Læreplanen til ADK-opplæringen skal revideres, og siste høringsfrist var like før jul. MEF er fornøyd med ADK-ordningen, bortsett fra én ting. Den vil MEF helst bli kvitt. Finn N. Bangsund i MEF forteller hva det er – og hvorfor MEF vil ha det vekk.
ADK-ordningen er noe av det viktigste vi har i VA- og anleggsbransjen hva angår dokumentert kompetanse. ADK er en forkortelse for Anlegg drift og kontroll. Med fullt ADK 1-sertifikat kan man legge både hovedledninger og stikkledninger for vann og avløp i alle dimensjoner og alle tiltaksklasser.
Jeg går ut fra at du som leser dette er kjent med ADK-ordningen og vet hva det er. Men for sikkerhets skyld:
ADK-opplæringen gir kompetanse i praktisk utførelse ved etablering av vann- og avløpsanlegg. Kursdeltakere får grunnleggende kunnskap om montering av rør og armatur, ulike materialer og produkter, bruk av verktøy, etablering av grøft, nivellering og kontroll, HMS, standarder, aktuelle lover og forskrifter. Kandidatene må vise praktiske ferdigheter i rørlegging, kontroll og kvalitetssikring av anlegg.
Les også: Hvorfor trenger vi ADK?
ADK, praktisk kunnskap om grøft og ledning
ADK1 sertifikatet dokumenterer at innehaveren har grunnleggende kunnskaper om praktisk grøfte- og ledningsutførelse. Sertifikatet har en gyldighet på 6 år. Innehaveren må resertifisereres i forkant av denne utløpstiden for å beholde sertifikatet.
Rådet for ADK-sertifisering er i gang med en trinnvis prosess for å revidere læreplan for ADK1 resertifisering, der målet er å øke læringsutbyttet av resertifiseringskursene.
Finn N. Bangsund, her på Arctic Entrepreneur 2025. (Foto: Runar F. Daler, Anleggsmaskinen)
Vi i MEF mener det læringsutbyttet er så magert at hele resertifiseringen burde vært skrotet. Her har jeg fått anledning til å forklare hvorfor.
MEF har over 2440 medlemsbedrifter. Om lag 61 prosent av disse utfører VA-prosjekter.
Jeg har i mange år jobbet i MEF, tett på fagområdet VA. Jeg har nå en rolle som leder for næringspolitikk og kompetanse, og det er i kraft av denne rollen jeg har hatt ansvar for å formulere MEF svar på høringen om den nye læreplanen til ADK-ordningen.
Les også: ADK-rørleggerens erfaringer med sveisetandarden NS-INSTA 2072
ADK er viktig
Først og fremst: ADK-ordningen er viktig! Det er viktig for vår bransje å ha en sertifiseringsordning som sikrer at innehaveren av sertifikatet har kunnskaper og ferdigheter som trengs til det praktiske arbeidet med rør i grøft og at kommunene stiller krav om at utførende har denne kompetansen på anlegget.
MEF har sammen med partene i arbeidslivet tatt initiativ å utvikle en offentlig anleggsrørleggerutdanning med bred kompetanse og som møter entreprenørenes behov for kompetanse innen dette faget. ADK1-sertifiseringen har vært viktig og tjent oss godt i mange år, men har ikke vært tilstrekkelig. ADK1-utdanningen er på 105 timer, mens anleggsrørleggerutdanningen er på 4 år. Det forteller en del.
Vi trenger likevel ADK1 fremover som vil være en viktig vei for mange anleggsrørleggere inn i faget.
Vi støtter ADK1-sertifiseringen. Resertifiseringen mener vi derimot er helt unødvendig, unødig byråkrati og et opplegg som koster bedriftene mye penger uten å gi noe igjen i form av kompetanse.
Våre medlemmer entreprenørbedriftene er unisone i sine tilbakemeldinger:
- Ingen eller fint lite nytte av resertifiseringskurs
- Det koster mye penger å sende folk på resertifiseringskurs
- Resertifisering gir i praksis ingen kompetanseløft
Les også: Endelig er anleggsrørleggerfaget her
Husk også at kravet om resertifisering kun gjelder de som tok ADK1-sertifisering i 2008 og senere. De som tok sertifikatet før det har fått det for evig. Det er ingenting som tilsier at de med sertifikat utstedt etter 2008 er dårligere fagfolk, og vi har til gode å se tall eller andre fakta som dokumenterer mindre feil utført av folk med sertifikat utstedt (og resertifisert) etter 2008.
