Det er mange dyktige fagfolk både i egne rekker og ute blant entreprenørene, men noen ganger kan det gå galt. I alle tilfeller handler det enten om kompetanse eller holdninger, og noen ganger også ispedd økonomi. Det er sjelden de beste løsningene er de rimeligste i anleggsprosessen.
Jobben som kvalitetsleder betyr kvalitetssikring av alle VA-anlegg i grøft i Kristiansand kommune, både de som utføres i egenregi og anlegg som vi skal overta eieransvaret for. Jeg lærte en viktig lekse fra en leder fra forsvaret som holdt foredrag for oss i ingeniørvesenet. Formelen var enkel: Ta det du kan og multipliser med det du vil. Det er lik det du får til.
På en skala fra 0 til 10 kan vi foreta et lite regnestykke. Har du 0 på det du kan og 10 på vilje så blir sluttsummen 0. Har du 10 på kunnskap og 0 på vilje blir også resultatet 0. Alle i bransjen ligger et sted på denne skalaen.
ADK-kurset er en god grunnmur
For noen år siden forsto jeg at det var mangler både på kunnskap og holdninger i vår egen anleggsavdeling og som kvalitetsleder var det viktig for meg å bidra til kvalitetsheving også internt i egen organisasjon. God kompetanse og positive holdninger munner ut i yrkesstolthet, og det er der nøkkelen ligger.
Jeg heier gjerne på ADK-ordningen. ADK-kurset er en grunnopplæring, men kvalifiserer ikke til å løse alle utfordringer i grøfta. Jeg vil kalle det et godt fundament der man kan bygge videre på egen kompetanse. Da får vi noen svært gode fagarbeidere, men også noen som aldri blir vinnere. Det vil alltid være forskjeller. Fagarbeideren må gjerne ha ufaglærte med seg i arbeidslaget, men det er viktig at fagarbeideren med ADK-beviset er fysisk til stede når det legges rør.
Les også: Hva kan VA-bransjen lære av oljeindustrien?
Interne kurs i kommunen
For å bygge kompetanse og yrkesstolthet tok jeg selv initiativ til lokale kurs med relevante temaer for egne medarbeidere i etaten. Jeg mener dette er en god investering, og langt rimeligere enn å sende folk på tredagers kurs med kursavgift, reise- og oppholdskostnader i tillegg til lønnskostnader.
De fleste kursene hos oss gikk over en drøy halv dag, der medarbeiderne ble tatt ut av produksjonen og satt på skolebenken. Dette ble godt mottatt av kursdeltakerne. Her ble det bygget både kunnskap og holdninger og mange av disse temadagene blir gjentatt i form av foredrag på fagtreff rundt om i landet.
Gode holdninger skaper resultater
Jeg vil oppfordre andre kommuner til å jobbe med kombinasjonen kompetanseheving og holdninger i hverdagen. Gode holdninger skaper resultater. Negative holdninger ødelegger ikke bare miljøet, men tar også knekken på produktiviteten.
God kvalitet vil gjenspeile seg i forlenget levetid på våre anlegg og positive holdninger skaper et godt arbeidsmiljø og økt produktivitet. Vi må slutte å si at «holder det i min tid så er det bra nok». Hos oss er det et forbudt utsagn. Vår jobb er å bygge i et hundreårs perspektiv. Vi når aldri dette målet dersom vi ikke fokuserer på kompetansebygging og positive holdninger til jobben. Jeg er opptatt av at vi skal bygge en kvalitetskultur i Kristiansand.
Disse rørene i Kristiansand sentrum blir nå erstattet etter drøyt 40 års levetid.
Så er det et faktum at alt for mange av våre anlegg ikke vil nå målet om å vare i 100 år. Da jeg begynte i bransjen så vi det meste i et 50 års perspektiv. Dessverre ble det satt et designpunkt på 50 år på termoplast-rør, altså PVC, PP og PE-rør. Noen forveksler designpunkt med levetid. Det er to forskjellige ting. Når rør testes ut fra 20 grader og en bestemt spenning skal dette holde i 50 år. Når rør legges i bakken vil rørene gjerne ligge i 10 grader, og som en tommelfingerregel dobles da levetiden fra 50 til 100 år. Designfaktoren / sikkerhetsfaktoren legger også inn noe å gå på.
Holdninger og økonomi
Skal det bygges en sunn bedriftskultur er det viktig at alle medarbeidere involveres. I vårt tilfelle fra fagarbeideren i grøfta til ingeniøren på kontoret. Alle må være bevisst på at de må gjøre jobben riktig første gang, fordi det er avgjørende for anleggets levetid og kommunens økonomi på kort- og ikke minst lang sikt.
