Vi bør bruke mer stedlige masser der det ligger til rette for det, og sløse mindre med høyverdig pukk. Men en VA-grøft er også en helhetlig konstruksjon med rør og omfylling i samspill, og må behandles deretter. Les hva Jan Vaslestad, en av Norges mest erfarne geoteknikere, sier om den balansegangen.
VA- og ledningsgrøfter skal man ta på alvor. Det er ikke bare å grave et hull, legge ledningen oppi og fylle igjen.
Fundament og omfylling er avgjørende for rørets endelige bæreevne. Konstruksjonen rundt et nedgravd rør er et komplekst samvirke mellom rør, omfylling og grunnforholdene på stedet.
En omfylt grøft rundt et rør må anses som en viktig del av den helhetlige konstruksjonen, i likhet med asfalt, betong eller stål i en vei eller en bro.
Stein som ressurs
Samtidig vet vi at stein er en ressurs som ikke er fornybar, men som er fullt mulig å gjenbruke. Norge har forpliktet seg til internasjonale klimamål, og reduksjon i miljøbelastninger i anleggsarbeid der et viktig mål mange gode krefter jobber mot.
Dette er faktorer som spriker i vidt forskjellige retninger, og som utgjør en krevende balansegang.
Stedlige masser
Vi har en pågående debatt i store deler av anleggs- og VA-bransjen, med mye snakk om bruk av stedlige, lokale masser til om- og overfylling.
Det er en debatt jeg ønsker velkommen, og mener er særdeles viktig. Etter å ha jobbet i anleggsbransjen i over 40 år er det fristende å trekke linjer tilbake til 70-talllet.
Husker du – eller kjenner du til – arbeidet som i sin tid ble utført av PRA, prosjektkomiteen for rensing av avløpsvann?
PRA lagde nye retningslinjer på 70-tallet, en tid da omfylling med stedlige masser var helt vanlig. Men da var også setninger og andre kvalitetsproblemer temmelig vanlige.
Rør i grøft omfylles med pukk, i desember 2023. Entreprenør eller prosjekt på bildet er ikke omtalt i artikkelen. (Foto: Jørn Søderholm)
8-11 er ikke "selvkomprimerende pukk"
Miljøhensyn var det ingen som var opptatt av. På den tiden var det utelukkende fokus på kvalitet og levetid på anleggene. Det ble etter komiteens innspill vanlig å bruke smale fraksjoner i omfylling. Som for eksempel 8-11, omtalt som "selvkomprimerende" pukk.
Andre har bemerket at begrepet "selvkomprimerende» er en selvmotsigelse, fordi pukk i så smale fraksjonerer er grunnleggende ustabil og ikke kan ta komprimering i det hele tatt.
I dag ser vi det ble spesifisert for høye kvalitetskrav den gangen. Vi vet også at naturgrus og knust stein er en begrenset ressurs vi ikke kan sløse med. Det forventes derfor økt fokus på bærekraft og miljø. Høyverdige masser må reserveres til høyverdige formål.
Det vil si som tilslag til betong og asfalt, eller som omfylling rundt store fleksible kulverter og rør der styrken i massene er avgjørende for bærekapasiteten.
Soneinndelt omfylling
I de tilfellene der vi må bruke høyverdige masser til omfyllingsformål på grunn av nevnte bærekapasitet må vi være mest mulig bevisst, og ikke bruke mer enn nødvendig.
Her er det fornuftig å se på en inndeling av omfyllingmassene i flere soner. I nærsonen nærmest røret bruker vi den beste massen, mens det vil være tilstrekkelig å bruke andre og mindre høyverdige masser i den ytre sonen lenger unna røret.
Jan Vaslestad (t.h) sammen med Dan Sukuvara, på VA-dagene 2024. (Foto: Jørn Søderholm)
I 2020 leverte Inga Rise en masteroppgave ved NMBU, som peker på at VA-prosjekter sløser med høyverdig produsert pukk i store mengder til omfylling i rørgrøfter. Den masteroppgaven var et viktig arbeid, og belyser et av vår tids viktigste temaer i bransjen. (Linken under)
Les også: Vi sløser – fortsatt – mye pukk i rørgrøfter
Norsk Vann Rapport 261/2021 er også et viktig grunnlagsdokument, med to sentrale poenger:
- En gjennomgang av leverandørenes leggeanvisninger er viktig
- Muligheten å bruke stedlige masser som alternativ i omfylling bør vurderes
Skal vi gå tilbake til 60-tallet, legge rør rett i bakken og fylle rundt og over med hva enn vi har liggende av masser på grøftekant?
