Er vi klare for den viktige sveisetesten?

Det er et stort behov for å kontrollere utførelse og kvalitetsteste sveising av PE-rør ute på anleggene. Dette er et tema som involverer hele bransjen; entreprenører, rør- og deleprodusenter, rådgivere og ledningseiere. Det er også et sentralt tema i materialgruppa i Norsk Vann.

Det er mulig noen vil betegne meg som en nerd innen plastrørfaget etter over 20 år i bransjen. Jeg har gjort mine erfaringer både som ledningseier i Porsgrunn kommune, rådgiver ved plastavdelingen til Teknologisk Institutt og Norner, Polymer Institutt for materialer og plastindustrien i tillegg til seks år hos rørprodusent. Det burde være en selvfølge at vi for lengst hadde fått på plass en solid fagopplæring innen speilsveising og elektromuffesveising rettet mot VA bransjen. Etter min mening holder det ikke med et todagers kurs. Jobben som utføres i grøfta er alt for viktig til at vi skal ta for lett på dette.

Destruktiv test av en elektroanboringsklammer der selve anboringen blir revet av røret. Denne sveisen er godkjent.

Les også denne artikkelen: Trygg transport av drikkevann er samfunnskritisk og viktig

Kontroller og prøver

Jeg mener det også er på høy tid at kommunene blir mer bevisst på å ta ut sveiseprøver og gå sveiserne skikkelig etter i sømmene. Det bør også være i entreprenørenes egeninteresse. Den første prøva bør bli tatt ved anleggsstart uansett om det er speilsveis, elektromuffe eller anboringsklammer. Det kan bli kostbart dersom de må foreta oppgraving av hver skjøt og utskifting av anboringsklammer etter at rørene ligger i bakken på grunn av underkjent trykktest.

I Porsgrunn kommune er vi blitt svært bevisst på å gjennomføre kontroller og testing av sveiser på våre prosjekter. Prøvene sendes til sertifisert laboratorium, og dersom sveiseskjøten blir underkjent tar vi automatisk en ny prøve uten å stanse prosjektet. Vi har et konkret tilfelle fra vår kommune der to prøver av elektroanboringsklammer ble underkjent ved destruktiv testing. Sammen med entreprenøren, produsent og testinstituttene jobbet vi for å finne årsaken til feil. Til tross for underkjente prøver viste det seg at ledningsstrekket likevel var tett når trykktestingen ble gjennomført. Ved feilanalyse fant vi ett tilfelle av silikon i sveisesonen, og det er ingen betryggende oppdagelse. Men det viser hvor viktig det er med rengjøring av både rør og elektrodelene. En annen årsak kan ha vært for lite skraping av røroverflaten.

Vi valgte, i dette konkrete tilfellet, å sette det nye ledningstrekket i drift. Etter tre måneder stengte vi alle stoppekraner inn til de tilkoblede husene som var anboret på ledningsstrekket. I tillegg stengte vi ventilene i hver ende og gjennomførte en ny trykktest. Dersom trykket hadde falt under denne andre testen ville vi beordret oppgraving, men unngikk heldigvis det.

De aktuelle testene ble utført av Kiwa i Nederland siden ingen norske selskaper utfører denne type rivetest av anboringsklammer. Porsgrunn kommune er eneste norske kommune som sender denne type prøver til Kiwa i Nederland, og det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om hvorfor ikke flere kommuner benytter seg av denne spesialkompetansen.

Anboringsklammer har alltid vært vannbransjens akilleshæl, og jeg mener det uansett er viktig å benytte «hel ved». Det er jo den store fordelen med PE. Kiwa i Nederland tester tusenvis av anboringsklammer i året, og har veldig få underkjente prøver.

Rør underkjent rivetest: Viser røroverflaten etter at anboringsklammer er revet av. Bildet viser glatte flater, sprøbrudd, i sveiseområdet der plasten i røret ikke er smeltet sammen med plasten fra anboringsklammeret. Den ruglete overflaten, duktilt brudd, viser at plasten er smeltet sammen og dratt fra hverandre igjen.

