Fremmedvann tar opp mye kapasitet i avløpsnett og renseanlegg. Når det regner har Porsgrunn kommune opptil 40 ganger så mye vann i avløpsnettet som de skulle hatt. Kommunen jakter systematisk på dette fremmedvannet, med enkle metoder satt i system. Et av de viktigste verktøyene har du like ved deg akkurat nå. Avdelingsleder vann og avløp John André Nordhus orienterer.
Kloakkrenseanlegg har som oppgave å rense kloakk.
Ledningsnettets oppgave er å lede kloakken frem til renseanleggene.
Dessverre tar nedbørsvann opp mye av plassen til kloakken. Når det regner i Porsgrunn kommune har vi opp mot 40 ganger så mye vann som vi skulle hatt. Vi er derfor på jakt etter fremmedvannet.
Vi mener løsningen ofte kan være enkle metoder satt i system, med verktøy vi allerede har.
Nedbør fortynner avløpsvann
Vår utfordring: Et renseanlegg og avløpsnett er dimensjonert for å tåle mer avløpsvann enn teoretisk mengde, men ikke for å ta imot 40 ganger så mye som det skulle hatt.
For tynt avløpsvann fører til dårlig rensegrad i renseanlegget, men det er umulig å rense vann som ikke kommer frem. Det hadde vært svært kostbart, og i praksis så godt som umulig, å etablere ledninger, pumper og renseanlegg som kan frakte alt nedbørsvann i alle nedbørshendelser.
Regnvær fyller avløpsnettet med mer vann enn renseanlegget (over) er dimensjonert for. Derfor er Porsgrunn kommune på jakt etter fremmedvannet. John André Nordhus leder jakten.
En forutsetning for et fungerende avløpsnett og renseanlegg for kloakk er derfor separering av overvann (nedbørsvann) og spillvann (kloakk). Vi kan se på separering som kildesortering av vann, akkurat som vi kildesorterer søppel hjemme hos hver enkelt.
Les også: Slik kutter Askøy kommune fremmedvann uten å grave
Problemet er at både kommunen og de private har manglende separering. Historisk har det vært planlagt for én felles ledning i det vi kaller Avløp Felles (AF).
Både privat og kommunalt nett har store mengder innlekk. Ledningsnett planlegges for 100 års levetid, eller mer, men vi har ikke tid til å vente så lenge med å nå rensekravene satt i utslippstillatelsen.
I utslippstillatelsen fra 2021 har vi fått bare 7 år på å gjøre ca. 40 års jobb. Derfor handler fremmedvannsjakt om å finne de stedene som gir størst resultater på kortest mulig tid, og til en kostnad som innbyggerne kan håndtere.
Jakt på fremmedvannet
Vi kunne inspisert hele ledningsnettet nøye, men fremmedvannsjakt er svært avhengig av godt letevær.
Vi kunne instrumentert opp hele nettet, men det koster for mye.
Rørinspeksjonsteamet er alltid ute på inspeksjon i godt letevær. Grovsøk med Porsgrunn kommunes egenutviklede mobilkamerametode gir Olav Tresland og kollegaene et godt grunnlag for å avgjøre hvor de skal lete. (Foto: Jørn Søderholm)
Kamerainspeksjon (over) avdekker innlekk av fremmedvann i påkoblingen av en stikkledning. Den må repareres.
Olav Tresland merker stikkledningen på bakken.
For å gi pålegg er vi avhengig av å påvise fremmedvann i ledningene fra hvert enkelt hus. Vi har derfor laget en strategi med grovsøk og finsøk. Grovsøkets oppgave er å dekke hele byen for å finne hvor vi skal investere tid og ressurser med dyrere og mer tidkrevende finsøk. Vi har mange søkemetoder med forskjellige styrker og svakheter som tilpasses situasjonen på de ulike stedene.
Les også: Fortviler over feil på nye VA-anlegg
Her er er en beskrivelse av hvordan vi jobber:
Konsentrasjonsmåling: Først deler vi byen i større områder, og måler konsentrasjonen av fosfor og organisk stoff. Prøvene tas i sumpene på utvalgte kloakkpumpestasjoner 24 ganger i året.
Vi antar at ferdig kildesortert kloakk skal ha en fosforkonsentrasjon på 10-12mg fosfor pr liter.
Hvis konsentrasjonen er halvert kan vi anta at vi har 1 del fremmedvann og 1 del kloakk.
Er konsentrasjonen ¼ kan vi anta at vi har 3 deler fremmedvann og 1 del kloakk osv.
Slik vet vi hvor i byen problemet sannsynligvis er størst.
Overløp og mengder: Nå kan vi se på trendene på pumpestasjonene og overløpene ute på nettet. Har vi mye overløp og større avløpsmengder enn forventet er problemet sannsynligvis der.
