Asker og Frogn legger ned gamle renseanlegg og bygger felles overføring til VEAS. Resultatet er renere Oslofjord, lavere kostnader og et robust avløpssystem. Med over 20 kilometer PE-sjøledning fra Hallingplast er VA-prosjektet et av de største i sitt slag. Her sveises den første skjøten i ledningen.
Tekst og foto: Jørn Søderholm
På riggplassen ved Skogsborg på Hurum er entreprenør Telemark Seaworx allerede i gang. Lange lengder med PE-rør sveises sammen, og innen våren skal 12 kilometer sjøledning ligge klar i fjorden.
Ovenfra ser vi hvor den nye avløpsledningen fra Skogsborg skal legges i fjorden innover mot Slemmestad der VEAS ligger, og utover fjorden mot Drøbak og Skiphelle.
Pumpestasjonen bygges i forgrunnen (gul). Derfra skal det legges 12 km DN500 sjøledning innover Oslofjorden til VEAS (rød pil) og en like lang DN450 til Frogn (blå pil). Bildet er tatt 16. september 2025.(Foto: Jørn Søderholm)
Her skal det bygges en ny Skogsborg pumpestasjon, et nøkkelpunkt i infrastrukturen som blir viktig for å gi nytt liv til Oslofjorden.
Dette er begynnelsen på et relativt stort VA-prosjekt i regionen, men som kunne vært veldig mye omfattende og mer kostbart om ikke to kommuner hadde inngått et smart samarbeid. For både Asker og Frogn kommuner er prosjektet et direkte svar på EUs avløpsdirektiv og Statsforvalterens pålegg om å fjerne nitrogen fra avløpsvannet.
Derfor legges gamle renseanlegg ned
Åros renseanlegg har lenge hatt både kapasitetsproblemer og manglende nitrogenrensing. Skiphelle renseanlegg i Frogn står i samme situasjon. Å oppgradere små enkeltanlegg ville blitt svært kostbart.
Her løftes de første lengdene av landdelen av DN500-ledningen som skal gå fra Skogsborg til VEAS. Arbeidet utføres av Telemark Seaworx som HE. (Foto: Jørn Søderholm)
– Frogn er en liten kommune, vi har ikke ressurser til å bygge og drifte et fullskala nitrogenrenseanlegg selv. Derfor er samarbeidet med Asker og løsningen med VEAS helt avgjørende. Innbyggerne våre slipper en regning som ellers ville blitt mange ganger høyere, sier Abdifatah Awil, prosjektleder i Frogn kommune.
Les også: Fem strategier for kommuner som vil takle investeringsflommen - tips fra Norsk Vann
For Asker er svaret det samme: En robust overføringsløsning til VEAS er både billigere og mer fremtidsrettet enn å oppgradere Åros renseanlegg.
Stafetten mot VEAS
Prosjektet
er bygget opp som en stafett, der ulike deler av systemet skal realiseres og kobles på i riktig rekkefølge.
- Asker starter: Ny pumpestasjon ved dagens Åros renseanlegg, en ny på Øra og et samlingspunkt på Skogsborg. Herfra legges omtrent 12 km PE-sjøledning innover fjorden til VEAS i Slemmestad.
- Skogsborg blir knutepunkt: Pumpestasjonen på Skogsborg samler avløpsvannet og sørger for styring og drift. Det er også her Frogn – lenger ute i Oslofjorden – skal koble seg på senere.
- Frogn kobler seg på: Skiphelle renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Derfra legges en 550 meter lang landledning ned til fjorden og ca. 12 km PE-sjøledning innover fjorden til Skogsborg. Først når Asker-delen er ferdig og stabil, kan Frogns avløp kobles på.
Kart med de to ledningene. (Illustrasjon: Asker kommune)
Tidslinjen er klar:
- 2025–26: Asker bygger sjøledning Skogsborg–VEAS. Arbeidet startet i september 2025.
