Må rør på liv og død omfylles med høyverdig 8-11, 8-16 eller 8-22 pukk, produsert av jomfruelig fjell? Christoffer Bruserud mener omfyllingsmasser kan være både bedre og billigere enn i dag. Med ett lite grep kan omfyllingen også erstatte leirepropper.
Jeg vil slå et slag for primærsubbus som omfyllingsmasse til rør. Altså grusmassen fra første knusetrinn vi sitter igjen med når store fraksjoner er sortert ut.
Omfylling med primærsubbus i stedet for foredlet 8-11 og 8-16 pukk er som et kinderegg: Tre fordeler på én gang. Kommer tilbake til det lenger ned.
Til slutt kommer jeg innom det som kan være en fordel med å beholde nullstoffet i omfyllingsmassen.
Litt bakgrunn først. Jeg er Christoffer Bruserud. Jeg begynte å legge rør som lærling på 80-tallet. Det meste av mitt yrkesliv har vært som entreprenør og med pukkverk.
I dag er jeg involvert i ni selskaper. Deriblant en maskinentreprenør som gjør mye VA-arbeid. Jeg er også deleier i Solum pukkverk. Det ble overtatt i 2008 har en godkjent driftsplan på 300 000 tonn pr år.
Mangler helhet i VA-bransjen
Dagens marked går trått, og rundt halvparten av det volumet er realistisk. I så fall holder pukkverket til 2046. I pukkverket produserer vi masser både av jomfruelig fjell fra pukkverket selv og av overskuddsmasser fra andre steder.
Nå produserer vi siste rest av tunnelstein fra driving av jernbanetunnelen forbi Holmestrand, noen få kilometer fra pukkverket.
Helhet er det jeg brenner aller mest for. Det er dessverre mangelvare i anleggs- og VA-bransjen. Som pukkverkseier og maskinentreprenør kunne jeg lent meg tilbake, latt rådgivere beskrive den dyreste pukken til omfylling og innkassert hyggelig omsetning på pukkverket og utførelse for maskinentreprenøren.
Det har jeg ikke mage eller samvittighet til. Derfor har jeg gjennom mange år vært engasjert i arbeidet med en mer helhetlig og bærekraftig ressursbruk, blant annet gjennom mer enn ti år i MEFs VA ressursgruppe.
Der har felles normer og løsninger i VA-arbeidet rundt om i forskjellige kommuner vært den viktigste enkeltsaken. Det som er rett i én kommune bør også være rett i nabokommunen.
Sånn er det ikke. Normer, metoder og krav til utførelse har spriket i alle retninger, med store forskjeller selv mellom kommuner som er nærmeste naboer. Nye Vannstandard ser ut til å være et viktig framskritt der, så fremt VA-avdelingene rundt om i kommunene greier å gi slipp på sine særnormer og akseptere at mest mulig fellesløsninger er godt for helheten.
Ny pukk fylles i rørgrøft, her som fundament. Entreprenør og prosjekt på bildet er ikke omtalt i artikkelen. (Foto: Jørn Søderholm)
Bærekraftig omfyllingsmasse
Riktig og bærekraftig ressursforvaltning har vært et viktig tema i MEFs VA ressursgruppe i – og for meg personlig – mange år. Der snakket vi lenge for temmelig døve ører. Omfylling med god 8-11 eller 8-16 pukk har vært "the name of the game".
(Artikkelen fortsetter under videoen)
At den samme pukken brukes som tilslag i betong og asfalt har spilt liten rolle. Det er jo bare et spørsmål om å betale hva det koster...
Les også: Slik får vi gode rørgrøfter uten å sløse med høyverdig pukk
Heldigvis har vi de siste årene sett et skifte i bevisstheten om mer bærekraftig bruk av masser. Stein er en ikke fornybar ressurs, selv i det fjell- og steinrike landet vi bor i.
Bruk av stedlige masser har til min store glede blitt et betydelig tema. Aktører i hele verdikjeden har begynt å erkjenne at det ikke er god ressursforvaltning når oppgravde masser kjøres vekk, og pukk til omfylling kjøres inn.
Det innebærer mye håndtering av masser, ofte lange transportavstander, behandling eller deponering av gravemasser og produksjon av ny pukk. Alt det koster penger og skaper miljøbelastninger.
Primærsubbus 0-16 (over) er restproduktet når større stein (under) er sortert ut i første knusetrinn. All ytterligere bearbeiding etter dette øker kostnader og utslipp. Knusingen foregår i Solum Pukkverk, i mai 2024. (Foto: Jørn Søderholm)
Gjenbruk av gravemasser
Miljø- og kostnadsmessig er det vesentlig bedre å 1) gjenbruke gravemassene på stedet der det er mulig, og 2)være bevisst på massetyper og transportavstander der gjenbruk av stedlige masser ikke er aktuelt.