Kumfilming: Vi lager planer i bestillingsmodulen i Gemini Portal +. Når vi har godt søkevær sender vi ut 20 vanlige menn og kvinner med et helt vanlig mobilkamera for å:
- åpne kumlokk
- filme bunn kum 5 sekunder med mobilen
- laste filmen opp i Portal
- legge på lokket
Når alle er ferdige å filme analyserer vi opptakene på kontoret:
Hvor mye vann ser vi?
Hvor mange hus er koblet til?
Vil det være lett å fikse problemet?
Basert på dette prioriterer vi fra 1 til 10, og kommer med forslag til tiltak. Tiltak kan være eksempelvis videre kumfilming, tetting av kum og kamerainspeksjon av strekk mellom to kummer.
Med 20 personer dekker vi 250 kummer på et par timer, og i likt værforhold. Områdene er valgt på bakgrunn av mistanke vi har fra konsentrasjonsmåling, mengder og overløpsdrift målt i kloakkpumpene, og lokal kunnskap. Det er vanskelig å anslå nøyaktig antall liter i hver kum, men siden vi er så mange plasser samtidig får vi et sammenlikningsgrunnlag som gir oss finoppløst kunnskap i store deler av byen.
Rørinspeksjon: Kamerainspeksjon er nøyaktig, men tidkrevende. Våre to kameratraktorer er alltid i ledningsnettet når det er godt søkevær.
Metodene over sørger for at kameratraktorene alltid søker på steder med stor sannsynlighet for funn. Hovedoppgavene deres er å finne kommunale strekk og private stikkledninger hvor det lekker inn mye fremmedvann.
Jeg hadde gleden av å orientere litt om dette på Hallingtreff 2025 i januar. Der ble også denne videoreportasjen vist:
(Videoreportasje: Jørn Søderholm)
Les også:" Vannbransjens slektstreff" – slik var Hallingtreff 2025
Tiltak mot fremmedvann
Det er lite effekt av å finne fremmedvann om vi ikke gjør noe med det. Det er viktig å gjennomføre kostnadseffektive tiltak slik at vi får utbedret så mye som mulig for pengene vi har, med minst mulig påvirkning for innbyggerne.
Hva vi gjør avhenger av hva vi finner og ledningsnettets tilstand. Hovedsakelig kan vi dele inn i:
Pålegg til private: Hvis fremmedvannet kommer fra en privat stikkledning, dokumenterer vi funn med kamerainspeksjon i det kommunale nettet. Deretter sender vi ut pålegg om utbedring. Det er viktig at vi følger opp at utførte tiltak får forventet effekt.
Les også: Sarpsborg bygger vann og avløp for fremtiden - slik krysser de Glomma
Driftstiltak på nettet: Noen ganger kan det være nok med punktreparasjoner, slik som å reparere kummer som lekker. Hvis ledninger er dårlige, er strømpekjøring veldig effektivt. Erfaringsmessig koster en strømpe kun 10 prosent av et graveprosjekt.
Kommunale renoveringsprosjekt: Vi prioriterer og planlegger alle prosjektene i aktivitetsplanen. Aktivitetsplanen er tilgjengelig for alle ansatte i en visuell Power BI-rapport. Med kart, tidsplaner, klar ansvarsfordeling og økonomioppfølging sørger vi for at tiltakene blir gjennomført med rett kvalitet og tempo.
Vi har gode erfaringer med No-Dig. Styrt boring, enkeltblokking, dobbelblokking, inntrekking osv. kan redusere kost, miljøpåvirkning og ulempe for innbyggere vesentlig.
Resultater av jakten på fremmedvann
Det er viktig å følge opp at gjennomførte tiltak har ønsket effekt. Vi bruker blant annet mengdemålere, nye runder med kumfilming og kamerainspeksjon for å kontrollere områdene etter tiltak.
Et veldig effektivt tiltak i kommunale prosjekter er å separere ledningene ut av veggrunn og sette ned stake-/spylegrener til hvert hus. Da blir det enkelt å se hvor feilene ikke er rettet.
Kommunalteknikk har etablert et godt samarbeid med politiske beslutningstakere, med jevnlige orienteringer og tilstedeværelse i utvalgsmøter og bystyremøter. Dette har bidratt til å skape forståelse for utfordringene og sikre nødvendige ressurser til arbeidet.
Vi har for eksempel laget en plan for bærekraftig utskiftning av avløpsnettet, og vi kan også dokumentere resultater i eksempelvis rapportering til Statsforvalteren.
Data samles inn og visualiseres i Power BI.
Konklusjon
Porsgrunn kommune er sertifisert etter ISO 9001. Vi er derfor svært opptatt av en rød tråd fra problemstilling til utførelse og evaluering. Vi har fokus på at alle forstår hva vi skal gjøre og hvorfor.
Ofte kan billige tiltak være de beste om det organiseres godt, og med billige undersøkelser kan vi måle flere steder og få bedre oversikt.
Antallet målinger kan ofte trumfe kvalitet, spesielt i grovsøksfasen. Usikre målinger kan kompenseres med flere målemetoder. Gjør det enkelt, men systematisk, gjennomfør effektive tiltak og kontrollér at tiltakene har ønsket effekt.