- 2026–27: Skogsborg pumpestasjon bygges, ferdig sommer/høst 27.
- Sommer/høst 2027: Fire måneders testperiode med gradvis innfasing.
- Etter 2027: Frogn kobles på fra Skiphelle.
Gjermund Deggerdal, Asker kommune.
– Vi har dimensjonert og organisert hele systemet fra bunnen av, med mulighet til å styre pumper og ventiler i samspill. Det gir oss fleksibilitet og en robust drift over tid, sier Gjermund Deggerdal, prosjektleder i Asker kommune.
PE fra Hallingplast – hjertet i prosjektet
Begge sjøledningene bygges i polyetylen (PE), der den første delen fra Skogsborg til VEAS høsten 2025 blir bygget med rør fra Hallingplast. PE-materialet gir fleksibilitet ved legging i sjø, høy robusthet og lang levetid.
Ledningen legges som konvensjonell sjøledning med utvendige lodd. Dimensjonene er DN500 fra Skogsborg til VEAS og DN450 fra Skiphelle til Skogsborg. Samlet blir dette et langt strekk i norsk sammenheng.
Andrei Lucan i Telemark Seaworx gjør klar til den første sveisen på 500-ledningen fra Skogsborg pumpestasjon til VEAS. Med 12 kilometer sjøledning er det mange sveiser som venter. (Foto: Jørn Søderholm)
Valget av SDR-klasse har vært en viktig del av prosjekteringen på begge sider av fjorden, der SDR 17 er valgt etter en helhetsvurdering av miljø, sikkerhet og hydrauliske behov.
– De fleste sjøledninger i Norge ligger i området SDR 11 til 17. Vi landet på at en DN500 SDR 17-ledning tilfredsstiller våre hydrauliske behov, og at risikobildet var akseptabelt. Traséen ligger utenfor farled og trålesoner og har minimale svevpartier. Samtidig betyr valget mindre materialbruk, med flere hundre tonn plast og betong spart. Det gir en tydelig miljøgevinst, sier Gjermund Deggerdal.
Også på Frogns delprosjekt fra Skiphelle til Skogsborg er valget falt på SDR 17.
– Etter grundige tekniske vurderinger og drøftinger med våre konsulenter, har vi konkludert med at en SDR 17 er tilstrekkelig for dette formålet. Valget gir betydelige kostnadsbesparelser sammenlignet med et tykkere rør som SDR 11, samtidig som alle krav til styrke og funksjonalitet oppfylles, sier Abdifatah Awil.
Les også: Sarpsborg bygger vann og avløp for fremtiden
– Vi har dimensjonert for framtidig behov i 2075. Lange trykkledninger krever store vannmengder for å håndtere gass og til spyle- og pluggkjøring. Valget stod mellom å bygge lite nå og måtte legge ny ledning senere, eller å bygge litt større med en gang, sier Deggerdal.
En viktig del av bakgrunnen for dimensjoneringen er framtidig utbygging på Storsand. Området er regulert for vekst, og avløpssystemet er planlagt for å håndtere økt belastning.
– Vi måtte ta høyde for framtidens behov. Storsand er regulert for utvikling, og det gir oss mer vann i systemet. Når vi først bygger et overføringssystem av denne størrelsen, må vi tenke på hvordan det fungerer både i dag og om femti år, sier Deggerdal.
Drift og fremmedvann
Lange trykkledninger krever store vannmengder for å spyle ut luft, unngå H₂S-gass og gjennomføre pluggkjøring. Derfor beholdes eksisterende bassenger på Skiphelle som fordrøyningsmagasiner.
Ledningen bygges med DN450 fra Frogn til Skogsborg pumpestasjon, og DN500 derfra til VEAS. (Foto: Jørn Søderholm)
– Vi hadde ikke kunnet hatt et så godt system uten disse bassengene. De gir oss vannvolumene vi trenger for å rengjøre og drifte ledningene jevnlig, sier Deggerdal.