Bortkastet kostnad
ADK1 er i stor grad et teoretisk kurs, på et område med mye praktisk arbeid og kunnskap gjennom erfaring. Spesielt små bedrifter ute i distriktene opplever det som bortkastede penger å sende folk på kurs. Ofte kommer medarbeiderne tilbake fra kurs med mer irritasjon og frustrasjon enn kompetanseløft. Vi i MEF stiller spørsmål ved om dette er riktig.
Et eksempel: En entreprenør i Alta må sende medarbeidere på resertifiseringskurs i Tromsø. Det koster 6 000 kroner bare i reise og overnatting, i tillegg til tapt inntjening de dagene medarbeiderne ikke er på jobb. For bedriften og medarbeideren er resertifiseringen en ren formalitet uten noe reellt kompetanseløft. Da svir den kostnaden ekstra sterkt.
ADK1-kurs. Personer eller foretak på bildet er ikke omtalt i artikkelen. (Foto: Otto Waale)
Vi i MEF vet at de fleste medlemmene vil bli kvitt resertifiseringen. Vi har ikke mottatt ett eneste innspill fra et medlem med motsatt syn.
Anleggsbransjen opplever en kraftig byråkratisering, med regler fra både statlig og kommunalt hold som øker voldsomt. Det kan brekke ryggen på små og mellomstore bedrifter. ADK resertifisering føyer seg inn i dette, og oppleves som et privat og unødig byråkrati.
I forslaget til ny læreplan er resertifiseringen redusert fra to dager til én. Det er en i og for seg positiv nyhet i læreplanen. En annen nyhet er at deltakerne på resertifisering skal oppdateres på hva som er nytt i regelverk, produkter og systemer i praktisk vann og avløp. Intensjonen er god men vi tviler sterkt på om lærestedene har et apparat til å oppdatere innen alt dette.
Når vi spør Norsk Vann om hva innholdet i denne nyhetsoppdateringen skal være, så får vi til svar at “...det er opp til lærestedene”. Det er en stor byrde å legge på lærestedene. Å være så oppdatert på regelverk, produkter og systemer krever en stor kontaktflate og stor kunnskap.
Kursdeltakere har større kompetanse enn instruktører
Husk bare at vi her snakker om fagfolk som jobber på dette feltet til daglig. MEFs medlemmer melder om at deres medarbeidere på resertifiseringskurs ofte opplever å ha større kompetanse enn instruktørene.
Dette skyldes at deltagerne på resertifiseringskurs er erfarne anleggsrørleggere som jobber med dette daglig, mens kursholderne ikke har oppdatert erfaring fra anleggsrørlegging. Et annet dilemma at de som tar sertifiseringskurset må gjennomgå en skriftlig teoriprøve i et fag som er praktisk.
Vi ser ingenting i den nye læreplanen eller i signalene fra Norsk Vann om hvordan disse under den nye læreplanen skal tilby deltakerne en reell oppdatering.
Våre medlemmer sitter i dette til daglig. De vet at den beste oppdatering innen anleggsrørleggerfaget oppnår anleggsrørleggerne allerede i dag når de gjennomfører VA-prosjekter i praksis.
Daglig erfaring er den aller beste erfaringsplattformen.
Bør prioritere grunnleggende ADK-opplæring
MEFs medlemmer – entreprenører som jobber med VA-prosjekter – ser liten nytte i å måtte betale for resertifiseringskurs og ta ut ansatte fra produksjon når det ikke gir læringsutbytte. Dette er en betydelig kostnad for medlemmene som de ikke ønsker å betale for. I stedet mener vi man ville oppnå mye mer ved å heller styrke det grunnleggende ADK1-kurset. Lærestedene bør konsentrere seg om det som de kan best: Å gi opplæring i grunnleggende anleggsrørlegging.
Igjen: Vi i MEF støtter ADK1. Vi vil gjerne ha det, fordi det er en fin vei inn i faget. I nye Vannstandard står det en anbefaling om at kommunene bør stille krav om at bedriftene har folk med ADK1 eller anleggrørleggerfaget på anlegget. Samtidig registrerer vi at flere erfarne fagfolk tar fagbrev som anleggsrørlegger, og at enda flere vurderer det. Det er et tydelig bevis på at vi trenger begge deler.
ADK-rådet er ansvarlig for læreplanen. Vi i MEF sitter i ADK-rådet. Vi har flere ganger forsøkt å ta opp spørsmålet om resertifisering. Her har vi dessverre talt for temmelig døve ører. Vi savner at Norsk Vann lytter til de som jobber med dette i praksis.
