Millionene renner bokstavelig talt ut i sanden for kommuner over hele landet. Lekkasjer koster penger, men hva gjør vi egentlig med det? Hallingtreff 2027 dykker ned i metoder og løsninger for å finne lekkasjer og forhindre dem i nye prosjekter. Mer om det fra møtelederne Borghild Folkedal og Martina Bergh Svedahl.
Til januar samler vi vannbransjen igjen på Geilo. For 29. gang, faktisk. Det er utrolig moro og et kjempeprivilegium å få være med på dette nok en gang.
Vi nærmer oss innspurten på forberedelsene. Programmet vi nå setter sammen spenner bredt geografisk, faglig og metodisk, og vi gleder oss allerede til å ønske deg velkommen.
Én ting går igjen i det vi har satt sammen: Gapet mellom det vi tror vi vet og det vi faktisk vet.
Mange kommuner vet at de lekker drikkevann, men de vet ofte lite om hvor, hvorfor eller hvor mye. Og hva som faktisk er verdt å gjøre noe med. Det skal Hallingtreff 2027 belyse fra flere vinkler.
Les også: Hallingtreff 2026 satte fingeren på et presset VA-marked
Lekkasjeprosent sier ikke alt
Lekkasje som en prosentandel av produsert vann, for eksempel. Et tall som er lett å kommunisere, men som sier lite om hva som faktisk bør gjøres.
Dette er utgangspunktet for en av årets sentrale bolker. Der trekker vi en linje fra begrepet "bærekraftig lekkasjenivå" lansert i Norsk Vann-rapport 239 i 2018 til det ferske prosjektet Lekkasjeløftet som kjøres i gang nå i høst.
Hallingtreff er stedet der "utefolk" og "innefolk" møtes til felles kunnskap og nettverk. (Alle foto: Jørn Søderholm)
Vi møter store og små kommuner, fra Porsanger i nord til Kristiansand i sør. Kommuner som håndterer problemstillingen ulikt, men med viktige fellestrekk som kan være nyttig for oss alle.
Lekkasjer og utlekk handler om produsert drikkevann som forsvinner ut av nettet. Programmet tar også for seg den motsatte problemstillingen: Fremmedvann som kommer inn i avløpsnettet og belaster renseanlegg unødig.
Fra data og teori til funn og tiltak
Én bolk følger arbeidet med å lokalisere fremmedvann i felt, fra datagrunnlag og mistanke til konkrete funn. Det er en påminnelse om at VA-nettet må forstås som et system der vann beveger seg begge veier.
Begge retningene krever systematisk arbeid for å løses.
Lekkasjetemaet er også et eksempel på noe som går igjen i hele programmet vi har satt sammen: Avstanden mellom teoretisk kunnskap og praktisk utførelse.
Les også: Hva er det med Hallingtreff?
Her gjør vi som vi alltid har gjort på Hallingtreff: Fokuserer på det praktiske. Teori er viktig, men skal først og fremst være brukbar i praksis. Hallingtreff som stedet der "utefolk" og "innefolk" møtes er den viktigste rettesnora i arbeid med innholdet.
Konferansen åpner nettopp med spenningsfeltet mellom teori og praksis som tema, og det dukker opp igjen flere steder.
I plastsveis, for eksempel: Spørsmålet er ikke bare hvem som har sertifikat, men hvem som faktisk er god til jobben.
Også i 2027 er spennet i programmet stort. Fra kommuner som jobber med kunstig intelligens, til lekkasjesøkeren som bruker bjørkekvist (!), og der trente ører i felt gjør en jobb ingen AI kan ta over. Begge deler er like relevant, og det er nettopp den bredden vi ønsker å få fram.
Overordnet og konkret
Denne dramaturgien følger også konferansens to dager: Dag 1 har et mer overordnet blikk på temaer som bærekraft og lekkasjenivå, mens dag 2 går tettere på det praktiske håndverket med sveising, materialvalg og fornyelse av ledninger.
Det hele starter som vanlig mandag ettermiddag med lunsj og fabrikkbesøk hos Hallingplast.
Denne bredden er gjennomgående og sier noe om den viktigste ambisjonen med Hallingtreff. På den ene siden presenteres AI-basert lekkasjedeteksjon, der ny teknologi finner lekkasjer som ikke er synlige på overflaten. På den andre siden vises tradisjonelle metoder som fortsatt er uslåelige i felt.
Les også: Dette likte vi ved Hallingtreff 2024
Programmet tar også for seg fornyelse av vannledninger, med praktiske erfaringer fra kommuner som har testet ulike NoDig-metoder, fra strømpe til utblokking og styrt boring. Her ser vi på metodene og får ta del i kommuners konkrete resultater.
Hallingtreff-tradisjonen
For oss som har fått privilegiet i å være møteledere på Hallingtreff i mange år, har arbeidet med Hallingtreff blitt en fast del av årshjulet.
F.v. Besserwisser Peder Røyrvik, daglig leder Sverre Tragethon i Hallingplast og møtelederne Martina Bergh Svedahl og Borghild Folkedal på Hallingtreff.
Peder, da? Hallingtreffs egen, selverklærte besserwisser og ekspert på det meste. Joa, det er all grunn til å vente at han melder seg på også denne gang!
Mens vi legger siste hånd på årets program, er den samme prosessen så vidt i gang for noe større: i 2028 fyller Hallingtreff 30 år. Det kommer vi tilbake til, men ville bare nevne det allerede nå.
Håper vi ses på Geilo i januar!