Både Asker og Frogn sliter med innlekking av fremmedvann på nettet. I en oppstartsfase kan dette faktisk være positivt fordi det gir vannføring som trengs til driften, men på sikt er målet å redusere mengden.
– Det er dyrt og lite fornuftig å sende overvann til VEAS. Vi har allerede prosjekter i gang for å separere overvann, sier Awil.
Samarbeid på tvers
Prosjektet kunne ikke latt seg realisere uten et tett samarbeid mellom Asker og Frogn.
– Vi har delt eierskap 50/50 på hovedledningen fra Skogsborg til VEAS. Strekningen Skiphelle–Skogsborg er 85% Frogn og 15% Asker, fordi Asker skal koble på Storsand og Slottet. Samarbeidet har fungert svært godt – rask dialog, felles mål og god personlig kjemi, sier Awil.
Gjermund Deggerdal innrømmer at han var skeptisk til interkommunalt samarbeid, men har blitt positivt overrasket:
– Jeg var egentlig skeptisk, men det har fungert veldig bra. Raske avklaringer, god kommunikasjon, gode avtaler og felles mål har gjort dette mulig. Det viser at interkommunalt samarbeid kan fungere i praksis, sier han.
Les også: Kommunen som jakter fremmedvann med mobilkamera
– Jeg har aldri jobbet så tett med en nabokommune før, men dette har fungert kjempebra. Vi har felles møter, vi ringer hverandre, og vi har alltid hatt samme mål. Når man deler på investeringer og drift på denne måten, blir løsningen billigere for begge og bedre for fjorden, sier Awil.
Samarbeidet mellom Asker og Frogn kom på plass midt i forprosjektfasen. Da hadde Asker allerede startet arbeidet, mens Frogn sto overfor de samme utfordringene på Skiphelle.
– Den felles løsningen var et resultat av godt samarbeid og god kommunikasjon mellom aktørene i prosjektet. Sammen så vi muligheten til å bygge ett helhetlig system i stedet for to parallelle, sier Gjermund Deggerdal.
Betydning for fjorden og folk flest
For både Asker og Frogn handler prosjektet om mer enn tekniske løsninger. Det handler om Oslofjorden og innbyggerne.
– For oss handler dette ikke bare om rør og pumper. Det handler om å ta vare på Oslofjorden. Både Asker og Frogn har fått pålegg fra Statsforvalteren om å redusere utslipp, og vi har et ansvar for å levere renere vann tilbake. For innbyggerne betyr det at fjorden blir tryggere å bade i og bruke, sier Abdifatah Awil.
– Jeg opplever også mye større forståelse og goodwill her enn i tradisjonelle VA-prosjekter. Folk skjønner at dette er viktig, sier Deggerdal.
Et forbilde for andre
Prosjektet er et konkret utslag av avløpsdirektivet og vil bidra til å nå målene om renere Oslofjord. Samtidig peker det ut en vei for andre kommuner som står i samme situasjon.
– Dette kan være en modell for hvordan kommuner kan samarbeide smart i stedet for å bygge små anlegg hver for seg, sier Deggerdal.
Fakta: Overføring Frogn-Åros–VEAS
- Byggherrer: Asker og Frogn kommuner
- Entreprenør: Telemark Seaworx AS
- Leverandør rør: Hallingplast AS
- Materialvalg: PE-sjøledninger med utvendige lodd
- Lengder: ca. 12 km (Åros-VEAS) + ca. 12 km (Frogn-Åros)
- Dimensjoner: DN500 Skogsborg–VEAS, DN450 Skiphelle–Skogsborg
- Effekt: Nedlegging av Åros og Frogn renseanlegg, renere Oslofjord og lavere kostnader
- Tidslinje:
- Oppstart sveising høst 2025
- Bygging pumpestasjon Skogsborg 2026–27
- Testkjøring: sommer/høst 2027 (fire måneders testperiode)
- Frist for ferdigstillelse: 31. desember 2027
