Rekruttering og fornyelse har vært et gjentagende mantra i norsk vannbransje de siste årene. Bransjen har tidvis jobbet i motbakke med tanke på å få unge medarbeidere inn i rekkene, men det kan virke som at den trenden nå snur.
Økt fokus på vannbransjen og de investeringer som ligger foran oss, fører naturlig nok til at flere hoder må inn i bransjen. Jeg tror også at endret klima gjør at bransjen vår oppleves mer spennende for unge ingeniører. I Danmark heter det ikke lenger «vann og avløp». Sektoren er døpt om til «vann og miljø».
Se også: Norge er som skapt for sjøledninger
For unge ingeniører i vannbransjen handler framtiden også om digitalisering. Jeg synes det var spennende å lytte til den 31 år gamle sivilingeniøren Torstein Dalen i Bergen Vann og avløp, da han holdt en forelesning om digitalisering under årets Hallingtreff. I salen så han en forsamling som i hovedsak var i middagshøyden.
Han kunne fortelle at alle tjenester som kan digitaliseres skal digitaliseres i Bergen kommune. Hverdagen til den nye generasjonen i norsk vannbransje handler derfor også om å få muligheten til å ta i bruk digitale løsninger. De unge må etter min mening få muligheten til å «bryte nytt land» i vår bransje, og på den måten kan vannbransjen trekke til seg mange dyktige ungdommer som er vokst opp med digitale hjelpemidler siden de var en neve stor.
Jeg mener på ingen måte at digitale hjelpemidler skal erstatte praktikerens kunnskap, men vi trenger også de som benytter datamaskinen som sitt arbeidsredskap. Gjennom gode analyseverktøy kan vi forbedre våre VA-anlegg og vi kan forutse hva som skjer i anleggene.
Les også: Vannbransjen inn i et nytt tiår
Måledata online i Bergen består av om lag 10.000 målepunkter, med en 16-sifret rekke med tags som overvåkes i nåtid. Disse dataene implementeres i kommunens kartverk, og ut fra en sensor på nettet kan det hentes inn informasjon om trykk, temperatur eller mengde, avhengig av hva man er ute etter.
Et annet prosjekt er avslutning av papirrapporter. En ansatt i kommunen får årlig inn 3000 rapporter knyttet til fettutskillere og oljeutskillere. Disse blir nå digitalisert manuelt for å opprette en digital operatørportal. Det betyr at framtidig informasjon kan gå rett inn i databasen uten noen form for manuell behandling. Eventuelle feil i rapportene vil komme opp med et varsel, og operatøren kan da konsentrere seg om dette. Digitaliseringen frigjør kapasitet og åpner for en rekke nye muligheter også innen vann- og avløpstjenestene.
Vi bør kanskje ta oss en tur til Bergen for å se og lære av det kommunen allerede har tatt i bruk av digitale verktøy. Et eksempel er entreprenørportalen, der all kommunikasjon med entreprenørene nå skal bli lagret digitalt. Det handler blant annet om søknader, utført arbeid, endringsmeldinger og tiltak på hovedledninger. Opplysningene herfra skal knyttes opp mot andre kommunale databaser, som gjør informasjonen tilgjengelig i andre sammenhenger.
Kommuneplanen for overvann er også et digitaliseringsprosjekt i Bergen. I alle reguleringsplaner handler det også om overvannshåndtering. Det har vist seg at informasjon som kommer inn til kommunen ofte er enten feilaktig eller mangelfull. All relevant informasjon blir nå samlet inn i et samarbeid mellom plan og bygningsetaten, bymiljøetaten og vann og avløpsetaten. All informasjon legges inn på et web-kart, med relevant og viktig data for håndtering av utfordringer knyttet til overvann. Totalt 20 ulike temaer ligger inne i kommunedelplanene for overvann, og det er blitt en helt annen kvalitet over planarbeidet, kunne Dalen fortelle.
Les også: Store lekkasjeutfordringer og høye krav i kommune-Norge
Jeg støtter ham i hans oppfordring om å tørre å prøve nye løsninger og produkter, nye samarbeidsformer og gjøre forbedringer på det man alltid har jobbet med. Dette er like viktig i små kommuner som i de store. Små kommuner bør gå sammen, gjerne gjennom sine driftsassistanser eller andre samarbeidsformer, for å øke den digitale kompetansen og få nytte av den i sin hverdag.
Det handler om å tørre og ville, og norsk vannbransje kan på den måten bidra med mer enn å «bare» produsere vann og rense avløp.
Et positivt eksempel er nye løsninger for overvannshåndtering. Her er det snakk om å etablere blågrønne byer og rekreasjonsområder. Det er mange pågående prosjekter innen separering av avløp og miljøtiltak som reduksjon av forurensning. Det er viktig at bransjen vår blir langt mer synlig i samfunnsdebatten. Unge medarbeidere er lært opp til å stå fram med sine synspunkter, og de er vant med debatter. Ekstremvær, vannkrise, klimaendringer, naturkatastrofer og vannkrise er globale risikofaktorer. Dette betyr enorme muligheter for oss som er tilknyttet norsk og nordisk vannbransje, mente Torstein Dalen.
Vi gir vår tilslutning til hans konklusjon, nemlig at det er en forutsetning for å lykkes i norsk infrastruktur at tverrfaglig samarbeid på tvers av generasjonene og andre sektorer blir løftet fram. Det betyr også at beslutningsansvar må flyttes så nært de som til daglig jobber med de ulike fagfeltene og arbeidsområdene innen vann og avløp i en enhet eller en kommune. De som tør og vil må også få beslutningsansvar. Det en forutsetning for en innovativ framtid.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Det er også viktig at ledere rundt om i kommuner, vannverk og IKSer ønsker å bidra til kompetanseoverføring. Jeg har selv hatt stor nytte av å delta på ulike kurs og konferanser, i ulike land og bransjer, noe jeg drar nytte av i min jobb. Dessuten kan bransjen hente kompetanse også fra andre sektorer. Lykke til med rekrutteringen!