Gjenbruk av gravemasser på stedet er det beste vi kan gjøre, både i bynære og sentrale strøk og på kraftanlegg langt inne på fjellet. Omfylling med primærsubbus er et godt alternativ der gjenbruk ikke av stedlige masser ikke er aktuelt eller tilstrekkelig.
Primærsubbus har minst tre fordeler med primærsubbus som omfyllingsmasse, foran foredlet 8-11 og 8-16 pukk:
– Det er funksjonelt bedre
– Det er vesentlig bedre ressursbruk
– Det er MYE billigere
Funksjonelt bedre
Primærsubbus er altså grusmassen vi sitter igjen med fra første knusetrinn når større stein er sortert ut.
0-16 primærsubbus før sikting (over). Merk de avlange kornene (under). (Foto: Jørn Søderholm)
Men nullstoff er ikke drenerende. Det kan ikke brukes til omfylling, vil du kanskje innvende. Her mener jeg vi har et stort potensial gjennom å bruke hele fraksjonen – inkludert nullstoffet – til omfylling. Man vil jo helst ha minst mulig vann rennende langs røret. Det er jo derfor vi går inn med leirepropper. Nullstoffet vil gi en tett omfylling som hindrer vann inn mot røret, og som dermed kan redusere eller fjerne behovet for leirepropper.
Les også: Vi sløser – fortsatt - mye pukk i rørgrøfter
For nevnte kraftanlegg inne på fjellet slipper man å fly inn pukk med helikopter. Om man i stedet kjører gravemassene på stedet gjennom en knuseskuff på gravemaskinen får man en ferdig 0-20 som kan brukes direkte rundt rørene. Men det får man ikke lov til, og slike ideer vet jeg har blitt stoppet.
Kan hende tiden er moden for å diskutere nærmere hvor tett eller drenerende omfyllingsmassen må være?
0-16 primærsubbus.
Men det er en annen og større diskusjon som ikke kan løses i denne artikkelen.
Ut fra dagens praksis og regelverk brukes gjerne en siktet 4-20-fraksjon av primærsubbusen som grøftepukk. Da er det fineste stoffet siktet ut til strøsand eller kabelsand, og vi sitter igjen med en pukkfraksjon som er ubrukelig som tilslag men perfekt til grøftepukk. Den har nemlig avlange korn, nesten som spiker.
Foredlet 8-11 og 8-16 pukk har en mer kubisk kornform. Det trengs når den skal brukes som tilslag i asfalt og betong.
Den avlange kornformen kombinert med spredningen i størrelse fra 4 til 20 mm gjør at den forkiler mye bedre enn tilslagspukken. Den lar seg bedre komprimere, med andre ord.
8-11 er motsatt: Den kubiske kornformen og korte fraksjonen – liten spredning i kornstørrelse – gjør at 8-11 faktisk ikke lar seg komprimere. Å tråkke i en haug 8-11 er som å trå i en haug Leca-kuler, der det bare renner unna. Den trenger en stabil sidevegg som holder den på plass.
Ikke bare er det bortkastede penger å bruke en sånn masse til omfylling, i dårlige grunnforhold vil det også være direkte skadelig å bruke 8-11.
Ressursbruk og kostnader
8-11 og 8-16 foredlet pukk er den fraksjonen "alle" vil ha, være seg som tilslag eller som grøftepukk. Vi vet alle hva som skjer med prisen på et produkt der etterspørselen er stor, ikke sant...? Prisen øker, ja.
Her er det også andre kostnader og belastninger ute og går. Den foredlede pukken krever flere produksjonstrinn før vi sitter igjen med riktig kornform og -størrelse. Det tar tid og arbeid, og drar på seg både kostnader og miljøbelastning fra maskiner og utstyr.
8-11 og 8-16 blir altså en dyr masse, både på grunn av kostnader i produksjon og høy etterspørsel. Primærsubbusen har de fleste pukkverk store mengder av, uten noen bearbeiding etter første knusetrinn. En enkel sikteoperasjon splitter ut nullstoffet under 4 mm.
Da sitter vi igjen med gode mengder av en ypperlig grøftepukk på 4-16 eller 4-20 mm, til lavere kostnad og betydelig lavere pris. Da kan den beste pukken på 8-11 og 8-16 brukes der den egner seg best: Som tilslag.
