen på Natur og Ungdoms årskonferanse og NITOs Ung23-konferanse.
Vi har fortalt om en spennende bransje, og vi har også vist fram mulighetene i TranieeVANN.
Det har vært utrolig moro og interessant å se interessen, høre spørsmålene og være med i diskusjonene på disse stedene.
Fra en faglig presentasjon av vannbransjen og VA-Yngre på Universitet i Stavanger. (Foto: Simona Surgautaite/UiS)
VA-Yngres ambisjon er å sette opp slike sesjoner på årlig basis i samarbeid med flere utdanningsinstitusjoner. Vi tror det kan få flere til å se hvor mye spennende arbeidsoppgaver som finnes i bransjen, og for et fantastisk potensial bransjen har i årene som kommer.
Resultatene av tiltakene gjennomført til nå har gitt meg og alle andre i VA-Yngres arbeidsutvalg en ordentlig boost i lysten til å jobbe enda mer for rekruttering. Per dags dato er den jobben i full gang, og vi har mer aktiviteter planlagt til høsten og kommende år. Selv om morgendagen byr på mange utfordringer, finnes det mye håp.
Mange av de unge som jobber i vannbransjen er idealister som allerede er overbevist om hvor viktig det er å sikre VA-tjenester til alle innbyggere, nå og for fremtidige generasjoner. Vi i VA-yngres arbeidsutvalg gleder oss til morgendagen og å få flere ildsjeler til kolleger.
Til ledere i bedrifter som har unge fagfolk ansatt: Gratulerer, det er et godt valg. Noen velger å betrakte dem som en ren produksjonsressurs som skal produsere mest mulig, støver ned foran PC-en, ikke får særlig opplæring og ofte ikke blir brukt i konkurranser.
Her er noen tips til å få mest mulig ut av kompetansen de besitter.
Vi i VA-Yngre tar gjerne en prat om hvordan dette kan gjøres enda bedre.