Les også: Tar i bruk de beste rørmaterialene markedet har å tilby

Testing inn i Norsk Vannstandard

Mitt inntrykk er at svært få norske kommuner sender sveiseprøver til testing. Jeg mener det er viktig å få øynene opp for viktigheten av denne type tester. Hvis vi, som ledningseiere har fokus på kvaliteten til det arbeidet som utføres, heves automatisk entreprenørens bevissthet på sitt eget arbeid.

Det er viktig at materialgruppa i Norsk Vann får sveisetesting inn i den nye Vannstandarden, både når det gjelder speilsveis, anboring og elektromuffer. Dette jobbes det med. Dermed blir det ikke en anbefaling, men et krav i den nye Vannstandarden at testing skal gjennomføres. Jeg tror mange kommuner, som mangler intern-kompetanse, nå kan lene seg på den nye Vannstandarden og dermed henvise til denne ved spesifisering av sine krav på sine prosjekter.

De fleste entreprenørene foretrekker elektromuffesveising på mindre dimensjoner, selv om vi i vår kommune foretrekker speilsveising. I utgangspunktet bør en riktig utført elektromuffesveis være like god som en speilsveis, og derfor tillater vi dette. Kommer vi i den situasjonen at en rekke elektromuffesveiser blir underkjent, vil vi forlange speilsveis også på mindre dimensjoner.

Lene Sparre Thunes mener det er viktig å følge prosjektene ute og foreta prøver tidlig i prosessen. Her sammen med Henning Steinseth fra Båsum Boring AS.

Må bygge sveise-kompetanse

For å bli NEMKO-godkjent sveiser i henhold til opplæringsstandarden NS 416 holder det i dag med et todagers kurs for elektrosveising og et firedagers kurs for både elektromuffe- og speilsveising. Det er etter min mening på ingen måte tilstrekkelig.

NEMKO ønsker å revidere denne opplæringsstandarden. Her er jeg også invitert til å bli med i en faggruppe, og kan dermed løfte norsk vannbransje sine behov inn i denne revideringen.

Det er et tankekors at man etter et todagers kurs kan plasseres ut i grøfta for å håndtere PE-rør i store og små dimensjoner uten noe erfaring med materialet fra tidligere. For å utføre rørleggerarbeid innomhus må man være rørlegger med lærlingetid og påfølgende fagbrev, mens kravet til håndtering av PE-rør ikke er i nærheten. Slik kan vi ikke ha det i norsk vannbransje.

Les også: Hva kan VA-bransjen lære av oljeindustrien?

Feil koster penger

Uansett er det entreprenøren som sitter med ansvaret for korrekt gjennomført jobb. Derfor er det et nyttig hjelpemiddel at ledningseier sørger for sveieseprøver. Det kan bli kostbart dersom feil først oppdages i forbindelse med en trykktest eller etter fire til fem år, - altså før reklamasjonstiden er ute. Det understreker også viktigheten av samarbeid og en felles forståelse for dette.

Det er også et tankekors at ledningseiere også mangler nødvendig kompetanse innen sveising. Derfor burde både ledningseiere og utførende gått på samme kurs for å heve kompetansen både i grøfta og på kontoret. Her har vi noe å lære av våre svenske kolleger som allerede har etablert et kontroll-kurs, og som blir belyst under årets Hallingtreff.

Elektroanboring under sveising i grøft.  

Norsk Vann som lokomotiv

Jeg tror Norsk Vann som ledningseiernes organisasjon må være lokomotivet for kompetanseheving på dette området. Det er ikke bare Porsgrunn som har hatt underkjente sveiseprøver. Noen eksempler handler om slurv fra entreprenørens side, men i andre tilfeller er jobben utført «etter boka», men likevel blitt underkjent. Jeg mener det understreker behovet for en solid fagopplæring der det er mulig å oppnå fagbrev som PE-sveiser i VA-bransjen.

I dag er det mulig å bli fagoperatør i plastfag, men denne utdanningen er mer rettet mot medarbeidere i små og store bedrifter som produserer, reparerer, bearbeider og vedlikeholder produkter og konstruksjoner i plastmateriale.  Det er en annen arbeidssituasjon å sveise i grøfta sammenlignet med et verkstedgulv.