Velge rørmaterialer og riktige masser
Nei, naturligvis ikke.
Anleggs- og VA-bransjen har tilgang til kunnskap og teknologi som gjør det lettere enn noen gang å bygge VA-anlegg i god kvalitet. Nøkkelen ligger i å vurdere valg av rørmaterialer og å velge riktige masser til riktig formål.
Vi må skille mellom rørgrøfter i terreng uten laster og rørgrøfter i vei med store trafikklaster. To ulike bruksområder som stiller vidt forskjellige krav til styrken i omfyllingsmassene.
Å droppe korte fraksjoner i rørgrøfter, la 8-11 og 8-16 gå som tilslag i betong og asfalt og heller bruke lengre fraksjoner i omfylling i rørgrøfter er ikke bare et fromt ønske motivert av miljøhensyn.
Nylig forskning viser også at de korte fraksjonene ikke er nødvendig ut fra styrke.
En artikkel med tema kvalitet og styrke på omfyllingsmasser ble presentert på geoteknikkdagen i november 2023, og på Transportation Research Board i USA i januar 2024.
Artikkelen viser til en sammenstilling av storskala kompresjonsforsøk utført på pukk og grus. Forsøkene indikerer at det ikke er åpenbart at korte fraksjoner gir en høyere styrke i massene enn lange fraksjoner, gitt at massene er lagt ut og komprimert riktig.
For å si det enklere: Lange fraksjoner gir samme styrke i massene som korte fraksjoner.
Høyverdig 8-11 pukk. Dette bør ikke brukes i rørgrøft. (Foto: Jørn Søderholm)
Fullskala forsøk på Vannsenteret
Artikkelen er et samarbeidsprosjekt mellom Multiconsult, GeoAnlegg, NGI og NTNU. Hovedforfatter/prosjektleder er Dan Sukuvara fra Multiconsult. Han har jobbet med rør, kulverter og omfyllingsmasser på både bachelor- og masteroppgave ved NTNU, og i økende grad mot bærekraft og anleggsteknikk.
Jan Vaslestad og Dan Sukuvara på VA-dagene 2024. (Foto: Jørn Søderholm)
Resultater fra dette prosjektet kan brukes som bakgrunn for fullskalaforsøk med omfylling av fleksible og stive rør. Vannsenteret på Ås kan være et egnet sted til å utføre slike fullskalaforsøk.
I begynnelsen av april holdt jeg et innlegg om omfyllingsmasser på VA-dagene, arrangert av PAM Norge.
Les også: Skulle gjerne brukt mer PE i selvfall avløp, men...
Jeg er engasjert i et prosjekt i samarbeid med Basal, der vi blant annet ønsker å klarlegge hvilke forhold som må ligge til rette for å gjøre enkle vurderinger av bruk av lokale masser til omfylling i prosjekter, som vil gjøre det mulig å bruke lokale masser fremfor tilkjørt, høykvalitets pukk produsert på et knuseverk.
Målet er å redusere miljøbelastningen og bidra til en mere bærekraftig anleggsbransje.
Forsterkning av massene med bruk av jordarmering og geosynteter kan for eksempel gjøre det mer aktuelt å bruke stedlige masser Bruk av geosynteter kan redusere kostnadene og medføre et vesentlig mindre miljøfotavtrykk. Alle slike vurderinger må inn i bildet. Ikke minst nå som miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser.
Det er en vanskelig balansegang, dette. Det nye 30-prosentkravet til offentlige innkjøp gjør det ikke enklere.
Jeg vil oppfordre VA-prosjekter til i større grad å samarbeide med geoteknisk kompetanse i denne type vurderinger. De fleste konsulentselskaper har geoteknisk kompetanse, som kan jobbe godt i samspill med VA-kompetanse, fra prosjekteringsfasen til oppfølging i byggefasen.