Det betyr også at vi må heve statusen til de som jobber ute på anleggene. Vi må løfte fagarbeiderne opp av grøfta i overført betydning. Det har vi gjort lokalt ved å heve kompetansen, men dessverre er det ikke samsvar mellom lønn og ansvar. Fagarbeiderne utfører en samfunnskritisk oppgave og det er viktig for oss som ledningseier å beholde kompetansen. Dessverre har det vært vanskelig å heve lønnsnivået og statusen til fagarbeiderne, men jeg konstaterer at det er et langt lerret å bleke. Lønna gjenspeiler, enten vi innrømmer det eller ikke, hvilken status den enkelte medarbeider har i kommunen. Kanskje har likhetsprinsippet vært et hinder for å skape en enda sterkere yrkesstolthet?
Les også: Tar i bruk de beste råmaterialene markedet har å tilby
Dersom vi skal makte å holde oss i nærheten av dagens vann og avløpsavgifter må vi sikre gode løsninger på våre anlegg. Vi vil ikke ha råd til å skifte ledningsstrekk eller kummer etter 40-50 år. Med dagens store etterslep vil det uansett være behov for en økning på det forholdsvis lave avgiftsnivået vi har hos oss i Kristiansand. Heldigvis har det skjedd en svært positiv utvikling i materialegenskaper innen betong, stål, støpejern og plast de siste årene. Det er viktig med tanke på å nå 100 års målet for nye anlegg.
Det er viktig at vi holder et høyt kvalitetsnivå på de materialene vi bruker under bakken.
En kvalitetsleder må balansere på en knivsegg der man verken skal opptre som politi eller unnlate å påpeke feil og mangler på en positiv måte, mener Dag Bruun Tobiassen.
Fra «politi» til rådgiver
Vi må fortsette å bygge en kultur der vi skriver avvik og varsler om feil. Ingen skal straffes for å ha begått en feil. I vår organisasjon har vi verdier som bygger på åpenhet, tillit, respekt, tydelighet og løsningsorientert.
I min jobb som kvalitetsleder er dette utrolig viktig, og jeg må balansere på en knivsegg der jeg verken skal opptre som politi eller unnlate å påpeke feil og mangler på en positiv måte. Da stillingen ble opprettet var det mange som så på meg nettopp som politi som kom for å kontrollere, og ikke alle satte pris på å se meg ute på anleggene. Dette har heldigvis endret seg ved at jeg i dag er blitt en rådgiver og støttespiller. En av mine viktige oppgaver er å gi råd som fører til at samme feil ikke blir gjentatt flere ganger. Nå får jeg telefoner der en medarbeider ber meg komme fordi det har skjedd et uhell og man ønsker hjelp til å løse utfordringen som er oppstått. Samtidig er det viktig å registrere et avvik slik at andre også lærer av feilen som er begått. Det er ikke et nederlag å registrere et avvik. Det store nederlaget er alle avvik som ikke blir beskrevet. Vi må lære av de feilene som blir begått, og vi får heller ikke nødvendig kompetanseoverføring om dette svikter.
Det morsomste i min jobb er når jeg får en telefon fra et anlegg der de etterlyser meg og ber meg komme en tur ut og se på jobben som er utført. Slike telefoner får jeg fra egne medarbeidere og fra eksterne entreprenører som har forstått at vi er på samme lag med samme mål, - nemlig å bygge gode anlegg med 100 års levetid. Da blir vi en ressurs for hverandre og ingen trussel.
Fagarbeiderne utfører en samfunnskritisk oppgave og det er viktig for ledningseierne å beholde kompetansen. Det har vist seg vanskelig å heve lønnsnivået og statusen til fagarbeiderne.
Kvalitetsleder-stilling betaler seg
Jeg vil varmt anbefale alle VA-etater å opprette stilling som kvalitetsleder. Det er en stilling som raskt betaler seg. Det handler i svært stor grad også om kompetanseoverføring. Det er en tragedie for enhver organisasjon dersom medarbeidere ikke deler erfaringer, inklusiv tabber, med hverandre. På sikt vil organisasjonen bli sterkere.
Under Hallingtreff 2020 trakk jeg fram at mange kommuner har sine egne kjepphester. Jeg håpet at den nye Norsk Vannstandard skal bli et bidrag til mindre forskjeller over kommunegrensene.
.jpg)
